Endelig er det tid for Midgardsblot igjen og selv om værprognosene er litt sånn «comme ci comme ça» som det ofte bruker å være på denne festivalen, så spiller været mindre rolle for her er det stemningen, atmosfæren og vennskapsbåndene som både styrkes og nye som stiftes som betyr mer enn været. Noen av oss har kommet før alle andre for å sette opp vikingtelta og få være skikkelige «vikinger» litt lengre og komme oss godt til rette før det virkelig braker skikkelig løs. Logistikken av hele festivalområdet, spesielt ved hovedscene området var mye bedre enn tidligere. Man følte at man hadde bedre plass og kunne faktisk gå helt frem uten trengsel. Til og med fikk man stort sett tatt noen bra minnerike foto også under stort sett hele festivalen. Håper det blir slik neste år også for ingenting er verre enn å stå i kø for å se band.
ONSDAG
UADA: Dette bandet «from over there» har fått æren av å åpne scenen på festivalens første dag. Med svarte hetter over ansiktet passer de helt fint til den mørke melodiøse musikken og ikke minst til det lille regnet vi fikk akkurat nå. Til tross for litt lugubert vær så passet musikken bra inn og jeg syns de var enda bedre nå enn da jeg hørte de på Inferno i fjor. -Kvile-
GRAND MAGUS: Vi fortsetter med tung rock fra disse svenskene. Her får vi heftig gitarriff som er magisk for de som digger dette. Været er heller ingen hindring for ekte rockere og da passer det jo ekstra bra med at de avslutter med «Hammer of the North». -Kvile-
JOHNNY HEXX: Det var ingen tvil om at det var mange som ønsket å se Johnny Hexx, for køene utenfor Gildehallen var lange før de slapp oss inn. Personlig var dette en helt ukjent artist for meg og mine forventninger var i grunnen at jeg skulle høre på en del tradisjonelle folkelige lyder og litt norrøn stemning, men dette ble så mye mer enn jeg hadde forventet. Det var bare så utrolig bra. De var heldig med lyden og på sekunder føltes det ut som alle i i Gildehallen ble sendt århundrer tilbake til en annen, litt enklere tid. Lyden de fikk til i Gildehallen klarte ingen andre band å gjenskape på årets festival, så jeg lurer fortsatt på hvordan de skapte magien. -Adriana-
KALANDRA: Litt lydproblemer stoppet verken bandet eller publikum, men det er klart at man ikke får det samme inntrykket som publikum når det blir mye rot med lyden. Det er ingen tvil om at denne dama kan synge. Fantastisk vokalprestasjon, ja nærmest en vokal maktdemonstrasjon, men likevel blir det for kjedelig for meg. Jeg ble stående og se på en konsert, men det hadde passet bedre om jeg kunne ligget henslengt på gresset med godt selskap og litt snacks, og jeg tok meg selv i å spørre om de egentlig burde ha spilt tidligere på dagen. -Adriana-
KJELL BRAATEN: Dette ble en stemningsfullt og intim konsert i Gildehallen. Med et litt mindre publikum som fikk god plass til å danse og klappe, ble det etter hvert naturlig at publikum ble en del av lydbildet, både med klapping, dunking og felles sang. Sammen så bli vi noe annet enn bare et publikum. Dette ble en koselig konsert og det føltes som om man hadde han rett hjem i egen stue. Jeg kan ikke tenke meg at jeg noen gang kommer til å sette på Kjell Braathen som lyttemusikk hjemme, men om jeg setter meg ned og setter av en time for å se han igjen på en scene? Ja helt klart. -Adriana-
AMON AMARTH: Dette var vel bandet de fleste hadde ventet på i dag. Og noe mer nærmere Vikingtiden-stemning skal vel mye til å få til anno 2024. Om det var noen som ennå ikke hadde blitt bitt av viking-basillen så må de i alle fall ha blitt det under låta «Put your back into the oar». Det har blitt en tradisjon at publikum setter seg ned på bakken og ror etter den låta også får de som syns det er «dølt» synes det og de som er med på notene tar fatt og ror. Jo flere i publikum som bidrar jo bedre for da får man hele viking-bataljonen med seg på skikkelig vikingtokt. -KC-
HEILUNG HALL: Kveldens siste band ut og årets selvforskyldte nedtur. Ja, jeg er en av dem som ikke leser seg opp på alle band som skal spille på en festival, eller mye detaljer om ting før jeg står i pit og hører på. Jeg vil oppdage nye band ved en tilfeldighet på festivaler og jeg vil avfeie band på Spotify og så ombestemme meg så fort jeg hører de live, så jeg innrømmer at jeg ikke hadde fått med meg at dette kun var en DJ-jobb. Jeg elsker Heilung og jeg kjøpte dagspass til onsdagen i gave til reisefølget mitt. Fordi vi elsker stemningen bandet gir så stilte vi oss opp i kø, sto klare på forreste rad og så kom realisasjonen at vi ikke skulle se horn som hodepynt og høre hennes vakre stemme. Litt lattermilde av oss selv børstet vi av oss skuffelsen og tok imot det som kom. Men hva var det egentlig som kom? Poplåter mixet svakt bort i folkelige toner og sanger. Ja, det var jo ålreit å høre på, danse til, men på en annen måte kunne jeg like gjerne vært på en mer alternativ onsdag på «Rock In» i Oslo. Så fikk hun problemer med internett. Det måtte 4 forskjellige telefoner og nettoperatører til og en god del stillhet, før hun fikk dreisen på spillelista og musikken endelig kunne komme tilbake igjen. Da hadde vi allerede satt oss utenfor og hørte på derfra. Jeg var inne flere ganger og for hver gang var det et nytt menneske som fikk danse på scenen med henne og vi konkluderte om at jeg var for edru til å virkelig nyte dette innslaget på festivalen og skuffelsen av og ikke se Heilung som band ble nok for overveldende for meg. -Adriana-
TORSDAG
BÆRZERK: Dette var unge gutter med mye potensiale. De trenger nok litt live-spilling for å bli så tight som musikken krever, men låtene imponerer og jeg skal ta meg tiden til å lytte på de igjen hvis de dukker opp på festivaler i fremtiden. -Adriana-
HINDARFJÄLL M Peter Franzen: Disse svenskene faller litt igjennom barken og veden. Mye å like, men også en del dødpunkter som blir litt intetsigende. Musikken som er veldig lik mange av de andre i den norrøne/middelalderske sfæren er god nok, men manglet litt av det «magiske» som denne sjangeren krever for å få den rette stemningen. Det er tydelig at det er mange som liker de, og kanskje det bare var et engangstilfelle at magien manglet for Hindarfjäll denne dagen? Personlig kan jeg bare si at dette ikke var verken noen høydere eller en nedtur, bare et band og så over til neste. -Adriana-
INCULTER: Flere hadde våknet til liv nå for det var flere folk på området og ved scene-området så man kan vel si at Inculter åpnet dagen for de fleste denne torsdagen. Her fikk vi energisk thrash metal, tydelig inspirert av Kreator og Slayer (Kreator er muligens også inspirert av Slayer siden sistnevnte så dagens lys først) og de får også egget opp til en liten mosh-pit til og med som sine «forbilder». Bra lyd var det også så godt utført fra disse unge metalheads’a. -Kvile-
VADER: Polakkene her holdt mål og sist jeg så dem var vel på Parkteateret. Det låt bra og publikum var med på notene fra start til slutt. Det er tungt, det er rått og det er selvsagt også mulighet for litt Mosh-Pit for de ekstremt interesserte. -Kvile-
GÅTE: Det var en skikkelig nedtur og høre at Gåte måtte avlyse. Jeg har bare hørt bandet live en gang før, for mange, mange år siden og hadde gledet meg stort til den konserten. -Adriana-
MORTAL FEAR: Kortreist norsk band lokalt fra Horten. Unge gutter 17-22 år med mye potensiale. De har med seg en eldre vokalist som ikke helt klarer å vinne publikum, men jeg har jo bevist gang på gang at jeg er evig optimist når det gjelder unge talenter. Nye EP’n virker lovende med ny låt som heter det samme som bandet, «Mortal fear», som helt klart beste låt av dem i dag, men dette er ikke et band jeg ville betalt for å se pr. i dag. -Adriana-
TESTAMNET: Her veit man jo hva man får og Testament leverer som alltid. Med en gitarist i verdensklasse så låter jo dette bare digg. Hele bandet er jo så utrolig proffe, men så har de holdt på en mannsalder, nesten fra før jeg ble født, men bare nesten…og den eneste nedturen her var vel at drittværet bestemte seg for å slå til akkurat nå, men who cares med et så rått thrash metal band. -Kvile-
FREDAG
FOLKET BORTAFOR: Dette bandet åpnet Vallhalla scene i dag med norrøne stemning og toner, men noen så dem sikkert allerede i går kveld også. Med sola endelig høyt på himmelen ble det gode stemning rundt Vallhall-tunet og summing av feststemte festivaldelltagere skapte akkurat den avslappende den stemningen festivalen skal ha. Blir det en konsertstemning som vi er vant med på festival? Nei, egentlig ikke, det føles mer ut som live bakgrunnsmusikk og jeg er på ingen måte skuffet, men jeg kan heller ikke huske detaljene av konserten, for jeg pratet meg helt bort mens den pågikk. -Adriana-
VULTURE INDUSTRIES: Med disse bergenserne og deres musikk får man en feeling av en kombinasjon av litt skrekkfilm fakter, spesifikt «Psyco» blandet med litt «American Horror Story». Det gjør jo ikke saken noe bedre at vokalisten ser helt gal ut, i positiv forstand. At været er perfekt også gjør stemningen høy og man kan nesten ta og føle på den. -KC-
EREB ALTOR: Ble festivalens store overraskelse. Svenskene startet settet med et par låter som lå veldig i powermetal land. Vokalen startet litt ustøtt, men dæven å det gikk seg til etter de kom ordentlig igang. Dette merket også festivaldeltagerne, da det var litt lite folk i starten, men det endret seg raskt. Her var det innslag av doom, thrash, powermetal og death metal. En god blanding som gjorde konsertopplevelsen til en av festivalens store overraskelse. Ikke nok med at de varierte i sjanger, men de klarte likevel holde et personlig preg som en rød tråd igjennom alle låtene. De blander flere sjanger og dypper ned i skandinaviske folketoner samtidig som musikken opprettholder behovet for heftige gitarriff, growling og metall. Dette er band jeg skal sjekke ut mer i fremtiden og de trer inn i rekken med interessante festivalband som kan blidgjøre et stort spekter publikum. Positivt overrasket. -Adriana-
FEN: Gutta leverer en solid konsert. Bandet er godt innøvd, og de har tydelig kjemi på scenen. Med tunge, drivende riff og et lydbilde som ligger et sted mellom doom- og stoner metal med solide black metal vibber. I tillegg med en vokal som ligger godt forankret i black metal spekteret, får de publikum foran Helheim til å gynge! En solid konsert fra den hardtslående trioen. -Adriana-
DESTROYER 666: Fengende ekstrem, thrash metal fra «down under». Bra vær og super stemning så hva kan gå feil liksom? Absolutt NADA. -Kvile-
FABBRICA 82: Dette var virkelig ikke greia for meg. Dette bandet kjørte mørk elektro-pop i Depeche Mode stil, noe som kan være interessant, men vokalen var ikke god nok. Veldig surt til tider og noe kjedelige låter. Vanskelig å bedømme om det var formen, lyden eller monitor, men det ble så surt noen ganger at det ikke bare var jeg som måtte holde for ørene. Nesten litt trist på deres vegne. Veldig skuffende for de som også er fan av sjangeren. -Adriana-
SEIGMEN: Dette er et band jeg har fulgt siden jeg gikk på videregående skole og det gleder et gammelt hjerte at de endelig er 100% tilbake. De har reist seg som band, de har funnet tilbake til den gamle takta og enda mer. De har stått i personlige kriser og sykdom, men de ga aldri opp og det er en typisk bunnsolid opptreden av Seigmen i Horten denne kvelden. For første gang på Midgardsblot med fokus på scenen og ikke som bare festdeltager så leverte Seigmen til forventningene. Det er mye nostalgi å se dette bandet som var populære når jeg var ung. De leverer som vanlig live og det ble en magisk nostalgisk opplevelse på slutten av fredagen. De har et overforbruk av hvite lys og det var et lite helvete og få tatt noen bilder, men musikken er det ingenting å si på. Enten så elsker man eller så hater man dette bandet og etter denne aften, elsker jeg de bare enda mer. -Adriana-
LØRDAG
TEXAS CORNFLAKES MASSAC: Dette var også en av de positive overraskelsene på årets festival. Gutta kom på scenen i fult Hillbilly outfit, med stråhatter og cowboyhatter smurt inn med store mengder blod. De dro på med en salig blanding av metalcore og death metal, og det svingte godt fra første stund. En frontmann som fort skapte god kontakt med publikum med vitsing og artige anekdoter. Det at vokalisten og frontmannen har deltatt på Midgardsblot siden 2013 skapte også tilknytning til sted, publikum og festivalen. Det ble personlig og man følte seg plutselig som en del av noe akkurat som denne festivalen så ofte før har fått meg til å føle. Det var også et stort forbruk av cornflakes under konserten som var en av de bedre på festivalen etter min mening og virkelig gøy band å se live.: -Adriana-
LUMSK: Dette er et band jeg har hatt lite forhold til og Kjetil, som var med meg på festivalen, hadde et kortvarig forhold til dette bandet for mange år siden. Han kjøpte plata «Troll» en vinterkveld i 2005, og den gikk da noen runder i discman’n. Det at de åpnet konserten med første sporet («Nøkken») på nevnte skive gjorde at nostalgien trådde hardt inn for han. Lyden var helt super, og bandet leverte en knakende god konsert og det var ikke mulig å ikke bli preget av nok en treningsøkt i nakkemuskler. Med felespill, tunge riff, rungende trommer og solid vokal, gjorde Lumsk en fantastisk konsert som dro deg inn i et eventyr fra den mørkere siden av Asbjørnsen og Moe. -Adriana-
LINDY FAY: Norske folketoner med et bredt spekter av instrumenter og lyder. Jeg synes dette ble litt kjedelig. Vokalen er bra og harmoniene holder mål, men det er noe skikkelig dødt over det hele for meg. Jeg ble mer opptatt av å skravle og legge planer for resten av kvelden. Ikke kan jeg fortelle dere hva jeg ikke likte, men jeg kan heller ikke fortelle om jeg likte det heller. Denne konserter drukner på en festival, da jeg ikke fikk sterke nok inntrykk av konserten til å sette god nok pris på den. Jeg vil ikke påstå hennes soloprosjekt varierer mye fra Wardrunas materiale, selv om det er litt bredere spekter på låtene. -Adriana-
UNLEASHED: Her ble det svensk hard, death metal til tross for noen tekniske problemer. Litt usikker, men noen mente å kunne dra kjensel på gitaristen som man tidligere hadde sett som vokalist hos Eber Altor, men vet ikke om de da var enten veldig årvåkne eller helt på jordet. Var uansett kanskje et av mine høydepunkt på årets festival. -Kvile-
LEDFOOT: Med sin 12 strenger fyller han Vallehall med melankolsk søramerikansk twang og gode historier fra et langt liv som musiker både i Amerika og Norge. Stemmen og fingerspill bærer lite preg av det livet han forteller om, da han har nydelig klang og styrke i stemmen ennå. Her har vi en erfaren og dyktig musiker som både kan lese sitt publikum, men også har mye å fortelle, både via låtene og historiene. Jeg har aldri vært i USA, men for en liten stund føltes det virkelig ut som jeg var der. -Adriana-
SALIGE SYNDERE: Norske bandet lokalt fra Horten spiller hva jeg bare kan beskrive som folkelig blues-country rock med innslag av tradisjonelle folkedans toner. Spennende og annerledes band som fikk publikum til å hoppe og danse. -Adriana-
BEL CANTO: Jeg tror alle vi som var på årets festival sammen tenkte: «What the F» skal dette bandet på denne festivalen. En Pop-gruppe fra 80-tallet. Vel, dette var som forutsatt for min del så da blei det en god break i lystig lag blant publikum i stedet. -Kvile-
EMPEROR: Utrolig profesjonelt. Dette er voksne gutter som er proffe til fingertuppene. Det er nesten selvmotsigende at man skal si at det er ren og pen musikk siden dette er innen black metal’n hvor man kanskje heller forventer blod og gørr i fra den sjanger. Vi fikk låter fra stort sett hele spektret deres og folket var i ekstase og gutta på scenene utførte sin opptreden gull verdt. En verdig avslutning på atter en fantastisk festival. -Kvile-
Atter en fantastisk festival er over for denne gang og vi i Helvete Magazine takker arrangør, band, publikum, frivillige m.fl. for denne gang å håper vi sees igjen neste år.
Hilsen Ariana, Kvile, Toril og KC