MIDGARDSBLOT 2025
Endelig er det klart for året vakreste metalfestival, Midgardsblot. Festivalen er en uke tidligere enn det jeg har vært vant med, men det er nok positivt da været for en gang skyld føltes å være skikkelig på alles side i årets utgave, om man ser bort fra den gigantskura som dukket opp fra intet torsdagskvelden.
ONSDAG
Blotet har startet og festen er i gang. Man blir tatt flere 100 år tilbake i tid, nemlig vikingtiden. Her får vi skuelystne se hvordan det foregikk den gang da og de rituelle ofrings-festene som ble holdt til ære for de man finner i den norrøne mytologien. Fra gammelt av var det ofring av mat, drikke og husdyr etterfylt av et felles gilde. Det var vel ikke like mye blodig alvor i dagens blot, men det er like gøy hvert år å se dette scenario som får en til å tenke på hvor mye man elsker dette landet og kulturarven vi hadde fra den tiden som gjenspeiler seg i disse dager med Midgardsblot. -KC-
Vǫluspá gir oss folkemusikk med krydder av metal levert med lyre, bass, vreng-gitar, trommer og teatralske kvinnelige vokalister i fantastisk solskinn. De kvinnelige frontfigurene gjør også operatrøkket med duo-vokal, tøft. Akustisk gitar på siste låta gir assosiasjoner til powermetal fra Blind Guardian. -Toril-
Johnny Hexx Wow, Jonny Hexx starter imponerende minimalist med trommer og vokal. Og vokalisten synger knallbra med strupesang og mer vanlig vokal. Backtrack-synthen er kanskje overflødig. Gildehallen er full og som første band som spiller inne er det bare å lære seg at skal man inn, må man være tidlig ute.
Amerikanske Johnny Hexx imponerer også med å ta en setning på absolutt forståelig norsk. -Toril-
Tempel Tempel-gutta fra «rett borti høgget», også kjent som Andebu, er hoppende glade for å spille på hjemmebane. Bandet får en litt treig start mens gitaristen løper av og på scenen i leiting etter gitaren sin. Men når de først er i gang er det med entusiasme og hardrock som er lett å like. Etter hvert står også mer rein metal på programmet. Det er sånn passe med oppmøte, som er synd, for dette er det mange flere som kunne hatt glede av. -Toril-
Kirkebrann Dessverre fikk vi ikke med oss disse da det det var smekkfullt og kø for å komme inn og noen av de som var vakter ville ikke slippe inn pressen før de andre, slik som en del andre er flinke til å gjøre så vi også får gjort jobben vår. Så da fikk man sitte på utsiden å lytte, ta seg en matpause og stifte nye bekjentskap isteden. -KC-
Gaahls Wyrd Det nærmer seg skumring og Gaahls Wyrd tar oss med inn i det dunkle. Mørke, suggerende takter og monoton vokal skaper kveldsstemning. Gaahls Wyrd fungerer absolutt, men den fine dype vokalen er bedre på skive og det er ekstremvokalen som fungerer best på scena. Bandet og gitarlyden med melodilinjer som driver mange av låtene er super bra. -Toril-
Nebala Liminal Her var det ikke mye man fikk sett for undertegnede, men det var latter og god stemning i en stappfull. Håper det bedrer seg med at presse slipper inn først på resten av festivalen. -Toril-
Eivør Mørket har senket seg og Eivør byr opp til trolsk stemning på Midgardsblot. De fleste av dagens festivaldeltagere har funnet veien inn til Valhalla. Eivør serverer en herlig blanding av paganistiske stemninger og musikk i sjangre som spenner fra synth-pop til rock. Hun innrømmer underveis at hun sliter med en forkjølelse, men stemmen er klokkeren og vakker. Eivør gjør en vellykket retur til Borre. -Toril-
Painkiller Som vanlig på festival avslutter man kvelden med de største, og nå er det klart for Judas Priest-cover, levert av Painkiller. Og endelig er det mulig for alle å enkelt komme seg inn i Gildehallen. Slager på slager, og det låter knall. Selvfølgelig får vi mye fra det selvtitulerte albumet, men «Free wheel burning» løfter stemningen vel så mye. Ung vokalist som synger perfekt, er nødvendig og en bassist og gitarist på omtrent original alder med skinnklær gir bandet pondus. Hælvete, detta er gøy. Og det er selvfølgelig ingen tvil om hvilken låter og trommeintro som får Gildehallen til å ta helt av. Og enda er det ikke over. «You got another thing coming» … -Kvile-
TORSDAG
Vanvidd Galskapen starter med reine Vannvidd(et). Black ekstrem med folketoner på backtracks er en helt fin start på dagen. Fortsatt god plass mens det skyer til. Litt ompa med gjestevokal får dansen i gang hos publikum. Gjestevokal er fra Trollfest, Fabio Grimdrap. -Kvile-
Hrafngrimr Jeg var spent på musikken til bandet med det islandsk inspirerte navnet, men som var franske. Dette er en forholdsvis ny sjanger for min del og på scenen var det mange tradisjonelle instrumenter å se sammen med moderne. Må si at jeg likte godt den unike og mystiske musikken og bruk av den store sjaman trommen. Dette ble en god start for min del. -Kristin-
The 3rd and the Mortal Det norske bandet blander ulike stiler alt fra rolige og behagelige låter til mere rocka stil. Det sies at bandet appellerer til et «kulturelt» publikum. Stemmen til Kari Rueslåtten passer fint til musikken der hun står i lang blomsterkjole og synger med klare toner. Dette var bra saker. -Kristin-
Jordsjuk Det var helt fullt inne på Gildehallen og ikke minst varmt og klamt. Et nytt og lovende svart-metal band som skulle få liv i publikumet som digget låtene. Morsomt å se både viking- og metalfolket headbange i salen. De sparte ikke på kruttet og fremførte låtene med liv og kraft. Blir spennende å høre det nye albumet som slippes i høst. -Kristin-
Oranssi Pazuzu Etter mye godt vær på Midgardsblot er finske Oranssi Pazuzu så uheldige å skulle spille ute i det dårligste været som plutselig ble spådd for festivalen. Men psykidelisk svart-metal passer bedre til regn enn sol. Bandet er temmelig spleisa og leverer et sammensatt og idiosynkratisk lydbilde. Liker du progressiv metal så liker du dette. -Toril-
Lili Refrain Fengslende Lili fra Roma er multiinstrumental som spiller på gitar, sjaman trommer og bruker miksebord. I forkant av konserten kom hun ut og «hilste» på publikum. En artig gest. Hun har en nydelig og kraftfull stemme med opera elementer. Jeg fikk gåsehud under en av låtene hun fremførte, og stemmen imponerte meg stort. Synes settingen i Gildehallen var helt perfekt for den type musikk. Fantastisk bra. -Kristin-
Hypocrisy Min 3 konsert i sommer med svenskene som alltid leverer. Regnet stoppet rett før konserten da Peter Tägtgren og bandet kjørte på med sin melodiøse death metal med kraft og intensitet. Det har mange fengslende låter å ta av og stemningen ble stor blant publikum. Peter mestrer å synge og grawle, spille gitar og headbange samtidig. Liker kombinasjonen av brutaliteten i musikken blandet sammen med det melodiøse. Knallbra levert. -Kristin-
Astralseid avslutter andre dag av Midgardsblot i Gildehallen. Det er seint på kvelden, men inne er det fullt av folk som lar seg rive med av shamaniske trommer og suggerende synging. Man trenger kanskje å riste litt på kroppen etter en regnvåt kveld på festival. For undertegnede blir det litt monotont og enkelt, med techno-tracks på boks og den samme rytmen hvem som helst kan slå fram på ei tromme. -Toril-
FREDAG
Vǫluspá Norsk folk/viking band som har spilt på festivalen tidligere. Med tradisjonelle instrumenter og bruk av tagelharpe blandet de jazz med tradisjonell metal og dette er perfekt musikk i vikingsammenheng. Med Sol sin rene og vakre stemme er det bare å nyte. Låta «Heathen Heart» er lett å nynne på. Dette var gøy å se på. -Kristin-
Iskald får svetten til å renne ned ryggen i Gildehallen. Kontrasten til Stage Dolls nede på hovedscenen er mer enn stor nok til at konkurransen mellom de to banda uteblir. Enten liker du det ene, eller så liker du det andre. Og folk som liker Iskald fyller opp Gildehallen denne tidlige festivalfredagen. God stemning og bra band i den hardere enden av melodisk black metal. -Toril-
Stage Dolls De gikk på et kvarter før annonsert så da vi kom startet de. Det var flere som mente dette var skivebom for en vikingfestival, men faen heller, vi koste oss alle sammen. «Soldier’s Gun» i sola faktisk og flere andre av de gode gamle slagerne fikk vi også høre. Bare synd de fikk trøbbel med lyden mot slutten, men bra det var mot slutten da. -KC-
Mío Her var det mange bandmedlemmer på scenen og ikke minst like mange instrumenter. Fele, bass, tangenter, trekkspill, nøkkelharpe, fløyte, sitar, gitar, trommer og perkusjon. Dette ble en spennende blanding av instrumenter med Dionisia på vokal. En energisk og livlig dame, så her var det mye energi og trøkk. -Kristin-
TNT Tsja, hva skal man si om dette ikoniske norske heavy metal bandet da? Kanskje først og fremst velkommen tilbake til Diesel Dahl etter sjukdom som gjorde at de måtte ha en stand-in tidligere i år. Ellers må vel si at de holder seg godt. Det er det ingen tvil om og lukker man øya mens man får de gode gamle hit’sa servert da blir man sugd tilbake til 80-tallet. Det som ikke var like bra var de 2 bleik-feite mannfolka på 60 pluss-minus på første rad som gikk for å kjøpe seg øl og trodde det bare var å komme å breie seg inn igjen og skubba nesten noen berter som hadde kommet etterpå overende. Makan til møkka-oppførsel på såkalte voksne mannfolk skal man leite lenge etter..på en metalfestival. -KC-
Sylvaine Dette er en artist jeg lenge har gledet meg til å se. Og for en flott setting i Gildehallen med soloartisten. Stemmen er ren, vakker og melankolsk, og det kule er at hun er innom grawl i noen av låtene slik at musikken får en effekt av black metal og noe som kalles shimmergaze. For min del en super konsertopplevelse -Kristin-
Mork altså. For et band. Man føler at de har holdt det gående i en evighet, noe gründeren også har for så vidt, siden det er over 20 år siden han startet Mork som et enmannsband. Heldigvis begynte Mork å spille live for drøyt 10 år siden og siden da ha de dukker opp litt her og litt der, noe undertegnede syns er skikkelig digg. Dette er et av få black metal band hvor man faktisk kan kjenne på stemningen av glede av å fremføre materialet sitt til publikum og selv om man har hørt de flere ganger så føler man ikke at det går på autopilot, som med enkelte andre i samme sjanger bare fordi det skal være mørkt og dystert. Jeg bare digger Mork og syns også det var ekstra kult å se en gammel kompis, Asgeir, på trommer. Muligens festivalenes høydepunkt for «me, myself & I». -KC-
Faun er tøft, og fortjener å få boltre seg på den største scenen Helheim. De har med seg en imponerende samling fløyter, men imponerer minst like mye med en proff framføring. Faun har holdt det gående lenge, og det merker man. Repertoaret har både bredde og dybde, og det er gøy med mange tekster på alle mulige andre språk enn engelsk. -Toril-
Sigh Japaneserne må oppleves og kan nesten ikke beskrives med ord. I forkant av konserten kom gitaristen ut foran Gildehallen i fullt sceneantrekk og flere kom bort for å ta bilder. Sjangeren var temmelig uforutsigbar, men vil si at det var en slags heavy metal. Showet var utrolig kult, og de sto der i japansk inspirerte antrekk i heavy metal stil og med full liksminke. Jenta i 10 års alderen, som også var kledd i tilsvarende antrekk, sto der med trommen sin og gjorde kule fakter. Men alt i alt et særegent og originalt innslag på festivalen. -Kristin-
Ensiferum Det samlet seg fort mange foran scenen og videre bakover før Ensiferum gikk på så det var flott at jeg var tidlig ute for dette ville jeg ikke gå glipp av. Jeg må bare ta av meg hatten for disse finnene altså. Det er liksom alltid noe gla’-spell over finner generelt. Veit ikke om det skyldes badstue, vodka eller en kombinasjon av de 2, for det er hva man husker fra den finske søndagsmatineen fra da jeg var jentunge og så det finske folk. Uansett, dette er folkefest i god norrønt, viking-folkemetal tradisjon. Her vaiet det i de finske flagga og det ble moshpit med vikingkledde folk foran scenene så det var topp stemning på dem både oppå scena og de foran scena. Takk! -KC-
Mayhem Er kjent for de fleste og headlinet festivalen. De spilte på Helheim stage. Undertegnede har sett bandet spille mange ganger før. I anledning av bandets 40 års jubileum var konserten 2-delt for å skildre historien. I første del med Attila nåværende vokalist og siste del med Maniac tidligere vokalist. Bandet leverer som alltid og publikum elsket låtene «Freezing moon» og «Deathcrush». Bare for å nevne noen av godbitene vi fikk servert. Mayhem leverer så det holder.. -Kristin-
Brannos tiltrekker seg en passe stor mengde publikum i Gildehallen. Det er for en gangs skyld mulig å puste der inne, og musikken legger til rette for dype åndedrag. Gallisk-keltisk inspirert meditasjonsmusikk som er helt grei. Men det føles i overkant repetitivt hvis man ikke er innstilt på å lukke øynene og la sjelen vandre. -Toril-
Folket Bortafor Nordavinden Midgardsblots slagord er «Welcome home», og det er vel knapt noen som er så hjemme her som Folket Bortafor Nordavinden. De er sentrale i åpningsblotet, og har gjerne flere forskjellige opptredener i løpet av festivalen. Dette er første gang undertegnende hører dem med et fullt lydsystem i ryggen. Det gjør jo ikke akkurat strupesangen mindre imponerende. Ambience-musikken er ispedd humoristisk småsnakk med publikum. Her er det ingen som tar seg selv altfor alvorlig. En god avslutning på festivalens tredje dag. -Toril-
LØRDAG
Congelatio Unge gutter med stort potensiale startet lørdagen i Gildehallen. Et fyrverkeri av en gjeng som kjørte aggressiv metal. Det at de nok ikke var så scenevante tok de igjen med full trøkk og innlevelse. -Kristin-
Folket Bortafor Nordavinden For de som ikke fikk med seg disse i går kveld eller som ville ha de med seg igjen fikk anledningen til det og det var like bra i dag som i går. -KC-
Apocalypse Orchestra gir oss orkestermusikk med metal, dreie-lire og sekkepipe. Med 8 strengs gitar og det at det er flerstemt vokal gir fylde til orkesteret. Teatralsk opptreden med artige innslag. -Kvile-
Plaguebound Mer lokalt på Midgardsblot en Plaguebound blir det ikke. Bolt Thrower-tributebandet fra Horten spiller et kort sett i Gildehallen, men har tid til gjestevokalist og å engasjere publikum. Undertegnende har ingen kjennskap til Bolt Thrower, men hodet nikker seg anerkjennende gjennom halvtimen. -Toril-
Svarttjern Da var tiden inne for den mørke sjangeren og her glinset likmalingen i sola. Kompromissløst, hardt og brutalt ble det på Valhalla når bandet fyrte løs på scenen. De typiske moshpittene dukket selvsagt opp også mens HansFyrste grawlet fra scenen. Kult band. -Kristin-
Sowulo Bandet spiller på ulike folkemusikk instrumenter som fele, harpe, 2 type trommesett og andre kuriøse instrumenter. Settingen er 2 vokalister, mann og kvinne, der den kvinnelige vokalisten hadde på hodeplagg som en sommerfugl. Dette ble vakkert og melankolsk. Likte å høre harpe i låtene. For meg var dette en vakker og atmosfærisk konsert. -Kristin-
Gudsforlatt Det er alltid hyggelig å se neste generasjon av metalband gjøre en god jobb. Gudsforlatt ser ut som de knapt er tørre bak øra, men eier scenen som de ikke har gjort noe anna. Det er litt glissent oppmøte i Gildehallen, men en liten moshpit klarer bandet likevel å egge opp til. Her er det gode musikere som lager god musikk. -Toril-
Ruim Et solid norsk band som kan plasseres i en slags spirituell metal sjanger. Mange nysgjerrige ventet på bandet. Musikken var intens. og riffene var skarpe og det var ingen tvil om at de er dyktige musikere. Selv fikk jeg ikke helt taket på låtene. Fremføringen ble for kontrollert. Mot slutten av konserten dukket Nag i Tsjuder uventet opp og fremførte et par låter med bandet. -Kristin-
Hällas Kanskje det eneste 70-talls bandet på festivalen. Svenskene gjennomfører konseptet 70-talls til punkt og prikke iført klær fra den tiden og det var som å hoppe flere tiår tilbake i tid. Dette er feelgood musikk så det holder, med herlige gitarriff. Låtene er melodiøse, lette og fengende. Det er en fryd å se dette bandet live. De kunne ha spilt på hvilken som helst festival. -Kristin-
Friggs Døtre Husbandet Friggs Døtre gir oss fantastisk vokal krydret med behagelig rolig fløyte, trommer og andre analoge instrumenter. Stilig og pent som alltid og stappfullt i Gildehallen. -Kvile-
Benediction er nest sist ute på Valhalla-scenen, og understreker ettertrykkelig at festen ikke er over. De gamle er eldst og veit å ha det moro. Her er det ingen som tar seg sjøl for alvorlig. Mellom hardtslående, men fengende låter veit vokalisten å sjarmere sitt publikum med varm humor. Det skader ikke for en brite å kunne litt dansk på konsert i Norge. Og det er ikke hver konsert hvor vi i fotopit’n blir sørgmodig vinket farvel på vei ut. -Toril-
Runahild Ja, hva skal man si? Her snakker vi om det spirituelle healing-hjørnet med sterk tilknytting til naturen og det å finne sin indre sjel. Hadde det vært for 10 år siden jeg hørte dette hadde jeg nok tenkt; «Hva er dette for noe forferdelig joik», men fytt-i-katta. Dette var magisk. Om jeg ikke frøys fra før fikk jeg i alle fall frysninger nå, men på en varm og god måte. Dette var så digg å høre på at jeg kunne lulles rett inn i teltsenga og sove godt for en gang skyld etterpå. Takk for en fantastisk fremføring. -KC-
Tsjuder incl. Bathory set Feat. Frederick Melander Kompisene Nag og Draugluin er kompromissløse når de fremfører sin brutale og aggressive black metal sjanger. De ser rå ut med liksminke og nagler og musikken er svært intens. De bytter på å grawle og gitarspillingen er intens. Digger låta «Gods of Black Blood». Ekstra kult med Bathory innslag også, så det blir liksom 2 i en pakke. Veldig bra fremført. -Kristin-
Eihwar Siste konsert på festivalen ble litt forsinket og mange hadde møtt opp for å se den franske duoen. Mannen hadde svart heldekkende kappe med maske og Asrunn sto for danseshow og vokal. Halve ansiktet var dekket med dyremaske og resten med rød maling. Hun danset på særegen måte og rytmene var fengslende. En slags «war trance stil». Tonene var forholdsvis enkle, men lette å like. Morsomt og friskt innslag og ikke minst en bra avslutning på festivalen. -Kristin-
Med det runder vi av årets festival, men vi må få påpeke at vi under festivalen fikk høre at det kan synge på siste refreng for denne festivalen. De trenger 1 million i støtte fra kommunen (eller noen andre som kan bla opp pengepungen) for å kunne fortsette. Med så mange som legger veien til Borre og omegn nettopp på grunn av denne flotte festivalen som jeg vil påstå er Norges flotteste utendørs festival, så bør kommunen og her næringslivet bla opp. Bedre stemning, inkludering, band, arrangører & crew og flottere publikum som kommer fra både inn og utlandet for å få oppleve en bit av Norges kulturarv og viking essensen skal man jaggu leite lenge etter. Folk legger igjen masse penger på både kost og losji mens de er her i nesten 1 uke og hvis ikke kommunen ser dette så er de både blinde og smålige og da håper jeg faktisk noen vil starte opp en spleis for denne festivalen må bare få fortsett.
Et stort takk til Runa Strindin som startet opp festivalen i 2015. Det vil være en stor tragedie om denne festivalen forsvinner fra kartet. Vi krysser fingrene og tær på at det kommer en løsning, men takker samtidig for alle disse fantastiske årene på Norges, om ikke også hele Skandinavias, beste Viking-metal festival.
Hilsen Toril, Kristin, Kvile, KC og resten av gjengen i Helvete Magazine