INFERNO METAL FESTIVAL NORWAY reiser seg i morgen, men mørket har allerede senket seg over Tigerstaden denne onsdagskvelden. Oslo er erobret av de svartkledde, og i natt kalles åndene frem gjennom en nådeløs Tribute to Darkthrone på Parkteateret.
Darkthone spilte sin siste konsert i påsken 1996 under navnet «A Night of Unholy Black Metal». De spilte 4 låter og har ikke holdt konsert siden. I år var denne spesielle konserten på Parkteateret utsolgt. Tribute-bandet besto av medlemmer fra ulike black metalband og 4 vokalister tok eierskap til scenen og ga de fire kjente låtene nytt liv gjennom sine egne, personlige tolkninger. En flott opplevelse. -Kristin-
Torsdag
Endelig bryter Inferno Festival løs, og årets utgave åpner med tyngde og verdighet. 25 år har gått siden den første gnisten ble tent – et kvart århundre som nå feires i svartmetallens ånd.
Bandet 1914 har fått æren av å åpne ritualet på hovedscenen på Rockefeller. Alt ligger til rette for fire bekmørke døgn – i metallens og Satans navn.
1914
En etterlengtet konsert med bandet fra Ukraina som tidligere måtte avlyse et par ganger grunnet krigen i hjemlandet. Nå fikk de æren av å åpne festivalen på Rockefeller. De holder på første verdenskrig som tema og musikken er brutal og tung. Vokalisten leverte en beinhard appell midt i settet og fordømte Putins regime rett fra scenen. Bandet ga nylig ut albumet «Viribus Unitis» som er verdt å høre på. -Kristin-
FORSMÁN
Et av flere islandske band på festivalen kjørte løs på fullsatt John Dee. Islendingene er kjent for intense og rå fremføringer og denne konserten var intet unntak. Det var en fryd å høre denne atmosfæriske kraftpakken blandet med melodiøse undertoner. -Kristin-
SVARTTJERN
Det etablerte bandet går egne veier når de spiller old school black metal med en god blanding av punk og thrash. Med sin rå og hese vokal kombinert med provoserende, upolerte og teatralske opptreden er Hans Fyrste den perfekte frontmannen. Han står ikke stille på scenen og går all in foran engasjert publikum. Det er gøy å se på. Bra levert. -Kristin-
MYR
Nykommerene har rukket å gi ut et album; «Helvegen». Med inspirasjon fra band som Satyricon og Bathory har bandet et potensiale som det blir spennende å følge med på videre. Dessverre slet de med lydproblemer og fremføringen ble litt ujevn. -Kristin-
INCANTATION
Disse old-school gutta fra «over there» har holdt det gående i snart 40 år så de kan absolutt sine saker. Dessverre var de uheldige med starten og vokalisten ble så godt som uten lyd på første låt, men det ble fort glemt når låt 2 kom for da var det fult trøkk og vi ble tatt tilbake i tid, nærmere bestemt til 1992 når debut-skiva deres kom. Dette var litt av et fyrverkeri. -KC-
HULDER
For undertegnede var Hulder det bandet jeg har sett mest frem til. Mørke og mystiske Hulder fra Usa er et «one woman project» med Marliese Osborne i spissen. Hulder ga nylig ut det solide albumet «Verses in Oath» som anbefales på det sterkeste. Hun sto på scenen som en trollkvinne med langt hår og leverte et sterkt show hvor de skapte en uhyggelig, mørk og trolsk atmosfære. Growlen til Osborne passer perfekt til musikken. En genuin og spennende artist. Veldig bra levert. -Kristin-
TORMENTOR
Mange hadde sett frem til å se det legendariske bandet fra Ungarn med Attila i spissen. På 80-tallet ble han hentet inn for å gjøre vokalen i Mayhem og resten er historie. Attila er jo en stor personlighet med sin dramatiske fremføring og publikum lot seg rive med. Gøy å se det yngre publikumet hive seg inn i moshpitten. -Kristin-
CARNIVORE A.D
Fra all svart-metallen går vi over til trash metal. Medlemmene kommer fra Peter Steele Carnivore band som ga ut et par plater på 80 tallet. Publikum er helt med her, de synger med og et par moshpiter dukker også opp. -Kristin-
CULT OF LUNA
Svenskene er kjent for sin atmosfæriske post-metal og storslåtte konserter. En headliner som spiller prog-metal er litt overraskende, men her får vi en konsertopplevelse med et visuelt flott lysshow og omfattende bruk av scenerøyk. Hele opplevelsen av det tunge og mørke får god drahjelp fra begge trommisene som utfyller hverandre. Ble positivt overrasket og det var en flott avslutning på dag 1. -Kristin-
Cult of Luna fikk æren av å lukke den første av fire netter under årets Inferno Festival. Som et siste ekko runger tonene gjennom mørket idet portene til underverdenen glir opp og vi trer inn i langfredagens skygger.
Noen lar seg føre videre inn i natten, drevet av mørkets puls, mens andre trekker seg tilbake for å samle krefter. Tre døgn gjenstår, og vi vil igjen reise oss – sterkere, dypere forankret i mørket – når en ny dag med nye fristelser kaller.
Fredag
Mens vi venter på at dag to skal vekkes til live på Rockefeller, lar vi tiden blø ut i skyggene. Vi søker tilflukt i konferansens mørkere kroker, der ord og visjoner smelter sammen, og lar oss oppsluke av presentasjonen om Slagmaur.
Og mens vi venter på enda mørkere tider – åpningen av Rockefeller og dag to av Inferno Festival – søker vi ly på Crow Bar. Der lar vi oss rive med av Mío, mens vi vandrer blant kjente og ukjente sjeler, samlet i påskens metalliske rus.
MIO
Scenen på Crowbar var plassert rett innenfor inngangen og det var tettpakket med folk da undertegnede kom inn midt i konserten. Jeg så Mio i fjor på Midgardsblot og likte energien og samspillet de har live. En fin kombinasjon av rock og folkemusikk og med teatralske Dionisia i spissen leverer bandet en rå og morsom konsertopplevelse. -Kristin-
Endelig gryr dag to av Inferno Festival på hovedscenen, og det er Funeral som får æren av å tenne flammen på Rockefeller denne langfredagen. Måtte den bli lang, nådeløs og gjennomsyret av mørke.
FUNERAL
Tung og seig doom-metal fra norske Funeral. Ble imponert over den sterke og atmosfæriske fremføreslen, og bruk av kontrabass var litt uvanlig, men den forsterket opplevelsen. Dystert, vakkert og bra gjennomført. -Kristin-
SOVEREIGN
God stemning på John Dee for å høre på thrash inspirert dødsmetal. Med fete riff og fengende soloer la jeg merke til at publikum satte pris på det energiske bandet. Noe tekniske problemer oppsto underveis, men det gikk seg til. -Kristin-
MÙR
Neste ut var det islandske bandet Múr, som for øvrig betyr vegg, og her snakker vi om et oppkommende band på metalscenen. De har fått svært positive tilbakemeldinger for sitt debutalbum i 2024. Vi får høre ekstreme og atmosfæriske riff som eksploderer i en knusende og progressiv død-metal. Vokalisten Kåri synger på islandsk og veksler mellom ren vokal og voldsom growl. Et meget lovende band som er verdt å følge med på. -Kristin-
NIHILVM
Relativt ungt polsk band med en albumutgivelse; «Ancient Cosmic Emanation». Polakkene gir oss full trøkk med voldsomme riff og en sterk vokal. Få har sett dem live ettersom de er et ubeskrevet blad live. -Kristin-
DER WEG EINER FREIHEIT
Dette var et band jeg aldri hadde hørt før. Mulig fordi dem er tyske og tyske band har aldri interessert meg så mye, for utenom Kreator da… Jeg hadde ingen forventninger, men det er det jeg liker med å se ukjente band, i alle fall ukjent for meg, nemlig at enkelte av disse spiller fletta av en og det gjorde disse gutta så til de grader. Fytt-i-katta for et band. En absolutt inner-tier og et band jeg skal følge mere med på. -KC-
MORAX
Enmanns prosjektet til Remi Morax er neste band ut. Vi får en liten pause fra de aller mørkeste riffene og toner det ned til old school heavy metal med inspirasjon til Merciful Fate og Black Sabbath. Debutalbumet «The Amulet» førte til at han ble Spellmann nominert i år. Det er nostalgisk stemning i salen. -Kristin-
THE KOVENANT
Det var fullpakket på Rockefeller for å se bandet som ble dannet på 90-tallet av Nagash og Blackheart. På trommer er ingen ringere enn Hellhammer fra Mayhem. Musikalsk er det vanskelig å definere sjangeren her og de beveger seg innom en slags symfonisk eller poppa metal med inspirasjon av eventyr-elementer. I bakgrunnen kjøres videoer og kordamen Sarah synger med ren bakgrunns-stemme, noe som gir et artig bidrag mot vokalistens growl. Sceneshowet veier litt opp imot musikken, men fenger ikke undertegnede helt. -Kristin-
GROZA
Ble positivt overrasket over kraften og intensiteten til det tyske svartmetallbandet. Publikum responderte umiddelbart og mange headbanget og ble revet med fra første låt. Bruk av masker eller hetter er litt off synes jeg men i dette tilfellet var det ganske kult og passet fint til hele settingen. En rå og fengende melodiøs black metal som falt i smak. -Kristin-
MAYHEM
Bandet har vært på en lengre 40 årsjubileumsturne og ga nylig ut albumet «Liturgy». Konserten var høydepunktet for mange og spenningen var stor. Attilas tilstedeværelse er karismatisk og nesten sjamanistisk der han står i stor munkekappe med krone på hodet og imponerer med sin stemmeprakt som går fra det umenneskelige til høye skrik. Det musikalske samspillet mellom Necrobutcher, Hellhammer, Teloch og Ghul er fundamentet som gjør Mayhems 40-årsjubileum så slagkraftig. De fremstår fortsatt som det mest skremmende bandet etter alle disse årene. Dette var imponerende. – Kristin-
Mayhem svikter aldri. Som en nådeløs kraft river de natten i filler og kroner den andre dagen av Inferno Festival med en verdig og brutal avslutning.
Lørdag
Alle gode ting er tre. Under en kald og nådeløs himmel våkner den tredje dagen til liv. Portene knirker i mørket idet Darvaza trer frem på Rockefeller, utvalgt til å åpne avgrunnen og slippe kreftene løs.
DARVAZA
Lørdagens første band ut er Darvaza, bestående av medlemmer fra både Norge og Italia. Rett på sak, ærlig old school black metal. Det svinger fint og stemningen er til å ta og føle på. Ett godt grunnlag er satt for dagen. -Atle-
ANGELL
Litt progressiv black/death er det vi får levert her i regi ANGELL fra Telemark. Dette er ett rimelig ferskt og ungt band som startet opp i 2025.Bra driv, fin lyd og dyktige musikere. Hjernen bak det hele viser seg å være en ung herremann med navn Angell Solberg Tveitan. Sønn til ingen ringere enn Vegard Sverre Tveitan, bedre kjent som Ihsahn (EMPEROR, THOU SHALL SUFFER). Følg med på ANGELL, det lover godt for fremtiden. -Atle-
WHOREDOM RIFE
Der skinnvest, bart og rullings er en tidløs, udødelig klassisk klesstil, kan de også lage musikk av god kvalitet. Whoredom Rife er ett godt eksempel på det. Rå, ondskapsfull og upolert black metal av ypperste klasse. «Den vrede makt» og «Cursing the storm to come» er absolutt de feteste låtene i kveldes sett for min del. Knallbra. -Atle-
HIEROPHANT
Mørkt, kaotisk, brutalt og mystisk er vel ord som kan beskrive dette bandet fra Italia. En særegen blanding av black/death/sludge metal. Her får ørevoksen kjørt seg sånn relativt brukbart. -Atle-
SAMAEL
Sveitserne har holdt det gående siden 1987, men det er for første gang jeg ser de live selv. Med en blanding av symfonier, elektronika og industrielt har de skapt seg sin egen vri av metalsjangeren. Det låter tight og fint live, men det som trekker ned er jo deres bruk av trommemaskin. Ellers en vel gjennomført konsert. -Atle-
BIZARREKULT
Et nytt og spennende band fra Oslo som allerede har rukket å gi ut 2 album. Det var en usedvanlig energisk vokalist som slapp seg løs til musikken og det var gøy å se på. For å prøve å beskrive musikken så hadde de svartmetal i bunn, men med et preg av post-metal. -Kristin-
KANONENFIEBER
Dumt at man sov i tysktimene på ungdomsskolen for det hadde man hatt brukt for her. Nytt bekjentskap for meg dette, men dette funker kule. Tidvis tunge riff som får salen til å riste, før det hele drar av gårde med blast beats og det hele. Se opp for Kanonenfieber. -Atle-
SADISTIC INTENT
På John Dee skulle vi få overvære ett av Californias lengstlevende death-metal band. Her snakker vi skikkelig old school death. Det var rått, brutalt og ærlig. Tre av kara har også vært innom Possessed ved en anledning, noe som tyder på at erfaringa skal det ikke stå på. Fet gig. -Atle-
Den tredje av fire dager synker nå ned i mørket. Denne lørdagskvelden er det Enslaved som får æren av å slukke de siste flammene og legge natten i deres grep.
Etter det trekker vi oss tilbake gjennom skyggene, bort fra larmen, for å samle krefter. Én dag gjenstår – før den store finalen.
ENSLAVED
Kveldens siste aktør trenger ingen presentasjon. Progressivt, tight og ett vanvittig driv i låtene. Lyden er særdeles god den også og publikum storkoser seg her på Rockefeller denne lørdagen. «Isa», «Homebound» og «Fenris» vil jeg trekke frem som personlige høydepunkter. Megabra. -Atle-
Søndag
…På den fjerde skal det skje. Den siste dagen har senket seg over Inferno Festival, og slutten hvisker allerede i skyggene. Likevel tennes flammen én siste gang.
Mork har fått æren av å åpne denne søndagen – og lede oss inn i det siste kapittelet.
MORK
Søndagens første band ut kjenner de fleste til her til lands. Vi snakker True Norwegian Black Metal slik det var ment. Kaldt, ondt og råskap hele veien. En god start på søndagens festival. -Atle-
ABHORRATION
Nå snakker vi. For meg nok ett nytt bekjentskap. Bandet fra Oslo spiller en rå type death metal som kan minne mye om det Morbid Angel gjorde i starten av sin karriere. Ærlig, rått og fett riffing utenkompromisser. Tøft. -Atle-
AUÐN
Island da, de slutter aldri å overraske. Auðn er ei intet unntak. De har holdt det gående siden 2010, men nok ett nytt bekjentskap for meg.Godt driv, atmosfærisk stemning og ett band som er i storslag gjør at denne dagen bare blir bedre og bedre. Sjekk de ut for de er vel vært en lytt. -Atle-
PERCHTA
Nok ett nytt bekjentskap. Denne gangen fra Tirol, Østerrike. Stilmessig vil jeg si at det er en blanding av folk,black metal av den atmosfæriske sorten. Tekstene er på en type Østerisk dialekt, så de skiller seg jo litt ut der. Artig med noe nytt. -Atle-
PRIMORDIAL
Black/folk/keltisk er vel en god beskrivelse av musikken til Irlands egne Primordial. Her får vi akkurat det vil ha. Rett på og ingen kompromisser. Ett velsmurt maskineri som ikke ser seg tilbake. Dagens foreløpige høydepunkt her på Inferno denne søndagen. -Atle-
NITE
Amerikanske Nite er nest ut med fengende heavy metal låter i god gammeldags stil. Umiddelbart likte jeg låta «Crow» som fortsatt surrer på Spotifyen min. Publikum satte pris på herlige gitarsoloer og fete riff. Kanskje festivalens mest dansbare konsert. -Kristin-
OLD MAN’S CHILD
Forventningene var store til dagens nest siste band oppe på Rockefeller. Hjertebarnet til Galder skuffer ikke og det låter kuler og krutt. Sånt liker vi. Symfonier, fet riffing og en vegg med trommer og bass som slår i brystkassa. Ett must å se live da dette er fett som fy. -Atle-
FIRESPAWN
Spent og gira var jeg idet Firespawn entret scenen.5 år har gått siden
Lars-Göran Petrov (RIP) ble revet bort. På vokal har bandet hentet inn Jörgen Sandström (ex-GRAVE, «Into The Grave», «You’ll Never See» og «Soulless» skivene). Han leverer sine saker meget godt. Her har vi karer som kan traktere sine instrumenter så det er ingenting å utsette på det heller. Knall stemning og en meget fin hyllest til L.G. Petrov som vi får servert her under årets festival. -Atle-
DEICIDE
Årets siste band under Inferno entrer scenen og festivalen går mot slutten. Så smått legendariske DEICIDE avslutter det hele med brask og bram. Det låter tight og fett som bare helvete. Personlige favoritter denne kvelden er «Lunatic of God’s Creation», «Dead by Dawn», «Scars of the Crucifix», «Satan Spawn (the Caco Daemon)» og «Sacrificial Suicide». En heidundranes aften og en knallbra festival er over. Vi ses igjen i 2027. -Atle-
Alt som tennes må en dag slukne. Inferno Festival 2026 er intet unntak. Nettene har brent, minnene har risset seg inn – og nå stilner det. Kvelden ble forseglet av Deicide, som la et siste lag av mørke over det hele. Stillheten som følger bærer allerede ekkoet av det som skal komme.
Nedtellingen til neste år har begynt og med det takker vi i helvete for denne gang og håper å se dere igjen neste år.
Kristin, Atle, Asmodeus og KC
INFERNO METAL FESTIVAL NORWAY se alza mañana, pero la oscuridad ya ha caído sobre Oslo, la “Ciudad Tigre”, este miércoles por la noche. Oslo ha sido conquistada por los de negro, y esta noche los espíritus son invocados a través de un implacable Tributo a Darkthrone en Parkteatret.
Darkthrone dio su último concierto en la Pascua de 1996 bajo el nombre “A Night of Unholy Black Metal.” Tocaron cuatro canciones y no han vuelto a actuar en directo desde entonces. Este año, este concierto especial en Parkteatret se agotó. La banda tributo estaba formada por miembros de varias bandas de black metal, y cuatro vocalistas tomaron el control del escenario y dieron nueva vida a las cuatro canciones conocidas mediante sus propias interpretaciones personales. Una gran experiencia.
-Kristin-
Jueves
Por fin se desata el Inferno Festival, y esta edición comienza con peso y dignidad. Han pasado 25 años desde que se encendió la primera chispa—un cuarto de siglo que ahora se celebra en el espíritu del black metal.
La banda 1914 ha recibido el honor de abrir el ritual en el escenario principal de Rockefeller. Todo está preparado para cuatro días completamente oscuros—en nombre del metal y de Satán.
1914
Un concierto muy esperado con la banda de Ucrania, que anteriormente tuvo que cancelar un par de veces debido a la guerra en su país. Ahora han tenido el honor de abrir el festival en Rockefeller. Mantienen la Primera Guerra Mundial como temática y la música es brutal y pesada. El vocalista ofreció un discurso contundente en mitad del set y condenó el régimen de Putin directamente desde el escenario. La banda lanzó recientemente el álbum “Viribus Unitis,” que merece la pena escuchar.
-Kristin-
FORSMÁN
Una de las varias bandas islandesas del festival arrasó en un John Dee completamente lleno. Los islandeses son conocidos por actuaciones intensas y crudas, y este concierto no fue la excepción. Fue un placer escuchar esta potencia atmosférica combinada con matices melódicos.
-Kristin-
SVARTTJERN
La banda consolidada sigue su propio camino interpretando black metal old school con una buena mezcla de punk y thrash. Con su voz cruda y rasposa, combinada con una puesta en escena provocadora, sin pulir y teatral, Hans Fyrste es el frontman perfecto. No se queda quieto en el escenario y lo da todo ante un público entregado. Muy entretenido de ver. Bien ejecutado.
-Kristin-
MYR
Los recién llegados ya han publicado un álbum: “Helvegen.” Con inspiración de bandas como Satyricon y Bathory, tienen un potencial interesante a seguir. Lamentablemente, tuvieron problemas de sonido y la actuación resultó algo irregular.
-Kristin-
INCANTATION
Estos veteranos del old school llevan casi 40 años en activo, así que saben perfectamente lo que hacen. Por desgracia, tuvieron mala suerte al inicio y el vocalista prácticamente no tenía sonido en la primera canción, pero se olvidó rápidamente cuando arrancó la segunda, donde todo explotó y nos transportó directamente a 1992, cuando salió su debut. Un auténtico espectáculo.
-KC-
HULDER
Para mí, Hulder era la banda que más esperaba ver. Oscura y misteriosa, Hulder es un proyecto en solitario liderado por Marliese Osborne. Recientemente lanzó el sólido álbum “Verses in Oath,” muy recomendable. Sobre el escenario, como una bruja de largos cabellos, ofreció un show potente creando una atmósfera inquietante, oscura y mística. Su growl encaja perfectamente con la música. Una artista genuina y emocionante.
-Kristin-
TORMENTOR
Muchos esperaban ver a la legendaria banda húngara con Attila al frente. En los años 80 fue reclutado para cantar en Mayhem, y el resto es historia. Attila es una personalidad fuerte con una interpretación dramática que atrapó al público. Fue genial ver al público más joven lanzarse al mosh pit.
-Kristin-
CARNIVORE A.D
Pasamos del black metal al thrash. Los miembros provienen de la banda Carnivore de Peter Steele, que lanzó algunos discos en los años 80. El público está totalmente entregado, cantando y generando varios mosh pits.
-Kristin-
CULT OF LUNA
Los suecos son conocidos por su post-metal atmosférico y sus grandes conciertos. Un cabeza de cartel de prog-metal puede sorprender, pero ofrecen una experiencia visual con gran juego de luces y abundante humo escénico. La pesadez se refuerza gracias a los dos baterías que se complementan perfectamente. Un gran cierre para el primer día.
-Kristin-
Cult of Luna tuvo el honor de cerrar la primera de cuatro noches del Inferno Festival. Como un último eco, su sonido resonó mientras las puertas del inframundo se abrían y entrábamos en las sombras del Viernes Santo. Algunos continuaron en la noche, impulsados por el pulso de la oscuridad, mientras otros se retiraban para recuperar fuerzas. Quedan tres días.
Viernes
Mientras esperamos a que el segundo día despierte en Rockefeller, dejamos que el tiempo se desangre en las sombras. Buscamos refugio en los rincones más oscuros de la conferencia, donde palabras y visiones se funden, y nos dejamos absorber por la presentación sobre Slagmaur.
Y mientras esperamos tiempos aún más oscuros—la apertura de Rockefeller y el segundo día del Inferno Festival—buscamos refugio en Crow Bar. Allí nos dejamos llevar por Mío, deambulando entre almas conocidas y desconocidas, unidas en la neblina metálica de la Pascua.
MIO
El escenario en Crowbar estaba justo en la entrada y estaba completamente lleno cuando entré a mitad del concierto. Vi a Mío el año pasado en Midgardsblot y me gustó su energía y conexión en directo. Una buena mezcla de rock y folk, y con la teatral Dionisia al frente, la banda ofrece una experiencia cruda y divertida.
-Kristin-
Por fin amanece el segundo día del Inferno Festival en el escenario principal, y Funeral ha recibido el honor de encender la llama en Rockefeller este Viernes Santo. Que sea largo, implacable y lleno de oscuridad.
FUNERAL
Doom metal pesado y lento de los noruegos Funeral. Me impresionó su interpretación fuerte y atmosférica, y el uso del contrabajo añadió profundidad. Oscuro, bello y bien ejecutado.
-Kristin-
SOVEREIGN
Buen ambiente en John Dee con death metal inspirado en el thrash. Con riffs potentes y solos pegadizos, se notaba que el público apreciaba la energía de la banda. Surgieron algunos problemas técnicos durante el concierto, pero se solucionaron.
-Kristin-
MÙR
El siguiente en salir fue el grupo islandés Múr, que por cierto significa “muro”, y aquí hablamos de una banda emergente en la escena metal. Han recibido críticas muy positivas por su álbum debut en 2024. Escuchamos riffs extremos y atmosféricos que explotan en un death metal aplastante y progresivo. El vocalista Kåri canta en islandés y alterna entre voz limpia y un growl brutal. Una banda muy prometedora que merece seguimiento.
-Kristin-
NIHILVM
Banda polaca relativamente joven con un lanzamiento: “Ancient Cosmic Emanation.” Ofrecen máxima intensidad con riffs contundentes y una voz potente. Pocos los han visto en directo, por lo que siguen siendo bastante desconocidos sobre el escenario.
-Kristin-
DER WEG EINER FREIHEIT
Este era un grupo que nunca había escuchado. Tal vez porque son alemanes, y las bandas alemanas nunca me han interesado demasiado—salvo Kreator. No tenía expectativas, pero eso es precisamente lo que me gusta de ver bandas desconocidas: algunas te dejan sin palabras, y estos lo hicieron totalmente. Qué banda. Absolutamente de primera categoría y una a la que seguiré de cerca.
-KC-
MORAX
El proyecto en solitario de Remi Morax es el siguiente. Aquí tenemos un pequeño respiro de los riffs más oscuros y bajamos a un heavy metal old school con inspiración de Merciful Fate y Black Sabbath. Su álbum debut “The Amulet” le valió una nominación a los premios Spellemann este año. Ambiente nostálgico en la sala.
-Kristin-
THE KOVENANT
Rockefeller estaba completamente lleno para ver a la banda formada en los 90 por Nagash y Blackheart. En la batería, nada menos que Hellhammer de Mayhem. Musicalmente es difícil encasillarlos, ya que se mueven entre un metal sinfónico con toques casi pop y elementos de fantasía. En el fondo se proyectan vídeos y la corista Sarah aporta una voz limpia que contrasta con el growl del vocalista. El espectáculo visual compensa un poco la música, aunque no termina de engancharme del todo.
-Kristin-
GROZA
Me sorprendió positivamente la potencia e intensidad de esta banda alemana de black metal. El público reaccionó de inmediato, con headbanging desde la primera canción. El uso de máscaras o capuchas no suele gustarme, pero aquí funcionó bien y encajaba con la estética. Black metal melódico, crudo y muy efectivo.
-Kristin-
MAYHEM
La banda ha estado de gira celebrando su 40 aniversario y recientemente lanzó el álbum “Liturgy.” El concierto era uno de los más esperados. La presencia de Attila es carismática y casi chamánica, vestido con túnica de monje y corona, pasando de sonidos inhumanos a gritos agudos. La base musical formada por Necrobutcher, Hellhammer, Teloch y Ghul sigue siendo devastadora. Siguen siendo una de las bandas más aterradoras después de todos estos años. Impresionante.
-Kristin-
Mayhem nunca falla. Como una fuerza implacable, despedazan la noche y coronan el segundo día del Inferno Festival con un final brutal y digno.
Todas las cosas buenas vienen de tres en tres. Bajo un cielo frío e implacable, el tercer día despierta. Las puertas crujen en la oscuridad cuando Darvaza emerge en Rockefeller, elegido para abrir el abismo y desatar las fuerzas.
DARVAZA
El primer grupo del sábado es Darvaza, formado por miembros de Noruega e Italia. Directo al grano, black metal old school honesto. Tiene buen groove y la atmósfera se puede sentir. Se establece una buena base para el día.
-Atle-
ANGELL
Un poco de black/death progresivo es lo que nos ofrece ANGELL desde Telemark. Se trata de una banda bastante nueva y joven que comenzó en 2025. Buen ritmo, buen sonido y músicos talentosos. El cerebro detrás de todo resulta ser un joven llamado Angell Solberg Tveitan. Hijo de nada menos que Vegard Sverre Tveitan, más conocido como Ihsahn (EMPEROR, THOU SHALL SUFFER). Seguid a ANGELL, promete mucho para el futuro.
-Atle-
WHOREDOM RIFE
Así como el chaleco de cuero, el bigote y los cigarrillos liados a mano son un estilo clásico atemporal e inmortal, también pueden crear música de gran calidad. Whoredom Rife es un buen ejemplo de ello. Black metal crudo, malicioso y sin pulir de la más alta clase. “Den vrede makt” y “Cursing the storm to come” son sin duda los temas más destacados del set de esta noche para mí. Excelente.
-Atle-
HIEROPHANT
Oscuro, caótico, brutal y misterioso son palabras que pueden describir a esta banda de Italia. Una mezcla única de black/death/sludge metal. Aquí los oídos reciben una buena sacudida.
-Atle-
SAMAEL
Los suizos han estado activos desde 1987, pero es la primera vez que los veo en directo. Con una mezcla de sinfonía, electrónica e industrial han creado su propio estilo dentro del metal. Suena compacto y sólido en vivo, pero el uso de caja de ritmos resta un poco. Por lo demás, un concierto bien ejecutado.
-Atle-
BIZARREKULT
Una banda nueva e interesante de Oslo que ya ha lanzado dos álbumes. El vocalista tenía una energía inusual y se soltaba completamente con la música, lo cual fue muy entretenido de ver. Musicalmente tienen una base de black metal con un toque de post-metal.
-Kristin-
KANONENFIEBER
Lástima no haber prestado más atención en las clases de alemán, porque habría sido útil aquí. Nuevo descubrimiento para mí, pero esto funciona muy bien. Riffs pesados que hacen temblar la sala, seguidos de blast beats. Hay que estar atentos a Kanonenfieber.
-Atle-
SADISTIC INTENT
En John Dee presenciamos a una de las bandas de death metal más longevas de California. Estamos hablando de auténtico death metal old school. Crudo, brutal y honesto. Tres de los miembros también han pasado por Possessed, lo que demuestra la experiencia que tienen. Gran concierto.
-Atle-
El tercero de cuatro días se hunde ahora en la oscuridad. Este sábado es Enslaved quien recibe el honor de extinguir las últimas llamas y tomar el control de la noche.
Después nos retiramos a través de las sombras, lejos del ruido, para reunir fuerzas. Queda un día—antes del gran final.
ENSLAVED
El último acto de la noche no necesita presentación. Progresivo, compacto y con una energía impresionante en las canciones. El sonido es excelente y el público lo disfruta al máximo en Rockefeller este sábado. “Isa”, “Homebound” y “Fenris” son mis puntos más destacados. Brutal.
-Atle-
Domingo
…En el cuarto, todo se cumplirá. El último día ha caído sobre el Inferno Festival, y el final ya susurra entre las sombras. Aun así, la llama se enciende una última vez.
Mork ha recibido el honor de abrir este domingo—guiándonos hacia el capítulo final.
MORK
El primer grupo del domingo es bien conocido en nuestro país. Estamos hablando de True Norwegian Black Metal tal como fue concebido. Frío, malvado y brutal de principio a fin. Un gran comienzo para el día.
-Atle-
ABHORRATION
Ahora sí. Para mí, otro nuevo descubrimiento. La banda de Oslo toca un death metal crudo que recuerda mucho a los primeros trabajos de Morbid Angel. Honesto, brutal y con riffs potentes sin compromisos. Muy bueno.
-Atle-
AUÐN
Islandia nunca deja de sorprender, y Auðn no es la excepción. Han estado activos desde 2010, pero también eran nuevos para mí. Buen ritmo, atmósfera envolvente y una banda en plena forma hacen que el día vaya cada vez mejor. Merece la pena escucharlos.
-Atle-
PERCHTA
Otro nuevo descubrimiento, esta vez desde Tirol, Austria. Musicalmente es una mezcla de folk y black metal atmosférico. Las letras están en un dialecto austriaco, lo que los hace destacar. Interesante.
-Atle-
PRIMORDIAL
Black/folk/celta es una buena forma de describir a los irlandeses Primordial. Aquí obtenemos exactamente lo que queremos: directo y sin concesiones. Una máquina bien engrasada que no mira atrás. El punto más alto del día hasta ahora.
-Atle-
NITE
Los estadounidenses Nite continúan con heavy metal pegadizo de estilo clásico. Me gustó especialmente la canción “Crow”, que todavía sigue sonando en mi Spotify. El público disfrutó de solos de guitarra y riffs potentes. Quizás el concierto más bailable del festival.
-Kristin-
OLD MAN’S CHILD
Había grandes expectativas para el penúltimo grupo en Rockefeller. El proyecto de Galder no decepciona y suena contundente y potente. Sinfonías, riffs sólidos y una base rítmica que golpea el pecho. Imprescindible en directo.
-Atle-
FIRESPAWN
Estaba expectante y emocionado cuando Firespawn subió al escenario. Han pasado 5 años desde que Lars-Göran Petrov (RIP) nos dejó. En la voz ahora está Jörgen Sandström (ex-GRAVE), que cumple perfectamente. Músicos de alto nivel y una gran atmósfera. Un bonito homenaje a L.G. Petrov.
-Atle-
DEICIDE
La última banda del Inferno sube al escenario y el festival llega a su fin. Los ya casi legendarios Deicide cierran con fuerza. Suena ajustado y brutal como el infierno. Favoritos personales: “Lunatic of God’s Creation”, “Dead by Dawn”, “Scars of the Crucifix”, “Satan Spawn” y “Sacrificial Suicide”. Una noche impresionante y un festival excelente. Nos vemos en 2027.
-Atle-
Todo lo que se enciende debe apagarse algún día. El Inferno Festival 2026 no es la excepción. Las noches han ardido, los recuerdos han quedado marcados—y ahora todo se silencia. La noche fue sellada por Deicide, que dejó un último manto de oscuridad sobre todo. El silencio que sigue ya lleva el eco de lo que vendrá.
La cuenta regresiva para el próximo año ha comenzado… Con esto, nos despedimos desde el infierno por esta vez y esperamos veros de nuevo el próximo año.
Kristin, Atle, Asmodeus y KC
INFERNO METAL FESTIVAL NORWAY rises tomorrow, but the darkness has already fallen over Oslo—the Tiger City—this Wednesday evening. Oslo is conquered by the black-clad, and tonight the spirits are summoned through a merciless Tribute to Darkthrone at Parkteatret.
Darkthrone played their last concert at Easter 1996 under the name “A Night of Unholy Black Metal.” They performed four songs and have not played live since. This year, this special concert at Parkteatret was sold out. The tribute band consisted of members from various black metal bands, and four vocalists took ownership of the stage and gave the four well-known songs new life through their own personal interpretations. A great experience.
-Kristin-
Thursday
At last, Inferno Festival breaks loose, and this year’s edition opens with weight and dignity. 25 years have passed since the first spark was lit—a quarter of a century now celebrated in the spirit of black metal.
The band 1914 has been given the honor of opening the ritual on the main stage at Rockefeller. Everything is set for four pitch-black days—in the name of metal and Satan.
1914
A long-awaited concert with the band from Ukraine, who previously had to cancel a couple of times due to the war in their homeland. Now they were given the honor of opening the festival at Rockefeller. They keep the First World War as their theme, and the music is brutal and heavy. The vocalist delivered a fierce speech in the middle of the set and condemned Putin’s regime directly from the stage. The band recently released the album “Viribus Unitis,” which is worth checking out.
-Kristin-
FORSMÁN
One of several Icelandic bands at the festival kicked things off at a packed John Dee. Icelandic bands are known for intense and raw performances, and this concert was no exception. It was a joy to hear this atmospheric powerhouse mixed with melodic undertones.
-Kristin-
SVARTTJERN
The established band goes its own way when playing old school black metal with a good mix of punk and thrash. With his raw and hoarse vocals combined with a provocative, unpolished, and theatrical performance, Hans Fyrste is the perfect frontman. He doesn’t stand still on stage and goes all in in front of an engaged audience. It’s fun to watch. Well delivered.
-Kristin-
MYR
The newcomers have already released one album; “Helvegen.” With inspiration from bands like Satyricon and Bathory, the band has potential that will be exciting to follow going forward. Unfortunately, they struggled with sound issues and the performance became somewhat uneven.
-Kristin-
INCANTATION
These old-school guys from “over there” have been going strong for nearly 40 years, so they definitely know their craft. Unfortunately, they were unlucky at the start and the vocalist had almost no sound on the first track, but it was quickly forgotten when song number two kicked in, bringing full force and taking us back in time—more specifically to 1992 when their debut album was released. Quite a blast.
-KC-
HULDER
For the undersigned, Hulder was the band I had been looking forward to the most. Dark and mysterious Hulder from the USA is a one woman project led by Marliese Osborne. Hulder recently released the solid album “Verses in Oath,” which is highly recommended. She stood on stage like a witch with long hair and delivered a strong show where they created a haunting, dark, and mystical atmosphere. Osborne’s growl fits perfectly with the music. A genuine and exciting artist. Very well delivered.
-Kristin-
TORMENTOR
Many had been looking forward to seeing the legendary band from Hungary with Attila at the front. In the 80s he was brought in to do vocals for Mayhem, and the rest is history. Attila is a strong personality with his dramatic performance and the audience was drawn in. Great to see younger fans throwing themselves into the mosh pit.
-Kristin-
CARNIVORE A.D
From all the black metal we move over to thrash metal. The members come from Peter Steele’s Carnivore band, which released a couple of albums in the 80s. The audience is fully engaged here, singing along and a couple of mosh pits appear.
-Kristin-
CULT OF LUNA
The Swedes are known for their atmospheric post-metal and grand live performances. A headliner playing prog metal is somewhat surprising, but here we get a concert experience with a visually impressive light show and extensive use of stage smoke. The heavy and dark atmosphere is enhanced by the two drummers complementing each other. A great ending to day one.
-Kristin-
Cult of Luna was given the honor of closing the first of four nights at this year’s Inferno Festival. Like a final echo, the sound resonates through the darkness as the gates to the underworld open and we step into the shadows of Good Friday.
Some are carried further into the night, driven by the pulse of darkness, while others withdraw to gather strength. Three days remain, and we will rise again—stronger, deeper rooted in the dark—when a new day with new temptations calls.
Friday
As we wait for day two to be brought to life at Rockefeller, we let time bleed out in the shadows. We seek refuge in the darker corners of the conference, where words and visions merge, and allow ourselves to be consumed by the presentation about Slagmaur.
And while we wait for even darker times—the opening of Rockefeller and day two of Inferno Festival—we head over to Crow Bar. There we let ourselves be carried away by Mío while mingling with familiar and unfamiliar faces enjoying metal during Easter.
MIO
The stage at Crowbar was placed right inside the entrance, and it was packed when I arrived in the middle of the concert. I saw Mío last year at Midgardsblot and liked the energy and interaction they have live. A nice combination of rock and folk music, and with the theatrical Dionisia at the front, the band delivers a raw and fun concert experience.
-Kristin-
At last, day two of Inferno Festival dawns, and it is Funeral who has been given the honor of igniting the flame at Rockefeller this Good Friday. May it be long, merciless, and filled with darkness.
FUNERAL
Heavy and slow doom metal from the Norwegian band Funeral. I was impressed by the strong and atmospheric performance, and the use of double bass was a bit unusual, but it enhanced the experience. Dark, beautiful, and well executed.
-Kristin-
SOVEREIGN
Good atmosphere at John Dee for some thrash-inspired death metal. With solid riffs and catchy solos, I noticed that the audience appreciated the energetic band. Some technical issues occurred along the way, but it sorted itself out.
-Kristin-
MÙR
Next up was the Icelandic band Múr, which, by the way, means “wall,” and here we are talking about an up-and-coming band on the metal scene. They have received very positive feedback for their debut album in 2024. We are treated to extreme and atmospheric riffs that explode into crushing and progressive death metal. The vocalist Kåri sings in Icelandic and alternates between clean vocals and intense growls. A very promising band that is worth keeping an eye on.
-Kristin-
NIHILVM
A relatively young Polish band with one album release; “Ancient Cosmic Emanation.” The Poles give us full force with powerful riffs and strong vocals. Few have seen them live as they are still something of an unknown entity on stage.
-Kristin-
DER WEG EINER FREIHEIT
This was a band I had never heard before. Possibly because they are German, and German bands have never interested me that much—apart from Kreator… I had no expectations, but that’s exactly what I like about seeing unknown bands, at least unknown to me—some of them absolutely blow you away, and these guys did just that. Damn, what a band. Absolutely top tier and one I will follow more closely.
-KC-
MORAX
The one-man project of Remi Morax is next. We get a short break from the very darkest riffs and tone it down to old school heavy metal with inspiration from Merciful Fate and Black Sabbath. The debut album “The Amulet” earned him a Spellemann nomination this year. There is a nostalgic atmosphere in the venue.
-Kristin-
THE KOVENANT
It was packed at Rockefeller to see the band that was formed in the 90s by Nagash and Blackheart. On drums is none other than Hellhammer from Mayhem. Musically, it is difficult to define the genre here, as they move within a kind of symphonic or somewhat pop-oriented metal with elements of fantasy. Videos are shown in the background, and backing vocalist Sarah sings with a clean voice, which creates an interesting contrast to the growling vocals. The stage show compensates somewhat for the music, but it doesn’t fully engage me.
-Kristin-
GROZA
I was positively surprised by the power and intensity of the German black metal band. The audience responded immediately, with many headbanging and getting pulled in from the very first song. The use of masks or hoods is a bit off to me, but in this case it worked quite well and suited the overall setting. Raw and catchy melodic black metal that hit the mark.
-Kristin-
MAYHEM
The band has been on an extended 40th anniversary tour and recently released the album “Liturgy.” The concert was a highlight for many and the anticipation was high. Attila’s presence is charismatic and almost shamanistic as he stands in a large monk’s robe with a crown on his head, impressing with his vocal range that spans from inhuman sounds to high-pitched screams. The musical interplay between Necrobutcher, Hellhammer, Teloch, and Ghul is the foundation that makes Mayhem’s 40th anniversary so powerful. They still come across as the most terrifying band after all these years. This was impressive.
-Kristin-
Mayhem never falters. Like a merciless force, they tear the night apart and crown the second day of Inferno Festival with a brutal and worthy ending.
All good things come in threes. Beneath a cold and merciless sky, the third day awakens. The gates creak in the darkness as Darvaza emerges at Rockefeller, chosen to open the abyss and unleash the forces.
DARVAZA
The first band out on Saturday is Darvaza, consisting of members from both Norway and Italy. Straight to the point, honest old school black metal. It grooves well and the atmosphere is tangible. A solid foundation is set for the day.
-Atle-
ANGELL
A bit of progressive black/death is what ANGELL from Telemark delivers. This is a fairly new and young band that started in 2025. Good drive, solid sound, and skilled musicians. The brain behind it all turns out to be a young man named Angell Solberg Tveitan. Son of none other than Vegard Sverre Tveitan, better known as Ihsahn (EMPEROR, THOU SHALL SUFFER). Keep an eye on ANGELL—it promises a lot for the future.
-Atle-
WHOREDOM RIFE
Just like a leather vest, a moustache, and hand-rolled cigarettes are a timeless and immortal style, they can also create music of high quality. Whoredom Rife is a perfect example. Raw, malicious, and unpolished black metal of the highest class. “Den vrede makt” and “Cursing the storm to come” are definitely the highlights of tonight’s set for me. Excellent.
-Atle-
HIEROPHANT
Dark, chaotic, brutal, and mysterious are words that can describe this band from Italy. A distinctive mix of black/death/sludge metal. Your ears definitely get a proper beating here.
-Atle-
SAMAEL
The Swiss have been going strong since 1987, but this is the first time I see them live. With a mix of symphonic, electronic, and industrial elements, they’ve carved out their own niche in metal. It sounds tight live, but the use of a drum machine pulls it slightly down. Otherwise, a well-executed concert.
-Atle-
BIZARREKULT
A new and exciting band from Oslo that has already released two albums. The vocalist had an unusually high level of energy and completely let loose with the music, which was fun to watch. Musically, they have black metal at the core, with touches of post-metal.
-Kristin-
KANONENFIEBER
Too bad I slept through German class back in school, because it would have been useful here. A new discovery for me, but this works really well. Heavy riffs that make the venue shake, followed by blast beats and intensity. Keep an eye on Kanonenfieber.
-Atle-
SADISTIC INTENT
At John Dee we got to witness one of California’s longest-running death metal bands. This is proper old school death metal. Raw, brutal, and honest. Three of the members have also played with Possessed at one point, which says a lot about their experience. Great gig.
-Atle-
The third of four days now sinks into darkness. This Saturday night, Enslaved is granted the honor of extinguishing the final flames and claiming the night.
After that, we withdraw through the shadows, away from the noise, to gather strength. One day remains—before the grand finale.
ENSLAVED
The final act of the night needs no introduction. Progressive, tight, and with an incredible drive in the songs. The sound is excellent, and the audience is clearly enjoying themselves at Rockefeller this Saturday. “Isa,” “Homebound,” and “Fenris” stand out as personal highlights. Massive.
-Atle-
Sunday
…On the fourth, it shall be done. The final day has descended upon Inferno Festival, and the end already whispers in the shadows. Yet the flame is lit one last time.
Mork has been granted the honor of opening this Sunday—guiding us into the final chapter.
MORK
The first band of Sunday is well known here at home. We are talking about True Norwegian Black Metal as it was meant to be. Cold, evil, and raw all the way through. A strong start to the day.
-Atle-
ABHORRATION
Now we’re talking. Another new discovery for me. The band from Oslo plays a raw form of death metal that strongly recalls early Morbid Angel. Honest, brutal, and packed with uncompromising riffs. Solid.
-Atle-
AUÐN
Iceland never stops surprising, and Auðn is no exception. They’ve been active since 2010, but another new discovery for me. Good drive, atmospheric sound, and a band in great form make this day better and better. Worth checking out.
-Atle-
PERCHTA
Another new discovery, this time from Tirol, Austria. Stylistically, it’s a mix of folk and atmospheric black metal. The lyrics are in an Austrian dialect, which makes them stand out. Interesting.
-Atle-
PRIMORDIAL
Black/folk/Celtic is a good way to describe Ireland’s own Primordial. Here we get exactly what we want—straightforward and uncompromising. A well-oiled machine that doesn’t look back. The highlight of the day so far.
-Atle-
NITE
American band Nite is next with catchy heavy metal in a classic style. I immediately liked the song “Crow,” which is still playing on my Spotify. The audience clearly enjoyed the guitar solos and strong riffs. Possibly the most danceable show of the festival.
-Kristin-
OLD MAN’S CHILD
Expectations were high for the second-to-last band on Rockefeller. Galder’s project does not disappoint and delivers power and punch. Symphonies, strong riffing, and a wall of drums and bass hitting you in the chest. A must-see live.
-Atle-
FIRESPAWN
I was excited and ready when Firespawn entered the stage. Five years have passed since Lars-Göran Petrov (RIP) was taken from us. On vocals, the band has brought in Jörgen Sandström (ex-GRAVE), who delivers very well. Skilled musicians all around and nothing to complain about. Great atmosphere and a fine tribute to L.G. Petrov.
-Atle-
DEICIDE
The final band of Inferno takes the stage and the festival comes to an end. The now almost legendary Deicide closes it all with force. It sounds tight and brutal as hell. Personal favorites tonight are “Lunatic of God’s Creation,” “Dead by Dawn,” “Scars of the Crucifix,” “Satan Spawn (the Caco Daemon),” and “Sacrificial Suicide.” A fantastic evening and a great festival comes to an end. See you again in 2027.
-Atle-
All that is lit must one day fade. Inferno Festival 2026 is no exception. The nights have burned, the memories have been carved in—and now it falls silent. The night was sealed by Deicide, laying one final layer of darkness over everything. The silence that follows already carries the echo of what is to come.
The countdown to next year has begun… With that, we say farewell from hell for this time and hope to see you again next year.
Kristin, Atle, Asmodeus and KC