Det er ikke første gang vi er å Trænafestivalen, men det er ikke ofte det er flere enn et eller 2 litt rocka band som passer innenfor vår sjanger, men i år var det vel hele 3 av interesse.
I utgangspunktet er det vel ingen som drar på Trænafestivalen lenger pga banda eller artistene som opptrår, men mer for den flotte atmosfæren og naturopplevelsen. Spesielt når det i tillegg er et nydelig sommervær. Skulle det være noen bra eller kjente band så er det bare et bonus for ofte kjøper folk billetter før programmet slippes.
Værutsiktene så ikke så bra ut da vi reiste fra Østlandet uka før festivalen startet, men det virket nesten som om vi tok med oss godværet for det ble på det beste kun 1 regndag under selve festivalen og et par småskurer stort sett kvelds- og nattetid fra da festivalen offisielt åpnet i Museumshagen allerede onsdagen og et par dager fikk vi til og med skikkelig sol og sommervær med langt over 20 grader i solveggen.
På torsdag må nevnes at det lokale kover-bandet Kingston, som også opptrådde i fjor, åpnet storscenen, men i år med ny vokalist. Det er alltid gøy å se at det finnes et lite knippe ungdommer som sørger for at rocke-livet overlever langt uti havgapet i en kommune med i underkant av 500 innbyggere til vanlig fordelt på Træna, Selvær, Sanna og Sandøy som er øyene hvor det fortsatt er fastboende.
For vår del var vi denne torsdagen kommet for å se STORM som vi var så heldige å stifte bekjentskap til allerede i fjor da de vant en battle-konkurranse om å få spille på ingen ringere festival enn Tons of Rock. Disse ungguttene viste skikkelig spilleglede for de som hadde tatt turen foran scenen denne tidlige torsdagskvelden i tillegg til å fortelle de fremmøtte hvor hyggelig de syntes det var å få komme og spille på Trænafestivalen. De fikk til og med publikum med på en liten mosh-pit som det forventes at ekte headbangere utfører spesielt når bandet oppfordrer til det. Så med andre ord er det ikke bare Kreator som får med seg sin fanskare, det klarte gutta i Storm også. Bra levert gutter.
På fredagen var det først og fremst GÅTE vi var kommet for å se og som har opptrådd på Trænafestivalen hele 3 ganger tidligere. Om jeg ikke tar helt feil så var det i 2004, altså for 20 år siden og året før de la bandet på hylla, i 2018, året etter at de gjenoppstod igjen og vokalisten Gunnhild stod der den gang på scenen i sin flotte hvite kledning som en nydelig isdronning og nå i år sortkledd som ei hulder og hvor jeg er overbevist om at de ville ha gjort seg enda bedre i Kjærkhellar’n. En av våre desidert beste konsertopplevelser var nemlig på Trænafestivalen da Wardruna spilte i Kjærkhellar’n på Sanna. Det var helt magisk, spesielt da de avsluttet med «Helvegen» og med god hjelp av både Aurora og Oslo Fagott kor. Sistnevnte opptrådde også i år på hovedscenen med sitt Cabaré show til hjertens latter hos de fremmøtte ved hovedscenen fredagen. I år var det Stig Brenner som fikk æren av å spille i den berømte Grotten på Sanna denne lørdagen, hvor man bl.a. har funnet liv som stammer fra hele 9000 år tilbake i tid. Det er helt magisk med konsert der inne og jeg håper virkelig at ordtaket «alle gode ting er 3 – på det fjerde skal det skje» for der inne ville det vært enda mere magisk å både se og høre Gåte opptre. Gunnhild Sundli på vokal fikk ikke rost Træna nok og skulle gjerne ha bodd her ute og håpet at noen kunne både gi henne et hus og overtale mannen sin til å flytte dit sammen med henne. Det tok helt av da de avsluttet med MGP låta «Ulveham» som helt utrolig havnet på sisteplass i den konkurransen, men folket på Træna var i ekstase og skrek «En gang til, en gang til». Gunnhild spurte om de skulle starte hele konserten en gang til og det vill gjerne de fremmøtte, men vi fikk en ekstra-låt som plaster på såret for at det ikke gikk an da de hadde et program som måtte holdes og andre artister som skulle på. Vi får bare krysse fingrene for at de kommer en fjerde gang for flere av de vi snakket med i etterkant syns dette var den beste konserten på årets festival (i tillegg til Stig Brenner i Kjærkhellar’n), noe vi kan si oss enige i, men da håper jeg den konserten blir i den berømte «grotta» på Sanna.
Honningbarna fikk æren av å avslutte lørdagen og festivalen (om man ser bort fra DJ’n og festen på Petter Dass Kapellet som pågikk til de tidlige morgentimer) Disse har vi sett tidligere, også på Trænafestivalen, nemlig i 2017, samme år som Wardruna var her. Med Honningbarna blir det alltid liv og masse energi. Denne sommernatten var intet unntak og vi fikk selvsagt stage-diving av bandmedlemmene som surfet med både mikrofonen og gitaren til publikums begeistring. Når vokalisten ikke var ute og stage-divet så slang han mikrofonen i golvet på scenen så det var vel bare flaks at den i det hele tatt fungerte underveis. Låtene ble presentert og også her var det både Mosh-pit og dansing utført av de fremmøtte og de avsluttet også med et ekstranummer til vill jubel og festen fortsatte også etter at bandet var ferdigspilt.
Vi i Helvete Magazine håper at det fortsatt vil komme flere metalband på programmet i fremtiden og helst litt flere enn det har vært så langt. Takk for i år.
– Scarlett & KC-