Karmøygeddon feiret i år 20 år. Festivalen er en liten og koselig festival i Kopervik sentrum på Karmøy mellom Haugesund og Stavanger. Festivalen har en større scene og en mindre pub-scene. Hver med sin sjarme. Til tross for at festivalen ikke er stor, har de hvert år store navn på plakaten og i år var ikke noe unntak. Flere av bandene har opptrådd flere ganger og noen av de var også med på 10 års jubileet. Det faste «husbandet» har dessverre måtte legge inn årene etter det tragiske dødsfallet til Bjørn Müller. Erstatter i år var Junkyard Drive. Mer om denne konserten senere. Det var flere band i år som kan gå inn som nytt husband. Her kan undertegnede nevne The Carburators, Sleggekunst og nevnte Junkyard Drive. Alle disse tre vil kunne ta arven videre med hell.
Til tross for at været i år ikke var av det beste hadde festivalen tatt sine forhåndsregler og lagt et dekke slik at vi skulle slippe å bli våt på bena. Dette viser at festivalen ønsker å gjøre det komfortabelt både for artistene og gjestene sine. Gjestene så ut til å trives godt og mange smil var å se. Undertegnede har blitt mer og mer glad i mindre festivaler som satser på mellomstore heller band enn å blåse av store summer på et eller to trekkplastre.
Vi i Helvete Magazine var så heldig å slå av en prat med flere av artister som var i godt humør og trives på festivalen. Vi snakket også med vakter som kunne fortelle at de opplever lite bråk eller problemer på festivalen. De kunne fortelle at metal-folket er snille og omsorgsfulle og er på festival for sin felles interesse som er musikken og ikke for å lage bråk. Vi slo også av en prat med politiet etter festivalens slutt, og de satt og slappet av og kunne fortelle det samme som vaktene. Så at det må være gøy å arrangere, gå på konserter, og passe på at alt går bra for seg er det ingen tvil om. Vi trives godt på festivalen, og kommer gjerne tilbake gang på gang. Har du ikke besøkt festivalen før så anbefales det å sjekke ut festivalen i fremtiden.
TORSDAG
Drakar åpnet festivalen på pub-scenen. Pga. problemer med bagasje så rakk vi ikke denne konserten, men vi fikk høre fra de som så den at de leverte en bra start på festivalen. Vi håper å få oppleve dette bandet ved en annen anledning. -Tom-
Sodomisery var band nummer to ut. Her fikk vi med oss slutten. Dette ble en bra start for oss i Helvete Magazine. Selv om det ble en brutal start fikk vi oppleve et band som hadde melodiene på plass og en vokalist som growlet med mørk stemme som utfylte melodiene bra. -Kristin-
Hippotraktor fortsatte festivalen på pubscenen. Dette Belgiske bandet hadde vi ikke vært borti før, men vi fikk se et tøft band med en energi vi sjelden ser. Vokalisten hadde nok sett for seg en litt større scene der han «prøvde» å få plass til sin headbanging og aktive stil på scenen. Det var ikke så lett. Vokalisten trakterte også en tromme som han slo løs på med jevne mellomrom. Vi har ikke sett bandet live før, men de leverte til ståkarakter. Kanskje en litt større scene hadde gitt en enda bedre opplevelse. -Tom-
Cor Scoorpii åpnet hovedscenen. Dette norske bandet dro bra med folk selv om det fortsatt er tidlig på ettermiddagen. Vi er fortsatt i det brutale hjørnet, men her har de tatt med seg ei kordame med en flott stemme som utfyller vokalistens brutale stemme og bandet sitt tunge, men melodiøse sound. Undertegnede synes dette var en bra opplevelse til tross for han ikke har hørt mye på dem før festivalen. -Jannicke-
Bloodred Huourglass Finnene har gitt ut 6 album siden 2005. Med smittende refrenger og allsidig vokal leverer de dyktige musikerne en gjennomfør bra konsert i sjangeren melodisk death metal. Et band jeg kommer til å lytte mere til. -Kristin-
The Carburetors Wow! Har hørt om bandet, men dette var første gang for min del. Og for en opplevelse. Ekte norsk rock. Man kan finne litt Backstreet Girls, Raga Rockers og Ingenting i deres musikk. Dette hadde passet bra som nytt husband. De var tight, de var velspilt og det var akkurat det vi forventet og litt til. Et band som har vært med en stund, men har ikke slått helt igjennom blant de store. Nå er det deres tur og det tror jeg de har stor mulighet til å bli. En energi og spilleglede vi trenger. -Tom-
Mistur fra Sogndal er et av mange band som henter inspirasjon fra viking/folk rock, gode melodier og en brutal stemme. Men selv om de leverer et tight og brutalt sett, så hører man også at det finnes elementer av litt roligere vokal. Om de hadde tatt litt mer rolig vokal inn i låtene sine, kunne de kanskje vokst seg enda større. -Jannicke-
Grand Magus har vi sett før, og dessverre bedre før også. Undertegnede hadde forventninger, men ble dessverre litt skuffet. Det kan være meg, men det virket som vokalisten slet litt med stemmen her. Det virket heller ikke som spillegleden var helt på plass. Vi har hørt dem bedre før og tror dette kun var en dårlig opplevelse. Vi skal selvsagt se dem igjen og tror på en opptur da. Det kan bare gå en vei. -Jannicke-
Kovenant skulle man tro spille enda mer brutal musikk enn det vi fikk da de kom ut med sin hvite og svarte sminke. Men dette var bedre enn forventet. Det er vel mer industri metal enn brutalt. Og med en kordame med en fantastisk stemme utfyller musikken på en god måte. At Helhammer trakterte trommene var heller ikke et minus. Det jeg la merke til her var at ipad ble flittig brukt. Noe flere band bruker i dag. Om det er spilleliste, teksten eller annet de har der, vites ikke av undertegnede, men det får meg til å tenke på Billy Idol som trengte teksten på «White wedding» foran seg når han spilte live for få år siden. -Tom-
Misphyring Et ungt og lovende band fra Reykjavik/Island. Første gang jeg ser bandmedlemmer dynke seg i grisblod og brun smørje før de entret scenen, men her ble det levert kompromissløs black metal fra første låt på Uno Stage. -Kristin-
Decapitated Så bandet første gang på Sweden rock i fjor og oppdaget at de har fått ny vokalist. Et ledende band i sin sjanger med sin tekniske death metal. Polakkene som har holdt på siden 1996 mikser ulike sjangere som grindcore med atmosfære og black metal. Her var det bra trøkk og en meget bra levert konsert. -Kristin-
Rotting Christ avslutter dag en på en utmerket måte. Grekerne fra Hellas er godt kjent i Norge og undertegnede så dem sist på Infernofestivalen bare 10 dager før. De tar scenen fra første låt og publikum lar seg rive med. De oser av spilleglede og her kjører de masse fakter og headbanging. Vokalisten Sakis Tolis er fantastisk som frontmann. Et kult band som alltid innfrir. En suveren avslutning på dag en av festivalen. -Kristin-
FREDAG
The Riven Dagens første konsert er med The Riven. Nostalgisk rock fra 70/80 tallet. Bandet med kvinnelig vokalist så ut som de koste seg på scenen og det ble en frisk start på dagen. -Kristin-
Helheim var dagens andre band på scenen. Nå begynner flere og flere å komme til festivalen og det var godt med folk på konserten. Med tunge riff, noe viking inspirert og en vokalist som kanskje ville mer enn han fikk frem, ble dette mer en «been there, done that» opplevelse for undertegnede. De hadde energi og en grei fremførelse, men om det blir en gang nummer to kommer an på omstendighetene. -Tom-
Roadwolf fra Østerrike var et nytt bekjentskap for både oss og store deler av publikum. Sjelden du hører få «skrike» når vokalisten spør om de kan sangene, og enda færre som roper når han spør om de har et album fra gruppen. Men en plass må de starte, og vi tror de får flere fans etter denne konserten. Det er en rett frem heavy metal stil som til tider fenger. En god første opplevelse for oss, og kommer de forbi en annen plass vi er til stede, ser vi dem gjerne igjen. -Tom-
Whoredome Rife Et band jeg har hørt mye på og gledet meg til å se. Digger atmosfæren på konsertene deres og at de har på full liksminke som man forventer å se på en ekte norsk black metal konsert. Låtene er fengende, og riffene er tøffe. K.R. growler med dyp og mørk stemme og har minimalt med ansiktsuttrykk. En fryd å se dem live. Mange har fått med seg at de er nominert til Spellemannsprisen 2024. -Kristin-
Eclipse hadde vi store forventninger til. Etter en rekke konserter tidligere visste vi hva vi kom til å få. Erik Mårtensson sin stemme er av de bedre i Sverige. Og når vi hørte han varme opp stemmen backstage, visste vi at han var i form. At mannen er en trivelig kille som «nesten» begynte å prate bergensk når vi slo av en prat, viser at han ikke er av den arrogante typen. Eclipse er etter vår mening et band som har kommet litt i skyggen i Sverige, da landet har et stort antall rockeband helt der oppe. Konserten var som forventet fantastisk. Erik løp rund som en propell og koste seg på scenen. Det virker som hele bandet elsker å spille og vet hvem som er sjefen: PUBLIKUM. -Jannicke-
Borknager hadde vi lite forventninger til. Noen låter er helt der oppe, mens andre blir litt for kjedelig. Det ble første gang for undertegnede. Borknager er et progressivt black metal band med viking tema og innslag av folkrock. At vokalisten også trakterte tangentene var ikke en ulempe. Hans vokal er klokkeren på de rolige partiene, men det blir litt kjedelig i lengden. Men at man føler at man blir tatt tilbake til vikingtiden er det ikke tvil om. En greit gjennomført konsert. Vil nok se dem igjen. Noen band trenger man å se flere ganger før man får tak på musikken. -Tom-
Einherjer er en gjenganger på festivalen og et band med lang fartstid. De spiller på det norrøne. Første gang jeg så dem var som forband til King Diamond i Oslo. Da gjorde de inntrykk. Det var kanonbra. Jeg har siden sett de med jevne mellomrom og de har ikke klart å få entusiasmen opp på samme måte. Ingen tvil om at de er dyktige musikere, men føler ikke de får kontakten med publikum og at det kun er en jobb. De viser ikke stor entusiasme i det de gjør i dag. -Tom-
Frantic Amber Black metal gruppa består av kun kvinner og jeg var nysgjerrig på bandet. Vokalist Elizabeth imponerte med sitt scenetekke fra første stund og jeg ble satt ut av hvor flink hun var på growling. Hun tok scenen i sin helfigur skinndrakt, byttet etter hvert til hekseantrekk og med en lang trestav sto hun og dunket den i gulvet i takt med musikken. Kult innslag. Det kokte blant publikum og de tok helt av. Fantastisk kule damer. Bra show. -Kristin-
Dead by April er et svensk band som har elementer fra ulike deler av metal. De har to vokalister hvor den ene tar seg av «boyband» delen og en annen som tar seg av growling. Undertegnede er ikke stor fan av en blanding av disse elementene, men det fungerte veldig bra for dette bandet. Stemmen til Pontus Hjelm er så sukkersøt at det til tider blir for boyband-aktig, men stemmen er meget stabil og helt der oppe. Growling er ikke min greie, men dette var ikke det verste jeg har hørt. Sammen ble det kanonbra. Entusiasmen var til stede både på scenen og utenfor. Her ble det stor moshpit og noe så sjeldent som at publikum ble «beordret» til å sette seg ned. Nesten alle fulgte oppfordringen. Noe spesielt, men en artig greie. Så ble alle oppfordret til å reise seg opp og hoppe opp og ned. Noe jeg ikke helt har forstått. Hvorfor hoppe opp og ned? Det har blitt mindre headbanging og mer hopping på metallkonserter. Dette bandet skal helt klart sees igjen. Well done, boys! -Tom-
Darkane har vært blant oss en stund, men har ikke helt nådd opp innen metallscenen. De har en brutal framtoning med noen gode melodier. Vokalisten har en «sint» fremtoning, men ser ut til å være en snill mann samtidig. Det ble en litt liten scene for dette bandet som likte å leke seg på scenen. Det var også litt synd for dem at under siste halvdelen gikk en del folk siden Jorn spilte på den store scenen. -Jannicke-
Jorn er en av Norges beste rockevokalister. Han kan tolke hvem som helst og gjøre en fantastisk versjon. Jørn Lande som han er best kjent som i Norge har vært delaktig i flere prosjekt og band, men den siste tiden har han turnert under navnet Jorn. Han er en energibombe både på og utenfor scenen. Han er svært aktiv på scenen selv om han ikke løper fra scenekant til scenekant hele tiden. Stemmen hans og bandet er innarbeidet og de spiller tight og bra hele veien. Som vanlig en meget god konsert. -Jannicke-
Hammerfall trenger ikke nærmere presentasjon. De har vært et av de beste bandene fra Sverige i mange år. De trekker fulle hus og er trekkplaster på flere festivaler i Sverige og i utlandet. Ikke uten grunn en av headlinerene på årets festival. Vi har sett bandet utallige ganger tidligere. Sist på Sweden Rock i fjor, men da kom vi sent til konserten. Denne gangen skulle vi se hele konserten. Hammerfall spiller alle låtene vi forventer de skal spille i tillegg til en god blanding av andre låter som alle er bra. Settet er satt bra sammen og de leverer som forventet. Meget bra gjennomført. -Tom-
Slagmaur Siste konsert for dagen. Ifølge trønderne er de det mørkeste og mest skremmende bandet i verden. Visste at denne konserten ville by på noe helt spesielt og var spent. Iført lange drakter i ulike stoffer og svarte kapper med forskjellige dyremasker så de riktig så skumle ut. Seige og fengslende riff og en slags merkelig vokal skapte virkelig et horrorshow. En spooky og gjennomført bra opplevelse. -Kristin-
LØRDAG
Sleggekunst er et band med unge lokale talenter. Et forholdsvis nytt band som vi ikke hadde hørt om før. Vi hørte oss litt opp på forhånd og likte det vi hørte, så vi var spent på å se dem live. De gjorde seg ikke bort. Dette var bra. Faktisk veldig bra. Et band som lett kan bli et navn for fremtiden. -Tom-
Darkwater skulle følge opp en god konsert med Sleggekunst. Ville de klare det? Ja. Det ble en positiv opplevelse fra dette forholdsvis «unge» bandet som ikke har så mange utgivelser på samvittigheten. De spiller progressiv metal av godt kaliber og man skal se opp for at dette bandet kan vokse og bli større enn de er i dag. De fortjener i alle fall et større publikum enn de har i dag. -Jannicke-
Junkyard Drive er bandet som erstattet Backstreet Girls.Vi har sett dem et par ganger før og så frem til denne konserten. Vi så dem på Sweden Rock Festival for noen år siden og Time to Rock i fjor hvor de leverte veldig bra. Det eneste jeg har savnet er coveren «Geordie» som de gjør en fantastisk versjon av. Sist hadde gitaristene i bandet en «battle» ute blant publikum, men i dette lille lokalet, forventet jeg ikke at de fikk det til. Men begge gitaristene klarte å komme seg ut til publikum til stor jubel. Vokalisten har en klokkeren stemme som gjør at dette er et band for fremtiden. De leverer god rock, men ønsker å ha nærhet til publikum. De koste seg på scenen og vi koste oss med musikken deres. Ser dem mer enn gjerne tilbake på Karmøygeddon. -Tom-
Månegarm Svenskene kan dette med å blande viking metal med folkemusikk og black metal. Bandnavnet kommer fra norrøn mytologi og betyr ulv. Her blander de tøff og myk vokal i en vakker kombinasjon. Kult å spille fele på scenen. Bra fremført av svenskene. -Kristin-
Evergrey fra Göteborg har vært med oss i over 30 år. De holder et høyt nivå, men har ikke nådd helt opp blant de store. Undertegnede har sett dem ved flere anledninger og liker musikken, men i lengden kan det bli noe kjedelig selv om jeg liker sjangeren progressiv metal. De leverte en midt på treet konsert, men jeg skal se dem igjen. Du vet hva du får og det er bra, men blir aldri en «woau» konsert. -Jannicke-
Hellripper Intenst, raskt og kompromissløst fra skottene. Dette er et enmannsband stiftet av James McBain. Musikken er influert av Venom og Darkthrone og sjangeren er en kombo av speed og black metal. Det ble hett på Uno stage og full trøkk. -Jannike-
Pagans Mind Undertegnede har sett dette bandet ved flere anledninger og så frem til nok en forestilling med god progressiv metal. Vi som var til stede, ble ikke skuffet. At stemmen til Nils er helt der oppe er ingen tvil. Bandet spiller bra, men jeg savner bedre låter. Da hadde bandet vært helt der oppe i toppen. -Tom-
Wormwood
Bandet spilte på festivalen for 2 år siden. Jeg så frem til konserten og ble belønnet med en knallbra konsert. Vokalisten med sin dype og kraftfulle growl var en fryd før ørene. Stemningen var stor, og publikum satte pris på de melodiøse death metal låtene. Et band som er lett å like. Dette var bra. -Kristin-
Audrey Horne Når Audrey Horne opptrer, vet man hva man får. God rock med et velspillende band. At bandet som regel forsvinner fra scenen og dukker opp midt blant publikum eksploderer folk i ekstase. Men dette vet man om man har sett dem før. Det er allikevel gøy hver gang. De får en nærhet til publikum flere band ikke tør tenke på. Det eneste som irriterte meg var at gitaristen trodde det passer med å vise fing til publikum. Ærlig talt passer ikke dette til bandet. Sååå tøffe er de ikke. -Jannicke-
Soen ble jeg tipset om av en venn lenge før det ble klart at de kom på Karmøygeddon. Undertegnede klarte ikke helt å få tak i musikken på forhånd. Alt fra de roligste balladene hvor stemmen til vokalisten var fantastisk, til mer harde låter som kan oppleves litt rotete. For meg ble konserten litt for kjedelig med for mye ballader. Måtte gå midt i konserten, da vi skulle dekke en annen konsert vel vitende om at vi skal se dem igjen om en måned på Sweden Rock Festival. Vi hørte imidlertid at konserten tok seg opp utover i konserten. Så siste halvdel får vi ta neste gang. -Tom-
Varathron Veteranene fra Hellas har hatt stor innflytelse på black metal scenen. Bassisten i Rotting Christ spiller i bandet. Vokalisten, som for øvrig hadde på massivt magebelte av lenker, bidro til at publikum slapp seg løs og alle headbanget. Må være første gang jeg ser en moshpit inne i baren på Uno stage. Knallbra konsert. -Kristin-
Hypocrisy er Peter Tägtgren sitt andre band utenom Pain. Det er en musikk så forskjellig fra Pain at man blir imponert over at Peter makter begge bandene like bra. Nå er Peter en multikunstner som også er produsent og var med i Till Lindemann sitt sideprosjekt Lindemann i en periode. Hypocricy leverer mye hardere musikk av typen death metal. De har vokst seg store innen sjangeren og det ikke uten grunn. Alle i bandet kan sine saker og gir en god konsertopplevelse. -Tom-
Satyricon headlinet festivalen. Her var det stappfullt i lokalet. Et av Norges største black metal band og velkjent for de fleste. Dette var min 12 konsert med bandet. Sigurd har scenetekke så det holder og stemmen er mørk og raspete. Han appellerer til publikum og prater mellom låtene. Frost på trommer er helt rå. Resten av gutta løper rund og headbanger på flere av låtene. Publikum fikk selvsagt høre klassikerne «King» og «Mother North». Variert låtvalg ellers og knallkonsert og fantastisk. Dessverre den siste konserten deres på en stund. -Kristin-
Bon Scotch er et AC/DC coverband fra Bergen som leverer energi fra første til siste tone. Det er et velspilt band hvor gitaristen har de samme faktene som Angus Young. De løper rundt på den lille scenen og leverer en meget bra fremføring av AC/DC sine velkjente låter. At det var så mange som stilte opp på denne konserten som avsluttet festivalen var overraskende, men bandet fortjente det. AC/DC er og blir en av de store og disse gutta gjør ikke skam på musikken. -Jannike-
Med det så takker vi i redaksjonen for atter en flott gjennomført festival. Karmøygeddon er unik i sitt slag og de har det desidert beste mannskapet så både artister, publikum, crew og andre besøkende som bl.a. presse skal få en knallgod opplevelse og vi håper vi får komme tilbake igjen neste år.
-Tom, Jannicke, Kristin og KC-