25 «utgaver» med svart metal-påske i Tigerstaden, om man hadde inkludert festivalen også under pandemien da alt var stengt ned, står det stor respekt av. Dette kan vi hovedsakelig takke Jan-Martin Jensen for, en ildsjel og bauta spesielt innenfor musikkarrangement i vårt langstrakte land. Det kom som et sjokk for mange da nyheten om hans død slo ned som en bombe, ikke bare i musikkmiljøet i hele landet vårt, men også i store deler av verden hvor Jan-Martin har hatt en finger med i spillet. Selv om mange ikke kjente han personlig har utrolig mange vært enten publikum, artister eller crew på noe av det mye han har arrangert opp igjennom årene og Jan-Martin vil bli dypt savnet da han etterlater seg et stort tomrom, spesielt for oss som fikk gleden av å lære han å kjenne personlig. Våre medfølelser går også til hans nærmeste og vi velger å tro at det å se hvor mye han har betydd for så mange mennesker betyr noe også for dem. Med det lyser vi fred over hans minne og sparker i gang anmeldelsen av årets utgave av den Inferno som ble den siste han medvirket på og som vi dedikerer til han og alt han har bidratt med for Helvete Magazine opp igjennom åra. R.I.P Jan-Martin Jensen.
TORSDAG
Dødheimsgard
Påsken står for dør og hva er ikke bedre enn å tilbringe noen dager på Rockefeller/John Dee og årets Inferno Festival. Ingen ringere enn Dødheimsgard starter det hele og det er ikke så ofte man for oppleve dem live. Mørk avantgarde black metal i beste klasse. En god start på festivalen, selv om konserten ble litt kort for oss som måtte stå i kø for å komme inn selv om vi var akkreditert som presse under festivalen. -Atle-
Syn er ett relativt nytt black band fra Norge. Etter litt research viser det seg at det hele startet i 2023 og de har gitt ut et album (Villfarelse). Må si jeg ble positivt overrasket da det var godt driv og tøffe riff. Publikum ser også ut til å like det som serveres fra scenen og standarden på fremførelsen er det ingenting å si på. Sjekk ut Syn ved neste anledning da dette er black metal slik det skal låte. -Atle-
Necrophobic
Sverige bidrar også med band under årets festival og denne gangen med bl.a. Necrophobic. De trenger neppe noen introduksjon da de startet opp helt tilbake i 1989. Med sin blackened death metal tar de Rockefeller med storm og det headbanges til de grader. Det låter kuler og krutt for ikke å glemme å nevne at det er et sinnsykt tight band. Meget bra levert. -Atle-
Udåd
Halden bidrar også med band i år. Dette er det ganske så nye Udåd i regi av Thomas Eriksen (Mork). Dette låter ganske så primitivt, kald rå lyd slik black metal var tilbake på tidlig 90 tallet. Fikk ikke dette helt til å sitte, men det kan jo være grunnet at jeg heller aldri har hørt dem, men skal lytte litt på skiva deres i nær fremtid. -Atle-
Tiamat
«Nu jävlar». Dette har jeg gledet meg til. Det var på forhånd annonsert at kveldens låter var fra albumene «Clouds» og «Wildhoney». To av de tre beste albumene deres synes jeg (nummer 3 er «The Astral Sleep» for de som er interesserte). Johan Edlund og resten av bandet leverte ikke låter bare fra de nevnte skivene, men også fra diverse andre album. Høydepunkter for meg var «In a Dream», «Clouds», «The Sleeping Beauty», «Mountain of Doom», «Whatever That Hurts», «The Ar» og «Gaia». Magisk. -Atle-
Spectral Wound
Kanadiske Spectral Wound skulle vise seg at var en aldri så liten godbit. Veldig mange hadde tatt turen ned på John Dee for å få med seg disse. Rå, okkult black metal av høy klasse. Bra lyd og lys, bare synd vi ikke fikk komme fram i foto pit for og knipse noen kule bilder. -Atle-
Batushka
Regnet er i ferd med å vaske Oslos gater, men hva gjør vel det for oss som koser seg på Inferno. Polske Batushka inntok scenen i det Rockefeller nesten er fullstappet. Det er herlig stemning i salen og alle koser seg. Det er dystert og vakkert. Absolutt et band å få med seg live for de fleste. -Atle-
In The Woods
Dette er Prog Metal med dyktige musikere fra Kristiansand. De skaper atmosfære og publikum digger dem. De kommuniserer bra med publikum og introduserer sin nye album “Otra”. -Kristin-
Abbath
Ringreven Sabbaths har æren av å avslutte første dagen under årets festival. Her fremføres gode, gamle Immortells låter. For en avslutning på kvelden der den ene god-låta etter den andre kommer som perler på en snor. For meg er det ingen svake låter, men vil trekke frem «Sons of Northern Darkness», «All Shall Fall», «One by One», «Nebular Ravens Winter» og «Blashyrkh (Mighty Ravendark)» som høydepunkter. Dette var bare fett som faen. -Atle-
FREDAG
Svart Lotus
Starter dagen på «Dattera til Hagen» med norske bandet Svarte Lotus. Lokalet er stappfullt og stemningen er typisk Norsk så tidlig på ettermiddagen. Publikum står stille, men jubler godt mellom låtene. Det er tydelig at Svart Lotus er godt forberedt og bandet låter tight. Spennende band som sjonglerer litt i metal-stil låt for låt og det er tydelig at sjangeren ikke skal gå på bekostning av god låtskrivning. -Ann-Henriette-
GAERA
Bandet fra Portugal starter dagens konsert på Rockefeller og de holder opp til hypen og det er tydelig at bandet har gjort godt inntrykk på inferno og det norske publikum før. Rockefeller er så å si fullt allerede og kveldens første moshpit med 4 ivrige fans er et faktum. Blodfete gitar-riff og enorm sceneopptreden. Det er uvant å se et så teknisk band gi så bra sceneshow. -Ann-Henriette-
Rosa Faenskap
Bandet har stort lydbilde selv om de kun er 3 personer på scenen. De spiller hva jeg vil kalle sinna metal med spor av black metal og hardware punk og vokalistene gjør begge en solid jobb. Mektig er ord jeg sitter igjen med. -Ann-Henriette-
Blood Incantation
Amerikansk death metal på sitt beste som spiller på inferno for aller første gang. Det er helt klart at dette bandet fortjener plassen på hovedscenen på Rockefeller. En god symbiose av sjangere, smeltet inn i death metal og mange elektroniske elementer og lek i lydbildet. -Ann-Henriette-
Ponte Del Diavold
Bandet fra Italia kommer på scenen med en vakker og dyktig kvinnelig vokalist. Det er tydelig at det finnes girlpower i salen, for damene i publikum er mer tydelig nå. Bandet trykker hardt og lydbildet blir massivt med 2 bassister. -Ann-Henriette-
Kyelsa
Et amerikansk band som har holdt på i mange år. I dag ble det fullstendig publikumssvikt, hvor halve Rockefeller nå står utenfor og røyker. Trist, for bandet leverer og skaper god stemning blant de som har valgt å bli i lokalet. -Ann-Henriette-
Non Est Deus
Det tyske black metal bandet gir oss nostalgisk god black metal som blir framført dystert og kontrollert med noe modernisering. Dette er dagens beste konsert så langt for min del da det er så tight og vokalprestasjonen er helt rå. Med kostymer og seanse med å kaste hellig vann på publikum ble dette en helt fantastisk opplevelse og jeg skulle ønske de sto på hovedscenen. -Ann-Henriette-
Septic Flesh
Endelig det greske bandet jeg har gledet meg til å se live for første gang. De skuffer ikke. Vi får en leksjon i hvordan symfonisk death metal skal låte. Hele Rockefeller er med og nå føler man virkelig at festivalen er i gang. -Ann-Henriette-
Aeternus
Endelig er bergensbandet tilbake på inferno. Med stor tyngde, harde riff gjør disse seg helt klart fortjent til å spille som siste band på John Dee. Vokallyden skal de ha skryt for. Det durer i hele kroppen når vokalen glimter med elementer av folkelige toner og det føles nesten som vi er i et svartmalt eventyr man ennå ikke har hørt. -Ann-Henriette-
1349
Med knallyd entrer det legendariske norske bandet 1349 scenen. De leverer akkurat det vi forventer og publikum blir stående med skikkelig Norsk black metal smak i munnen. Blytungt med pyro ble dette den beste konserten jeg har sett dem. Det er en helt egen opplevelse å se et slikt band få en stor scene som fortjent. Hard og brutal og slutt på fredagskvelden. -Ann-Henriette-
LØRDAG
Coven startet lørdagens spetakkel og siden toget var forsinket fikk vi oppdatering fra en medhjelper blant publikum på de 2 første banda.
Coven var som en romfartsreise. Det var helt fantastisk og det var så gøy å se at så mange hadde klart å våkne opp etter dagens fest for å få med seg dette også. -Diana-
Schwein er soloprosjektet til Svein Solbergs med rå nordisk god folkemusikk pakket inn i industriell blackmetal. Et komplett «galematias» eller «una locura totalmente» som vi ville sagt det i Mexico. Kult at så mange hadde møtt opp så tidlig her nede også. -Diana-
Cadaver
Når først Cadaver står på programmet er det greit å møte opp. Selv om bandet startet opp allerede tilbake i 1988 så har det vel ligget litt på is en stund. Det låter dødsmetal, tight og fint. Med låter som «Decomposed Metal Skin» og «Mr.Tumor`s Misery» blir dette en konsert mange vil huske en god stund. -Atle-
Angist
Death metal, i regi av Angist fra Island er det vi får servert nede på John Dee. Litt uren lyd til å begynne med, men det jobbes hardt i lydbua for å rette opp dette. Dessverre ble dette fort kjedelig å lytte til, litt også fordi line up`en på Inferno denne dagen er relativt på høyt nivå. -Atle-
Aura Noir
«Verdens styggeste» band trenger neppe noen videre introduksjon. Deres gromme blanding av black/thrash svinger bra denne kvelden. En solid opptur etter å ha hørt Angist nede på John Dee. Det headbanges både på scenen og i salen og alle ser ut til å ha en knall kveld. -Atle-
Abyssic
Etter en aldri så liten pause ute i regnfulle Oslo så bar det ned på John Dee igjen for å få med seg Abyssic. Det låter seigt, tungt og melodiøst. Doom metal av beste slag. Følg med neste gang de opptrer for dette vil du ikke gå glipp av. Fett. -Atle-
Rotting Christ
Så da dere, da var vi kommet frem til ett av høydepunktene under årets Inferno. Sakis Tolis er og blir en av de bedre frontfigurene innen metal. Det er ett band i storslag og vi får servert bare fete låter. Vil trekke frem «666», «Kata Ton Daimona Eaytoy» og «Non Serviam» som kveldens favoritter. Dette er bare MAGISK med store bokstaver. -Atle-
Seth
Franske Seth er ett band jeg allerede oppdaget på slutten 90 tallet da de ga ut ep’n «By Fire, Power Shall Be…». Det låter litt old school Dimmu Borgir, noe som absolutt ikke er feil. Artig med ett band som tørr å bruke sitt eget språk da det gikk mye i fransk her. Vil trekke frem «La Morsure du Christ» som en av kveldens høydepunkt. -Atle-
Satyricon dere, de vet å levere. For ett band. Rockefeller er fyllt til randen, vi snakker stappfullt. Ingen tvil om hvem som er sjef her. Når du får låter som «Now, Diabolical» og «Repined Bastard Nation» helt først i settet, da ligger lista høyt. Men da du i tillegg får «Du som hater Gud», «Hvite Krists død» og «Mother North», da skal det jobbes hardt for å overgå dette. Magisk opptreden og en suveren slutt på denne lørdagen. -Atle-
SØNDAG
Messier 16
Vi starter dagen på «Vaterland» med det norske Messier 16. Progressiv metall og depressive tekster. Køen utenfor var lang. Så det var mange som ikke fikk med seg denne opplevelsen dessverre. -Ann-Henriette-
Lamentert
Knallstart på Rockefeller med dette danske bandet som står for et skikkelig teatralsk sceneshow med levende lys og mørke kapper. Dette føles mer ut som en religiøs opplevelse enn en metallkonsert og vokalisten er veldig god. Selv om de ikke har den beste lyden i dag så synes jeg førsteinntrykket dette bandt gir er veldig bra. Direkte synd at publikum ikke har møtt opp skikkelig for de går virkelig glipp av noe. -Ann-Henriette-
Thus
Et dansk melodisk death metal band som spiller for første gang i Norge. Her er det helt klart at bassisten står for 80 % av scenenskjermen og det er en fryd og får litt bass-solo for en gangs skyld. Det er tydelig at dette bandet har øvd på å spille sammen for de var samspilte. Dette var absolutt en overraskelse for de låter helt rått live i forhold til på plate. -Ann-Henriette-
Schammmashch
Det tok litt tid før jeg skjønte at de hadde byttet band på Rockefeller-scenen. De så helt like ut som Lamentari. Dette er et sveitsisk band fra 2009 som spiller black metal med mye hentet fra flere sjangere. Kanskje spesielt doom metal. Dette ble dessverre rett og slett litt kjedelig for meg, men heldigvis er publikum av fansen uenig med meg. -Ann-Henriette-
Nattverd
Norsk band som har holdt på siden nittitallet. Det er flinke musikere som står på scenen og musikken er knallgod. De låter tight, men jeg klarer ikke helt å følge meg fortrolig med vokalen og spesielt når effektene kommer på. Dette var for meg mer nostalgi enn en musikalsk opplevelse og jeg setter heller på siste skiva. -Ann-Henriette-
Naglfar
Veteranbandet fra Sverige serverer all school black metal på sitt beste. Dette var bare fryd fra ende til annen. Basslyden var veldig fremme i lydbildet, noe jeg ikke så ofte har hørt i denne sjangeren. Endelig hører jeg Rockefeller synger med fra første rad og det var god stemning blant fansen. -Ann-Henriette-
Bythos
Jeg hadde skyhøye forventninger til dette og «all star» bandet fra Sverige. De leverer virkelig opp til hypen og det var en skikkelig sukkerbit å få se de live. -Ann-Henriette-
Tsjuder
Da var det klart for veteranbandet fra Norge og som en spesiell liten overraskelse ble det også Bathory tribute i del 2 av settet. Dette var helt rått stort å få være med på. -Ann-Henriette-
Celeste
Bandet fra Frankrike med aggressiv vokal og røde hodelykter. Dette er blodrødt. Både kaos på scenen og musikken. Black metal, post-hardcore og plutselig slår de over på mørk doom metal. Her er det mye som skjer og gutta leverer virkelig på det tekniske plan. John Dee er stappfullt og jeg tror faktisk jeg måtte puste sidelengs for å i det hele tatt eksistere. Lyden funket faktisk bedre bak miksebordet heldigvis. -Ann-Henriette-
Behemoth
Et av de største metalbandene fra Polen står på scenen og for en avslutning på enda en fantastisk festival. Så mektige og så stort lydbilde. Dette var helt rått og mye bedre enn jeg hadde forventet så en kjempefin avslutning på atter en vellykket Inferno festival. -Ann-Henriette-
Med det takker vi i Helvete Magazine for oss. Det har vært en fantastisk festival fra A til Å. Til tross for en del utfordringer på årets festival så har vi storkost oss i år også. Med utfordringer kan nevnes togforsinkelser, det å ikke kunne komme seg raskt inn igjen som tidligere år uten å måtte stå i kø når man skal gjøre anmeldelser/fotografere og ikke minst mangelen på tilgang til PIT’n med tanke på at vi muligens er det magasinet som dekker samtlige band og poster på sosiale platformer mens de fortsatt står på scenen. Da hadde det vært både hyggelig og ikke minst enklere og få noen bra bilder man kunne laste opp da det begynner å bli ganske trangt om plassen blant publikum. Vi får håpe på bedre lykke for oss neste år.
-Atle, Ann-Henriette, Kristin, Asmodeus og KC-