I utgangspunktet var det ikke planlagt verken noen Hard & Heavy Tour eller Canarias Hard & Heavy Meeting (CHHM) i år, annet enn at vi lekte litt med tanken på kanskje å starte opp igjen. Dette fordi både folk på Gran Canaria og de som har vært med oss tidligere savner konseptet der mennesker fra flere land møtes rundt det de brenner for – nemlig rock og metal.
Konseptet går ut på at ukjente band, eller band som ikke helt har lykkes med å markedsføre seg, får muligheten til en bytteavtale. Bandene spiller mot å få hjelp med promotering utenfor sitt nærområde, i form av presentasjon i vårt magasin, omtale under arrangementet og et større intervju i etterkant. I tillegg hjelper vi de bandene som ønsker det med å etablere seg som sitt eget plateselskap, komme inn på strømmeplattformer og få tett oppfølging der og når de ønsker. Vi deler også musikken deres med radiostasjoner vi samarbeider med, både nasjonalt og internasjonalt.
I år ønsket folk fra Norge, Nederland, England og Tyskland å møtes igjen, i det minste for å treffes etter fem år hvor CHHM har ligget «på is» etter at pandemien stengte ned verden. Samtidig falt den norske kronen kraftig, noe som gjorde det nærmest umulig å gjennomføre et tilsvarende konsept som tidligere. Vi satte derfor av samme dato som før (onsdag til onsdag, første uken i desember), da dette fortsatt er den rimeligste perioden å reise, og alle ordnet seg selv med bosted etter ønsket standard.
De fra England ankom allerede helgen før, nederlenderne kom på mandagen, mens de resterende fra Norge og Tyskland ankom onsdagen. Noen andre kom for en langhelg fra torsdag til mandag.
Da vi så hvor mange som faktisk hadde bestilt tur, satte vi himmel og helvete i bevegelse for å få til noe rock’n’roll i perioden – helst også konserter. Dette viste seg å være lettere sagt enn gjort, da flere scener forsvant under pandemien. Vi klarte riktignok å sikre noen muligheter på kule steder, hvor flere av dem dessverre gikk konkurs underveis. Dermed måtte vi stoppe både planlegging og annonsering før vi hadde et sted som var helt sikkert. Heldigvis hadde vi en enkel plan B for de tilreisende, så fest skulle det uansett bli.
Da det var rundt seks uker igjen og vi hadde tre kanariske band som mer enn gjerne ville spille, bet jeg i det sure eplet og tok kontakt med eieren av et sted vi hadde brukt tidligere. Dette var samme sted som dagen før et tidligere arrangement hadde gitt oss beskjed om at vi likevel ikke kunne bruke lokalet – noe som førte til at vi på under 24 timer måtte finne ny scene med åtte band på plakaten. Sånn kan det gå utenfor Norges grenser. Likevel ordnet det seg den gangen også, helt frem til pandemien.
Denne gangen var tonen heldigvis god, og da jeg fortalte at vi hadde en gjeng som kom nedover og lurte på om de hadde noen konserter den helgen vi kunne gå på, viste det seg at det ikke var planlagt noe. Forslaget om at vi kunne stille med tre kanariske band fredag 5/12 ble godt mottatt. Men igjen – ingen arrangement uten utfordringer.
Det første bandet måtte sparke trommisen etter forrige konsert grunnet dårlig oppførsel. Det andre bandet måtte kansellere fordi vokalisten plutselig måtte reise bort fra øya. Det tredje bandet måtte trekke seg da bassisten krasjet på motorsykkel og skadet hånden. Plutselig sto vi igjen med null band.
Igjen satte vi himmel og helvete i bevegelse – og ikke bare fikk vi tre nye band, vi fikk fem. Med under én måned igjen kunne vi dermed også sette opp konsert lørdag, siden scenen var ledig. Dagen før det hele skulle brake løs, kom enda et band til, og vi endte opp med tre band både fredag og lørdag. Dermed ble dette en offisiell gjenoppstandelse av CHHM – til glede for alle.
Onsdag 3. desember – «Ankomst & gjensyn»
Onsdag kveld markerte det offisielle startskuddet for Hard & Heavy Tour 2025 selv om noen av de som allerede var ankommet startet festen dagen før. De fleste hadde nå ankommet øya, og gleden over å møtes igjen etter flere år var til å ta og føle på. Samlingspunktet denne kvelden var «Turbo», hvor både gamle kjente og nye ansikter samlet seg.
Selv om vi denne gangen var noe færre enn ved tidligere utgaver, var stemningen minst like god. Latteren satt løst, samtalene gikk på kryss og tvers av språk, og det var tydelig at savnet etter CHHM-konseptet hadde vært stort.
Utover kvelden oppsto det dessverre en uheldig hendelse på baren ved siden av, «Relax», der en av deltakerne gikk rett i en skyvedør som ikke var trukket helt opp. Hendelsen eskalerte og endte med utkastelse. Situasjonen kunne uten tvil vært håndtert bedre fra flere hold, men kombinasjonen av sjokk og promille førte til en reaksjon som i ettertid fremstår unødvendig. Heldigvis gikk det bra med den involverte, og hendelsen fikk ingen alvorlige konsekvenser utover det, annet enn at baren muligens mistet en del av gjestene i vår gruppe. Ryktet om behandlingen på stedet spredte seg raskt, og mange valgte derfor å tilbringe resten av uken på karaokebaren litt lenger nede i gaten – et sted vi også samarbeidet med denne gangen. Når det er sagt var han ikke eneste som gikk på noe på denne turen for en annen gikk det litt verre med da han gikk rett på et stillas han ikke så på vei hjem fra en av konsertkveldene og den blåveisen syntes betraktelig mer..
Torsdag 4. desember – «Øksekast & samhold»
Denne gangen hadde vi bevisst valgt å ikke legge opp til felles dagaktiviteter, slik at hver enkelt kunne bruke dagene slik de selv ønsket. På kvelden var det derimot satt av tid til øksekasting på «Love & Hate Tattoo Dinner».
Det skulle vise seg å bli en svært vellykket kveld. Flere nasjoner samlet seg rundt en aktivitet som både var sosial, underholdende og litt utenom det vanlige. Etter noen forfriskninger fikk vi en kort innføring i øksekast, og det tok ikke lang tid før enkelte utmerket seg som naturlige vinnere – noe som gjorde at det aldri utviklet seg til noen fullverdig konkurranse.
Andre klarte å få øksa til å sitte både én og to ganger, mens noen måtte nøye seg med å treffe blinken uten at øksa festet seg. Etterpå ble det mat, gode samtaler og høy stemning før turen gikk videre til Turbo, for karaoke og mer sosialt samvær.
🎸 CHHM 2025 – «BANDREVIEWS»
Fredag 5. desember
NOTAJUNTO
Dette var første konsertkveld og lydprøven ble litt forsinket, men allikevel ferdig i tide til å kunne starte kl. 21.00. Vi lot allikevel alle få 5-10 min før første band, NOTAJUNTO, gikk på og åpnet fredagskvelden, og for mange – undertegnede inkludert – var dette første møte med bandet. Det tok imidlertid ikke lang tid før de overbeviste. Bandet fremsto som ekstremt samspilte, trygge i uttrykket og med en tydelig forståelse av hvem de er musikalsk.
Musikken kan beskrives som rock med urbane undertoner, og de leverte et uttrykk som både var moderne og jordnært på samme tid. Det var tydelig at dette var et band som har brukt tid på å finne sitt særpreg og de kommuniserte godt både internt på scenen og ut mot publikum. Flere av de tilreisende, spesielt de som hadde reist langt, ble positivt overrasket og trakk frem NOTAJUNTO som et av kveldens store høydepunkt så dette er definitivt et band som fortjener oppmerksomhet også utenfor Kanariøyene.
PRAEDIUM entret scenen som kveldens andre band, etter å ha byttet plass med kveldens siste band for å gi de yngre kreftene mulighet til å avslutte. En respektfull og voksen avgjørelse som sier mye om bandets holdning.
Musikalsk fikk vi servert klassisk rock, solid forankret i sjangeren, med tydelige referanser til storheter som «Héroes del Silencio». Dette var ikke en kopi, men en naturlig inspirasjon som ga musikken både tyngde og melankoli. Bandet fremsto erfarent, samkjørt og med full kontroll på scenen.
Flere av de utenlandske gjestene merket seg også PRAEDIUM, og det er lett å forstå hvorfor. Dette er et band med potensial til å nå langt dersom de fortsetter å bygge videre på dette uttrykket.
VILAROSA kom inn på plakaten mindre enn 24 timer før arrangementet startet, noe som i seg selv er imponerende. Ved første øyekast kunne man lett tro at dette var et band hentet rett ut av 70-tallet, men det skulle raskt vise seg at uttrykket deres er langt mer sammensatt.
Musikken beveger seg mellom flere generasjoner av rock, og det er nettopp dette som gjør VILAROSA interessante. De kombinerer et retro preg med moderne energi og ungdommelig driv. Bandet fremstår både sultent og ambisiøst, og det er tydelig at de har mye å komme med fremover.
Dette er også et band det blir spennende å følge utviklingen til videre.
Lørdag 6. desember
EPEBO
Det var også i dag forsinkelser med lydprøvene. Faktisk mer i dag enn i går noe som førte til at EPEBO ikke fikk gått på før nærmere 21.30 og siden gitaristen hadde et annet oppdrag samme kveld måtte han forlate «åstedet» seinest 22.00. Uansett så var 30 min bedre enn ingenting, for det kunne ha blitt en avlysning av dette bandet pga disse forsinkelsene, men takk høyere makter for at vi fikk oppleve bandet enda en gang. Uansett forsinkelsene og den knappe tiden og kanskje nettopp derfor – leverte EPEBO en intens og kompromissløs opptreden.
For de som har sett dem tidligere på CHHM, var dette et kjært gjensyn. For de som opplevde dem for første gang, ble det en kraftig øyeåpner. Til tross for en litt uheldig start og enkelte tekniske utfordringer, viste EPEBO hvorfor de regnes som konger på scenen. De tok kontroll, leverte tungt og profesjonelt, og lot ingen tvil stå igjen om nivået deres.
LORD BAIRON er nærmest å regne som CHHM’s husband, etter å ha spilt på flere tidligere utgaver. Likevel var forventningene ekstra store denne gangen, da bandet stilte med flere nye medlemmer siden sist.
Disse forventningene ble ikke bare innfridd – de ble overgått. Spillegleden var til å ta og føle på, og bandet tok publikum rett tilbake til 80-tallets heavy metal, men med en fornyet energi og tydelig entusiasme. Dette var LORD BAIRON i ny drakt, men med sjela intakt.
For undertegnede var dette et av helgens sterkeste øyeblikk, og det var en ren fryd å se hvordan bandet har løftet seg siden sist.
SCANDELION avsluttet lørdagskvelden – og for en avslutning det ble. Bandet er kjent som et goth/doom metal-band fra Las Palmas og var også med i CHHM’s tidlige dager, da arrangementet også ble holdt i hovedstaden.
Sonia på vokal leverte en opptreden av høyeste klasse. Hun synger med en kraft og følelse som lett kan sammenlignes med Tarja (tidligere Nightwish), men personlig vil jeg si at Sonia har et enda sterkere uttrykk. Publikum – både lokale og tilreisende – lot seg rive med, og mange som ikke hadde hørt SCANDELION tidligere fikk en kraftig positiv overraskelse.
At flere lokale møtte opp til tross for konkurrerende konserter samme kveld i hovedstaden, sier sitt. SCANDELION beviste nok en gang hvorfor de har en solid posisjon på øya – og for de som vil ha mer, kan de oppleves igjen 17. januar i Las Palmas.
Søndag 7. desember – «Afterparty & karaoke»
Etter to intense konsertkvelder var søndag satt av til afterparty, bakrus, Halloween-preg og karaoke. Spørsmålet var ikke hva som skulle skje – men hvem som faktisk hadde krefter igjen til enda en kveld ute på by’n med denne herlige gjengen man har blitt gjennom årenes løp.
Overraskende mange stilte opp. Noen hadde gjort seg klare hver for seg, andre samlet seg til litt vorspiel, før man møttes på den lille karaokebaren kl. 21.00. Og noen måtte kaste inn håndkle og sov seg gjennom hele søndagen. Av de som ikke var noen festbremser så dukket det opp alt fra Maleficio og Dracula til diverse svartmetall-inspirerte figurer, og stemningen var upåklagelig.
Det ble drukket, sunget og ledd blant de 12–13 mest hardføre som holdt ut enda en runde på byen. Etter flere timer med allsang og god stemning tok enkelte turen videre opp til Turbo, ettersom noen av nederlenderne skulle reise hjem allerede dagen etter.
Mandag 8. desember – «Avskjedsmiddag»
Mandag var for mange siste kvelden på øya, og det ble derfor tid for en etterlengtet felles middag. Valget falt på «Tropicana», og for flere betydde det en velfortjent og skikkelig biffmiddag.
Etter nesten én uke med rock’n’roll, lite søvn og mye sosialt samvær begynte slitasjen å melde seg for flere. Middagen ble derfor en rolig og hyggelig affære, preget av gode samtaler og refleksjoner over uken som hadde vært. Etter maten valgte noen å trekke seg tilbake, mens andre tok en siste runde på Turbo og karaoke.
Tirsdag 9. desember – «Avskjed & punktum finale»
Tirsdag markerte den offisielle avslutningen på Hard & Heavy Tour 2025. Dagen startet rolig før det på kvelden ble samling for en siste avskjeds-øl på Turbo. Dog etter at flere først hadde kost seg med håndballkamp på storskjerm og de norske håndballstjernene som lå an til å komme til finalen, noe de også gjorde. Øl på Turbo før karaoke igjen tok over som kveldens samlingspunkt for de mest vågale.
Dette ble et verdig punktum for en impulsiv, men over all forventning vellykket utgave av Hard & Heavy Tour. Etter hvert som folk tok farvel og forberedte hjemreise dagen etter, var én ting klart: CHHM lever fortsatt. Med det takker vi alle involverte for at de var med på å gjøre dette mulig.
Så lenge vi finner en scene som er tilgjengelig er neste kapittel allerede satt:
📅 Canarias Hard & Heavy Meeting – 2.–9. desember 2026
En un principio no estaba previsto organizar ni el Hard & Heavy Tour ni el Canarias Hard & Heavy Meeting (CHHM) este año, más allá de jugar un poco con la idea de volver a ponerlo en marcha. Esto se debe a que tanto la gente de Gran Canaria como quienes han participado con nosotros anteriormente echaban de menos el concepto de reunir a personas de distintos países en torno a lo que realmente les apasiona: el rock y el metal.
El concepto consiste en ofrecer a bandas desconocidas o a grupos que no han logrado promocionarse adecuadamente la oportunidad de un acuerdo de intercambio. Las bandas tocan a cambio de recibir ayuda con la promoción fuera de su entorno habitual, mediante una presentación en nuestra revista, menciones durante el evento y una entrevista más extensa posteriormente. Además, ayudamos a las bandas que lo desean a establecerse como su propio sello discográfico, a acceder a plataformas de streaming y a recibir un seguimiento cercano cuando y donde lo necesiten. También compartimos su música con emisoras de radio con las que colaboramos, tanto a nivel nacional como internacional.
Este año, personas de Noruega, Países Bajos, Inglaterra y Alemania querían volver a reunirse, al menos para verse de nuevo tras cinco años en los que el CHHM ha estado “en pausa” desde que la pandemia cerró el mundo. Al mismo tiempo, la corona noruega cayó drásticamente, lo que hizo casi imposible llevar a cabo un concepto similar al de años anteriores. Por ello, reservamos las mismas fechas de siempre (de miércoles a miércoles, la primera semana de diciembre), ya que sigue siendo el periodo más económico para viajar, y cada participante organizó su alojamiento según el nivel que deseaba.
Los asistentes de Inglaterra llegaron ya el fin de semana anterior, los holandeses el lunes, mientras que los restantes de Noruega y Alemania llegaron el miércoles. Algunos otros vinieron únicamente para un fin de semana largo, de jueves a lunes.
Cuando vimos cuántas personas habían reservado realmente el viaje, movimos cielo y tierra para organizar algo de rock’n’roll durante su estancia, preferiblemente también conciertos. Esto resultó ser más fácil de decir que de hacer, ya que muchas salas desaparecieron durante la pandemia. Logramos asegurar algunas opciones interesantes, aunque varias de ellas lamentablemente quebraron durante el proceso. Por ello, tuvimos que detener tanto la planificación como la promoción hasta contar con un lugar completamente confirmado. Afortunadamente, teníamos un plan B sencillo para los visitantes, así que fiesta habría de cualquier manera.
Cuando quedaban unas seis semanas y ya contábamos con tres bandas canarias más que dispuestas a tocar, decidí tragarme el orgullo y contactar con el propietario de un local que habíamos utilizado anteriormente. Era el mismo lugar que, el día antes de un evento pasado, nos había comunicado que finalmente no podríamos usar el local, lo que nos obligó a encontrar un nuevo escenario en menos de 24 horas con ocho bandas ya confirmadas. Así pueden darse las cosas fuera de las fronteras de Noruega. Aun así, todo salió bien aquella vez, hasta que llegó la pandemia.
Esta vez, por suerte, el tono fue positivo. Cuando expliqué que teníamos un grupo que venía a la isla y pregunté si había conciertos ese fin de semana a los que pudiéramos asistir, resultó que no había nada programado. La propuesta de presentar tres bandas canarias el viernes 5/12 fue bien recibida. Pero, una vez más, no hay evento sin desafíos.
La primera banda tuvo que despedir a su batería tras el concierto anterior debido a un comportamiento inapropiado. La segunda banda tuvo que cancelar porque el vocalista tuvo que abandonar la isla de forma repentina. La tercera banda se retiró después de que el bajista sufriera un accidente de moto y se lesionara la mano. De repente, nos quedamos sin ninguna banda.
Una vez más, movimos cielo y tierra, y no solo conseguimos tres bandas nuevas, sino cinco. Con menos de un mes restante, también pudimos organizar un concierto el sábado, ya que el escenario estaba disponible. El día antes de que todo comenzara, se sumó otra banda más, y acabamos con tres bandas tanto el viernes como el sábado. Así, esta edición se convirtió en una resurrección oficial del CHHM, para alegría de todos.
Miércoles el 3 de diciembre – «Llegada y reencuentros»
El miércoles por la noche marcó el inicio oficial del “Hard & Heavy Tour 2025”, aunque algunos de los asistentes ya habían comenzado la fiesta el día anterior. La mayoría ya había llegado a la isla, y la alegría de reencontrarse tras varios años era palpable. El punto de encuentro esa noche fue “Turbo”, donde se reunieron tanto viejos conocidos como caras nuevas.
Aunque esta vez éramos algo menos que en ediciones anteriores, el ambiente fue igual de bueno. Las risas fluían, las conversaciones cruzaban idiomas, y estaba claro que el concepto CHHM había sido muy echado de menos.
A lo largo de la noche ocurrió un desafortunado incidente en el bar al lado, “Relax”, donde uno de los participantes chocó directamente contra una puerta corredera que no estaba completamente abierta. El incidente escaló y terminó en una expulsión. Sin duda, la situación podría haberse manejado mejor desde varios lados, pero la combinación de susto y alcohol provocó una reacción que, en retrospectiva, resultó innecesaria. Afortunadamente, no hubo consecuencias graves, más allá de que el bar posiblemente perdió a varios clientes de nuestro grupo. El rumor sobre el trato recibido se difundió rápidamente, y muchos optaron por pasar el resto de la semana en el karaoke bar un poco más abajo en la calle, con el que también colaboramos esta vez. Dicho esto, no fue el único accidente del viaje, ya que a otro le fue peor al chocar contra un andamio que no vio al volver de una de las noches de conciertos, dejando un nariz morado y sensible.
Jueves el 4 de diciembre – «Lanzamiento de hachas y compañerismo»
En esta ocasión decidimos conscientemente no organizar actividades diurnas conjuntas, para que cada uno pudiera usar el tiempo como quisiera. Por la noche, en cambio, estaba previsto el lanzamiento de hachas en “Love & Hate Tattoo Dinner”.
Resultó ser una velada muy exitosa. Varias nacionalidades se reunieron en torno a una actividad social, entretenida y poco habitual. Tras algunas bebidas, recibimos una breve introducción al lanzamiento de hachas, y no pasó mucho tiempo antes de que algunos destacaran como ganadores naturales, lo que hizo que nunca llegara a convertirse en una competición formal.
Otros lograron clavar el hacha una o dos veces, mientras que algunos tuvieron que conformarse con acertar en la diana sin que el hacha se quedara clavada. Después hubo comida, buenas conversaciones y gran ambiente antes de continuar la noche en Turbo, con karaoke y más socialización.
🎸 CHHM 2025 – «RESEÑAS DE BANDAS»
Viernes el 5 de diciembre
NOTAJUNTO
Esta fue la primera noche de conciertos y la prueba de sonido se retrasó un poco, aunque aun así terminó a tiempo para comenzar a las 21:00. Dimos al público entre 5 y 10 minutos antes de que NOTAJUNTO saliera al escenario para abrir la noche del viernes. Para muchos, incluido quien escribe, fue el primer encuentro con la banda, pero no tardaron en convencer. El grupo se mostró extremadamente compacto, seguro en su expresión y con una clara comprensión de su identidad musical.
Su música puede describirse como rock con matices urbanos, ofreciendo una expresión moderna y a la vez cercana. Quedó claro que es una banda que ha dedicado tiempo a encontrar su propio sello, comunicándose bien tanto entre ellos en el escenario como con el público. Muchos de los asistentes que viajaron desde lejos se sorprendieron positivamente y destacaron a NOTAJUNTO como uno de los grandes momentos de la noche. Sin duda, una banda que merece atención también fuera de las Islas Canarias.
PRAEDIUM subió al escenario como el segundo grupo de la noche, tras intercambiar su puesto con la banda que cerraría el viernes para dar a los más jóvenes la oportunidad de finalizar. Una decisión respetuosa y madura que dice mucho de la actitud del grupo.
Musicalmente, ofrecieron rock clásico, sólidamente anclado en el género, con claras referencias a grandes como “Héroes del Silencio”. No se trataba de una copia, sino de una inspiración natural que aportó peso y melancolía a su música. La banda se mostró experimentada, cohesionada y con pleno control del escenario. Varios invitados internacionales también se fijaron especialmente en PRAEDIUM, y no es difícil entender por qué.
VILAROSA se incorporó al cartel menos de 24 horas antes del inicio del evento, lo cual ya es impresionante. A primera vista, uno podría pensar que se trata de una banda sacada directamente de los años 70, pero pronto quedó claro que su expresión es mucho más compleja.
Su música se mueve entre varias generaciones de rock, y precisamente eso es lo que hace a VILAROSA tan interesante. Combinan un toque retro con energía moderna y un impulso juvenil. La banda se muestra ambiciosa, hambrienta y con mucho que ofrecer en el futuro. Sin duda, un grupo cuyo desarrollo será emocionante seguir.
Sábado el 6 de diciembre
EPEBO
También este día hubo retrasos en las pruebas de sonido, incluso mayores que el día anterior, lo que hizo que EPEBO no pudiera subir al escenario hasta cerca de las 21:30. Como el guitarrista tenía otro compromiso esa misma noche, tuvo que abandonar el lugar a más tardar a las 22:00. Aun así, 30 minutos fueron mejor que nada, ya que el concierto pudo haber sido cancelado por completo debido a los retrasos. A pesar de todo, y quizá precisamente por ello, EPEBO ofreció una actuación intensa y sin concesiones.
Para quienes ya los habían visto antes en CHHM, fue un reencuentro esperado. Para quienes los vieron por primera vez, fue una auténtica revelación. A pesar de un comienzo algo accidentado y algunos problemas técnicos, EPEBO demostró por qué se les considera reyes del escenario.
LORD BAIRON puede considerarse prácticamente la banda residente de CHHM, tras haber tocado en varias ediciones anteriores. Aun así, las expectativas eran especialmente altas esta vez, ya que el grupo se presentó con varios nuevos miembros.
Estas expectativas no solo se cumplieron, sino que se superaron con creces. La alegría de tocar era palpable, y la banda transportó al público directamente a los años 80 del heavy metal, pero con una energía renovada y un entusiasmo evidente. Era LORD BAIRON con un nuevo aire, pero con el alma intacta.
SCANDELION cerró la noche del sábado, y vaya cierre. Conocidos como una banda de goth/doom metal de Las Palmas, también formaron parte de los primeros años de CHHM, cuando el evento se celebraba en la capital.
Sonia, a la voz, ofreció una actuación de altísimo nivel. Canta con una fuerza y emoción que fácilmente puede compararse con Tarja (ex Nightwish), aunque personalmente considero que Sonia tiene una expresión aún más poderosa. Tanto el público local como el visitante se dejaron llevar, y muchos que no habían escuchado antes a SCANDELION se llevaron una grata sorpresa. El hecho de que acudiera tanta gente local a pesar de otros conciertos simultáneos dice mucho de su posición en la escena. Para quienes quieran más, podrán verlos de nuevo el 17 de enero en Las Palmas.
Domingo el 7 de diciembre – «Afterparty y karaoke»
Tras dos intensas noches de conciertos, el domingo se reservó para afterparty, resaca, ambiente de Halloween y karaoke. La pregunta no era qué iba a pasar, sino quién tendría fuerzas para otra noche más con este maravilloso grupo de personas.
Sorprendentemente, muchos se animaron. Algunos se prepararon por su cuenta, otros se reunieron para un pequeño predrinking antes de encontrarse en el karaoke bar a las 21:00. Algunos tuvieron que rendirse y pasar el domingo entero durmiendo. Entre los más resistentes aparecieron personajes como Maleficio, Drácula y figuras inspiradas en el black metal, creando un ambiente inmejorable.
Se bebió, se cantó y se rió entre los 12–13 más duros que aguantaron otra noche en la ciudad. Tras varias horas de karaoke y buen humor, algunos continuaron hacia Turbo, ya que parte del grupo neerlandés regresaba a casa al día siguiente.
Lunes el 8 de diciembre – «Cena de despedida»
Para muchos, el lunes fue la última noche en la isla, y llegó el momento de una esperada cena conjunta. La elección fue “Tropicana”, y para varios significó una merecida y excelente cena de carne.
Después de casi una semana de rock’n’roll, poco sueño y mucha vida social, el cansancio comenzó a notarse. La cena fue tranquila y agradable, llena de buenas conversaciones y reflexiones sobre la semana vivida. Tras la comida, algunos se retiraron, mientras que otros dieron una última vuelta por Turbo y el karaoke.
Martes el 9 de diciembre – «Despedida y punto final»
El martes marcó el cierre oficial del Hard & Heavy Tour 2025. El día transcurrió con calma hasta que por la noche se celebró la última cerveza de despedida en Turbo, después de que muchos disfrutaran primero del partido de balonmano en pantalla grande, con las estrellas noruegas camino de la final, que finalmente alcanzaron. Luego, la cerveza dio paso nuevamente al karaoke para los más valientes.
Fue un cierre digno para una edición impulsiva pero extremadamente exitosa del Hard & Heavy Tour. A medida que la gente se despedía y se preparaba para regresar a casa al día siguiente, una cosa quedó clara: CHHM sigue vivo. Con ello, agradecemos a todos los implicados por hacer esto posible.
Mientras encontramos un escenario libre, el próximo capítulo ya está fijado:
📅 Canarias Hard & Heavy Meeting – 2–9 de diciembre de 2026
Originally, neither the Hard & Heavy Tour nor the Canarias Hard & Heavy Meeting (CHHM) was planned for this year, apart from briefly playing with the idea of restarting it. This was because both people on Gran Canaria and those who had joined us in the past missed the concept of bringing together people from different countries around what they truly care about – rock and metal.
The concept is based on offering unknown bands, or bands that have struggled with proper promotion, the opportunity of a trade-off deal. The bands perform in exchange for promotional support outside their local area, including a presentation in our magazine, mentions during the event, and a more in-depth interview afterward. In addition, we help bands who wish to establish themselves as their own record label, get onto streaming platforms, and receive close follow-up whenever and wherever they need it. We also share their music with radio stations we collaborate with, both nationally and internationally.
This year, people from Norway, the Netherlands, England, and Germany wanted to meet again, at least to reunite after five years during which CHHM had been “on ice” following the pandemic that shut down the world. At the same time, the Norwegian currency dropped significantly, making it almost impossible to carry out a concept similar to previous years. Therefore, we chose the same dates as before (Wednesday to Wednesday, the first week of December), as this is still the most affordable period to travel, and everyone arranged their own accommodation according to their preferred standard.
The guests from England arrived already the weekend before, the Dutch on Monday, while the remaining participants from Norway and Germany arrived on Wednesday. Some others came only for a long weekend from Thursday to Monday.
When we saw how many people had actually booked the trip, we moved heaven and hell to create some rock’n’roll during their stay – preferably including concerts. This turned out to be easier said than done, as many venues disappeared during the pandemic. We managed to secure some promising options, but several of them unfortunately went bankrupt along the way. As a result, we had to stop both planning and promotion until we had a venue that was completely confirmed. Fortunately, we had a simple plan B for the visitors, so there would be a party regardless.
With about six weeks to go and three local Canary Island bands eager to play, I bit the bullet and contacted the owner of a venue we had used previously. This was the same place that, the day before an earlier event, had informed us that we could no longer use the venue – forcing us to find a new stage within 24 hours with eight bands already booked. That’s how things can go outside Norway’s borders. Still, it worked out back then as well, until the pandemic.
This time, however, the atmosphere was positive. When I explained that we had a group coming to the island and asked whether there were any concerts that weekend we could attend, it turned out that nothing was planned. The proposal to host three local bands on Friday, December 5th, was well received. But once again – there is no event without challenges.
The first band had to fire their drummer after their previous concert due to bad behavior. The second band had to cancel because the vocalist suddenly had to leave the island. The third band withdrew after the bassist crashed his motorcycle and injured his hand. Suddenly, we were left with no bands at all.
Once again, we moved heaven and hell – and not only did we secure three new bands, we got five. With less than a month remaining, we were also able to schedule a concert on Saturday, as the stage was available. The day before everything kicked off, yet another band joined, and we ended up with three bands on both Friday and Saturday. This became an official rebirth of CHHM – to everyone’s delight.
Wednesday, December 3rd – “Arrival & Reunions”
Wednesday evening marked the official start of Hard & Heavy Tour 2025, even though some of those who had already arrived started the party the day before. Most participants had now reached the island, and the joy of reuniting after several years was tangible. The meeting point that evening was “Turbo”, where both old friends and new faces gathered.
Although we were fewer this time compared to earlier editions, the atmosphere was just as good. Laughter flowed freely, conversations crossed languages, and it was clear how much the CHHM concept had been missed.
Later in the evening, an unfortunate incident occurred at the bar next door, “Relax”, where one participant walked straight into a sliding door that was not fully open. The situation escalated and ended with an expulsion. The incident could undoubtedly have been handled better from several sides, but the combination of shock and alcohol led to a reaction that, in hindsight, seemed unnecessary. Fortunately, no serious consequences followed, apart from the bar possibly losing several guests from our group. The rumor about the treatment spread quickly, and many therefore chose to spend the rest of the week at the karaoke bar further down the street, which we also cooperated with this time. That said, he was not the only one to have an accident on this trip, as another person had a worse experience after walking straight into scaffolding he didn’t see on the way home from one of the concert nights, resulting in a very visible black eye.
Thursday, December 4th – “Axe Throwing & Unity”
This time, we deliberately chose not to organize joint daytime activities, allowing everyone to spend the days as they wished. In the evening, however, axe throwing was scheduled at “Love & Hate Tattoo Dinner”.
It turned out to be a very successful evening. Several nationalities gathered around an activity that was social, entertaining, and slightly out of the ordinary. After a few drinks, we received a short introduction to axe throwing, and it didn’t take long before some stood out as natural winners – meaning it never developed into a full competition.
Others managed to stick the axe once or twice, while some had to settle for simply hitting the target without the axe sticking. Afterwards, there was food, good conversations, and a great atmosphere before heading to Turbo, for karaoke and further socializing.
🎸 CHHM 2025 – “BAND REVIEWS”
Friday, December 5th
NOTAJUNTO
This was the first concert night, and the soundcheck was slightly delayed, but still completed in time to start at 9:00 PM. We allowed everyone 5–10 minutes before NOTAJUNTO took the stage to open Friday night. For many – including the writer – this was a first encounter with the band, but they quickly convinced. The band appeared extremely tight, confident in their expression, and with a clear understanding of who they are musically.
Their music can be described as rock with urban undertones, delivering an expression that was both modern and grounded at the same time. It was clear that this is a band that has spent time finding its own identity, communicating well both internally on stage and with the audience. Many of the visitors who had traveled far were positively surprised and highlighted NOTAJUNTO as one of the night’s major highlights. This is definitely a band that deserves attention beyond the Canary Islands.
PRAEDIUM entered the stage as the second band of the evening after swapping slots with the closing band to allow the younger act to finish the night. A respectful and mature decision that says a lot about the band’s attitude.
Musically, we were served classic rock, firmly rooted in the genre, with clear references to greats such as “Héroes del Silencio.” This was not a copy, but a natural inspiration that added both weight and melancholy to the music. The band appeared experienced, cohesive, and fully in control of the stage. Several international guests also took special notice of PRAEDIUM, and it is easy to understand why.
VILAROSA joined the lineup less than 24 hours before the event began, which in itself is impressive. At first glance, one might think this was a band straight out of the 1970s, but it quickly became clear that their expression is far more complex.
Their music moves across several generations of rock, and this is precisely what makes VILAROSA so interesting. They combine a retro feel with modern energy and youthful drive. The band comes across as hungry, ambitious, and with a lot to offer going forward. Definitely a band worth following.
Saturday, December 6th
EPEBO
There were also delays with the soundchecks on Saturday – even more than the previous day – which meant that EPEBO did not take the stage until around 9:30 PM. Since the guitarist had another commitment the same evening, he had to leave the venue by 10:00 PM at the latest. Still, 30 minutes was better than nothing, as the band could have been canceled altogether due to the delays. Despite everything – and perhaps because of it – EPEBO delivered an intense and uncompromising performance.
For those who had seen them before at CHHM, it was a welcome reunion. For those experiencing them for the first time, it was a powerful eye-opener. Despite a slightly unfortunate start and some technical sound issues, EPEBO showed why they are considered kings of the stage.
LORD BAIRON can almost be regarded as CHHM’s house band, having played at several previous editions. Nevertheless, expectations were particularly high this time, as the band appeared with several new members.
These expectations were not only met – they were exceeded. The joy of playing was palpable, and the band took the audience straight back to 1980s heavy metal, but with renewed energy and clear enthusiasm. This was LORD BAIRON in a new outfit, but with the soul intact.
SCANDELION closed Saturday night – and what a closing it was. Known as a goth/doom metal band from Las Palmas, they were also part of CHHM’s early days, when the event was held in the capital.
Sonia on vocals delivered a performance of the highest class. She sings with a power and emotion that can easily be compared to Tarja (formerly of Nightwish), but personally I would say that Sonia has an even stronger expression. The audience – both local and visiting – was completely drawn in, and many who had never heard SCANDELION before were positively blown away. The fact that many locals showed up despite competing concerts in the capital says a lot about the band’s standing. For those who want more, SCANDELION can be experienced again on January 17th in Las Palmas.
Sunday, December 7th – “Afterparty & Karaoke”
After two intense concert nights, Sunday was reserved for afterparty, hangovers, Halloween vibes, and karaoke. The question was not what would happen – but who still had the energy for another night out with this wonderful group of people formed over the years.
Surprisingly many showed up. Some got ready on their own, others gathered for a bit of pre-drinking before meeting at the small karaoke bar at 9:00 PM. Some had to throw in the towel and slept through the entire Sunday. Among those who kept the party going, characters ranging from Maleficio and Dracula to various black-metal-inspired figures appeared, and the atmosphere was flawless.
Drinking, singing, and laughter filled the night among the 12–13 toughest who endured yet another round on the town. After several hours of karaoke and good spirits, some continued on to Turbo, as part of the Dutch group was heading home the following day.
Monday, December 8th – “Farewell Dinner”
For many, Monday was their last night on the island, making it time for a long-awaited shared dinner. The choice fell on “Tropicana”, and for several people this meant a well-deserved and proper steak dinner.
After nearly a week of rock’n’roll, little sleep, and lots of social interaction, fatigue started to set in for many. The dinner therefore became a calm and pleasant affair, marked by good conversations and reflections on the week that had been. After the meal, some chose to head back early, while others took one last round at Turbo and karaoke.
Tuesday, December 9th – “Farewell & Final Chapter”
Tuesday marked the official end of Hard & Heavy Tour 2025. The day started calmly before the evening gathering for one final farewell beer at Turbo. This came after many had first enjoyed watching the handball match on the big screen, with the Norwegian handball stars on their way to the final – which they indeed reached. Beer at Turbo was followed by karaoke once again for the bravest participants.
It was a fitting conclusion to an impulsive but highly successful edition of the Hard & Heavy Tour. As people said their goodbyes and prepared to travel home the next day, one thing was clear: CHHM is still alive. With that, we thank everyone involved for helping make this possible.
As long as we find a stage availeble, the next chapter is already set:
📅 Canarias Hard & Heavy Meeting – December 2–9, 2026