Det er 10 år siden Tons of Rock så dagens lys i Halden og vi i Helvete Magazine har vært så heldige å få fulgt dem på denne reisen. Festivalen har ikke bare vokst i omfang, men har også gått fra å være en hyggelig og kanskje litt intim metalfestival i Norge som har gitt oss mange gode navn på plakaten allerede fra første utgave på festningen i Halden og til den enorme folkefesten for hele familien som det nå er på Ekebergsletta. Man kan vel kanskje kalle det en gedigen byfest for liten og for stor..
ONSDAG
Better lovers
Hardcore/punk bandet Better Lovers startet opp så seint som 2023 i New York. Bandet består av medlemmer fra blant andre Dillinger Escape Plan og Fit For An Autopsy, så der står ikke på erfaring her. Godt driv på scenen og publikum ser ut til å kose seg glugg i hjel. En grei start på festivalen. -Atle-
Black Debbath
Ja, endelig så braket det løs på Ekeberg sletta igjen. Og nei, det er ikke dårlig vær vi feirer nå, men det er nemlig 10 års jubileum for Tons of Rock. Og hvem står klar med rockestafettpinnen på startstreken for n`te gang, jo selvsagt det lokale spellemannslaget fra Bøler; Black Debbath. Og de Svarte Debattantene leverte i kjent stil. Det var en herlig miks av vis-vas, litt fjås, og litt quiz selvfølgelig, toppet med herlig tung seig metal-musikk. Råbra start på årets festival og vi sees vel igjen neste år karer. -Jan Inge-
Motorpsycho
Det var veldig kult å få se et av mine absolutt største favoritter på scenen på TOR. Jeg har fulgt Motorpsycho i veldig mange år nå og har vært på en haug med konserter opp igjennom årene, så det var litt spennende å finne ut av hvilken type konsert de hadde tenkt å levere med tanke på trøkk og stil. Det er sikkert ikke lett å plukke frem 5-6 låter fra den enorme samlingen av gromt material som denne gjengen har. Og ja de leverte et fantastisk sett der jeg sto digget og stoooor koste meg i de beskjedne 45 minuttene som de sto på scenen! De avsluttet med en sinnsyk bra versjon av en Grand Funk Railroad låt som fikk alle hår til å reise seg på kroppen. En perfekt start på festivalen for min del. Jeg virkelig gleder meg til neste sett. -Jan Inge-
Nervosa
Min første konsert på årets Tons of Rock er Nervosa i Moonlight-teltet, et thrash/death metal band opprinnelig fra Brasil. Nervosa var helt ukjent for meg, men damer dominerer ikke akkurat festivalprogrammet, så det gjelder å sjekke ut det som finnes. Og Nervosa skuffa ikke. Damene leverte solid thrash med godt humør til et entusiastisk publikum. Teltet var godt fylt opp, og bandet så ut til å kose seg på scenen. -Toril-
Saxon
Borte på Scream Stage var det straks klart ringrevene fra England. Bandet har hele 24 studio album ute samt 11 live album. Det er ett lekent og energisk driv i kara, og de leverer sakene sine fra første stund. Med låter som «Motorcycle Man», «Denim & Leather» og «Wheels of Steel», blir dette en særdeles hyggelig opplevelse. Tittelsporet fra nyeste skiva «Hell, fire and Damnation», var kanskje det friskeste innslaget på konserten. -Atle-
Alien Weaponry
Trioen fra Auckland, New Zealand spiller en form for groovy metal. Mange hadde tatt turen bort i teltet for å overvære bandet. Energisk, catchy og meget bra levert fra kara som også synger en del av låtene sine på sitt innfødte språk; «Te Reo Maori». Godt levert. -Atle-
Mammoth Wvh
Ja når det blir umulig å få legendene Van Halen til Tons of rock med original besetning, så får man greie seg med avkommet, hehehe. Mammoth Wvh med front personen Wolfgang Van Halen sønn av legendariske Edvard Van Halen. Selve Wolfgang har holdt på og spilt bass i drøye 10 år før han kom med de to første skivene Mammoth 1 og 2. Jeg hadde ikke hørt mye av Mammoth WVH før, så jeg var ganske nysgjerrig. Men jeg syntes de imponerte og spilte tøft og rått! Blir spennende å følge med på de i fremtiden! -Jan Inge-
Europe
Over på Scream Stage var det straks klart for Europe, med Joey Tempest og John Norum i spissen. Gutta leverer fremdeles, ingen tvil om det. Med låter som «Walk The Earth», «Last look of Eden», «Carrie», «Cherokee» og ikke minst landeplagen «The Final Countdown», ble det ett hyggelig gjensyn med bandet. Artig. -Atle-
While She Sleep
Midt på første dag i Moonlight-teltet er det britene While She Sleeps som underholder med sin metalcore. Teltet var fullt og crowdsurfinga starta tidlig. Bandet leverte masse energi, med en vokalist som visste å få med seg publikum. Han passa også på å stoppe opp innimellom og sjekke at alle hadde det bra. Det eneste jeg har å utsette på forestillinga er bruken av fucking to til tre ganger i hver eneste setning. Fucking er et godt og kraftfullt ord, men blir rimelig meningsløst og irriterende når det gjentas i det uendelige. Men jeg burde kanskje la engelsklektoren i meg ta ferie på metal-konsert. -Toril-
Parkway Drive
Australske Parkway Drive har med sin metalcore holdt det gående siden 2003. Med sine 1,7 millioner månedlige følgere på Spotify, var det liten tvil om at det skulle bli mye folk på Vampire Stage denne onsdagen. Det var catchy og til tider melodiøse riff, samt ett hav av energi fra scenen. Folk stortrivdes både på scenen og ute på sletta. -Atle-
Rotting Christ
Her snakker vi om tung og seig musikk. De Greske metall legendene Rotting Christ leverer gang på gang! Og nå leverte de igjen en seig og tung konsert! Jeg må si at den sjangeren som de spiller med gresk/egyptiske undertoner er råtøff! Publikum var i alle fall i ekstase! Djevelsk konsert! -Jan Inge-
Metallica
Da var det klart for kveldens siste band. Det var knyttet stor spenning til hva bandet leverer av låter samt hvorvidt kvaliteten de opprettholder. Litt problemer med lyd visse steder i starten av settet, men det løses etter hvert. Når vi får servert låter som «Whiplash «, For whom the Bell Tolls», «Seek and Destroy», «Sad but True», samt «Master of Puppets», så er i alle fall jeg fornøyd med konserten. Robert Trujillo og Kirk Hammett klinte også til med sin egen versjon av CC Cowboys «Vill, vakker og våt», noe publikum satt pris på da det var allsang på Ekebergsletta. Bra avslutning på dagen. -Atle-
TORSDAG
Sklitakling
Bergensbandet Sklitakling har den litt utakknemlige jobben med å være først ut i Moonlight-teltet på dag to av Tons of Rock. De skal også konkurrere med Doro på Vampire-scenen. Litt synd at ett av få damedominerte band krasjer med metal-dronninga, men kl. 13 klarer de likevel å fylle opp over halve teltet, og leverer punk med god trøkk. En god start på dagen. -Toril-
Doro har vi fulgt på alt vi kan. Ikke bare fordi hun er en dyktig artist, men også fordi hun er så jordnær og tar så godt vare på fansen sin. Det var tydelelig at mange hadde satt klokka på ring for å få med seg metaldronningen fra Tyskland for det var samlet seg godt med folk på «lille scenen». Som vanlig fikk vi slagerne som bl.a. «Für Immer», «Raise your fist in the Air», «We are all». Litt gammelt blandet med litt nytt. Og en det var en god allsang på grensen tendenser blant både den yngre og den eldre garde som var kommet for å få med seg Doro på denne solskinnsdagen. -KC-
Oslo Ess
Dagens første band ut denne torsdagen var Norges egne Oslo Ess. Gutta oser av selvtillit og det høres godt. Ingen tvil om at norsk rock lever i beste velgående. Med låter som «Lang vei til himmelen «, «En dans på nevroser», «Alt jeg trenger» og «Caroline» er standarden for dagen satt. -Atle-
Igorrr
Da har vi kommet til en av festivalens aller mest varierte band “Igorrr” Det er ganske vanskelig å putte bandet i bås/sjanger så lenge de er så sprikende i stilen. Her får man en dose av eksperimental metal, industriell, elektronika, opera, og noe black metal. Jeg hadde ikke sett Igorrr live før, så jeg var ganske nysgjerrig på dem. Jeg kan med en gang si at de leverte helt greit, og at de kommer in under det jeg kaller interessant musikk. -Jan Inge-
Katatonia
Svenskene trenger neppe en introduksjon da de startet opp tilbake i 1991. Med sitt melankolske lydbilde og lett depressive type doom-metal, får de kjapt med seg publikum. Jonas Renske har en utrolig bra stemme, noe han vet og kan bruke. Dette er ett band man bør sjekke ut live. Tøft. -Atle-
Night Verses
Amerikanske Night Verses spiller stort sett instrumentalt (i alle fall det jeg fikk med meg av konserten), litt eksperimentell, til tider progressiv form for rock. En del kult å spore, men blir dessverre litt kjedelig i lengden. Kanskje bedre å lytte til alene hjemme i stua. -Atle-
Opeth
Svenske Opeth har jo også vært på Tor en haug av ganger uten at det er nevneverdig kjedelig av den grunn. Svenskene har jo en spillestil som gjør at man på en måte ikke blir lei. De ha jo ganske mange variabler i ryggsekken, så de har mye å velge igjennom. Konserten på Ekeberg sletta 2024 var absolutt innafor. Godt variert og med en solid dose med Old Shit material mot slutten av lyn-konserten som jeg kaller de skarve 45 min som man spiller i gjennomsnitt på en festival. Bra levert! -Jan Inge-
Palaye Royal
Dette var et band som var ukjent for undertegnede, men de sklei rett inn i teltet og publikum virket å være begeistret. Selv er ikke dette akkurat min cup of tea, men de kom og de leverte og fikk du ikke med deg dette bandet og vil vite mer så kommer de visst igjen til høsten en gang så grip da sjansen til å gjøre opp din egen mening. -KC-
Extreme
Dette har jeg gledet meg til lenge. Extreme med Nuno Bettencourt på gitaren kan jo ikke bli feil? Der fikk jeg rett og det hele starter med «It (‘s a monster», etterfulgt av «Decadence Dance». Perfekt start på konserten. Bandet låter stødig som fy, fett ass. De leverer også låter som «Kid Ego»,»Get the Funk Out» og «Banshee» med flere. En relativt perfekt konsert levert der av Extreme. Meget bra levert. -Atle-
Thy art is my Murder
Under en festival så er det ikke bare velkjente band man ender opp med å se og dekke. Thy art is my Murder fra Sydney, Australia var vel ikke veldig velkjent i meg fra før, så jeg var veldig spent på hva dette var for noe? Sjangeren death-core er ikke akkurat min favoritt sjanger, men jeg kan forstå at den yngre generasjonen liker den. For meg så ble det for mye core, men publikum var av en annen oppfatning! Det var nok en solid godt gjennomført konsert med rå fornøyde publikummere! -Jan Inge-
W.A.S.P. erstattet Heart som måtte avlyse og selv om jeg gjerne skulle ha sett Heart av gammel nostalgi så var det akkurat W.A.S.P., som dessuten er en av mine store favoritter fra back in time som jeg hadde håpet på at skulle ta over så gleden var stor. Helvete Magazine fikk med seg denne konserten på Sweden Rock bare noen uker tidligere og som imponerte da han faktisk virket å synge flere av sangene uten playback. Slik låt det også nå. Imponerende bra til tross for brukken rygg påført av en lege i Spania som han tok opp der han måtte gjøre sin fremføring fra noe som minnet om en barkrakk. Han gjorde et forsøk på å få med seg folk på en akustisk versjon av «Whild Child» som kunne gå begge veger som han sa. Det kunne bli bra og det kunne gå i dass og akkurat den gjorde det siste da publikum antagelig ikke skjønte at de skulle synge med på de partiene han selv unnlot å synge, så da de endelig dro den i gang som normalt så ble et langt og pinlig øyeblikk fort glemt. -KC-
Mr. Bungle
Siste band ut på Vampire-scenen torsdag er idiosynkratiske Mr. Bungle. Hårsveisen til vokalist Mike Patton aleine burde forberede deg på en litt annerledes forestilling. Dette er et band med humor, det tunge og hardtslående brytes for eksempel med en cover av poplåta «I’m Not in Love». Mr. Bungle var ukjent for meg, og det var bare etter googling jeg skjønte hvorfor vokalisten så kjent ut. Faith No More har jeg noen minner om fra tidlig 90-tall. Dette var absolutt underholdning på høyt nivå, rett og slett moro og bra musikk. -Toril-
Tsjuder
Så var det Endelig klart for litt skikkelig Norsk Svart Metal! Oslo Bandet Tsjuder som har holdt det mer eller mindre gående siden 1993. Selv om de ikke har mer en 6 full album ++, så har de såpass med bra material til at en snau times konsert blir altfor lite. Rå bra stemning, og ikke et kjedelig sekund under hele konserten! Gleder meg kjempe mye til neste konsert. -Jan Inge-
Tool
Maynard James Keenan returnerte til Tons of Rock med Tool etter fjorårets konsert med Puscifer, denne gangen som headliner på hovedscenen. Jeg husker Puscifer som en skikkelig bra konsert, men har ellers bare et forhold til noe av det han har gjort med A Perfect Circle fra før. Årets konsert blei for min del litt prega av at Tool forlangte at fotografene måtte signere en del restriksjoner før de slapp inn i pit-en. De fleste mediene valgte naturlig nok å ikke signere, og droppa også å omtale konserten. Det var derfor god plass, men Keenan gjemte seg så langt bak på den høye hovedscenen at det var vanskelig å få tatt noen fornuftige bilder likevel. Hadde jeg tatt meg tid til en tur på Wikipedia på forhånd hadde jeg visst Keenan liker å gjemme seg når han er på scenen med Tool, i motsetning til når han opptrer med Puscifer. Jeg har sansen for den suggererende og introspektive musikken til Tool, og de første låtene var ganske tøffe. Men det blir kanskje litt for mye av det samme i lengden, særlig sammen med et massepublikum på en dag hvor det har vært oppe i 29 varmegrader. Et mørkt og kjølig klubblokale hadde vært bedre. På festival er det også de som er best på å kommunisere med publikum som fenger meg mest. -Toril-
Helth
Hadde aldri hørt om bandet og selv om dette var dyktige musikere så var ikke dette musikken jeg kommer til å sette på anlegget. Mange hadde uansett møtt opp for å se dette bandet så forhåpentlig var bandet også fornøyd med publikum som troppet opp. -KC-
Skynd hadde jeg aldri hørt om og da vi sjekket det ut i forkant av konserten satt vi litt som et spørsmålstegn og lurte på hva dette egentlig gjorde på en rockefestival. Da vi der imot kom ut og fikk se det LIVE var muligens det øyeblikket kommet at det faktisk hender at et band eller en artist faktisk er bedre nettopp LIVE enn på skive og det kan man trygt si at Skynd var. Sært var det, men interessant da man til slutt klarte å catche det opp. -KC-
Valentourettes feirer Jokke 60 år.
Jeg trodde først jeg leste feil da jeg leste at Valentourettes skulle spille og feire “Jokke” på Norges største metal festival. Men det er jo det som er blitt problemet! Tons of Rock er ikke lenger en metal festival! Den har sakte men sikkert blitt til den nye Øya festivalen eller som mange Oslo borgere sier at dette er Oslo`s by-fest. Og det kan jeg si meg enig i på mange måter dessverre. Men tilbake til Jokke og hans musikk. Vi kan vel de aller fleste av oss si med sikkerhet at vi har hatt mange gode Jokke øyeblikk, hehehe. Ingen tvil om at hans tekster og melodier har preget mang en fest og for å ikke glemme all den “allsangen” som har ruget dette landet. JA Jokke var en Konge på dette området og fikk sin 60 års feiring på Tons of Rock, Norges største metalfestival (byfest)😀 -Jan Inge-
Empire State Bastard
Takket være fredagstrafikken på Ring 3, rakk jeg ikke fram til det som skulle vært dagens første konsert, med Empire State Bastard på Vampire-scenen. Men ryktet skal ha det til at dette var festivalens mest uinteressante konsert. -Toril-
Orange Goblin
Liker du Stoner Metal har du kommet til rett plass. Selv ble jeg dratt rett tilbake til siste del av 90-tallet da det er sjeldent jeg hørere på denne type metal nå for tiden, så det var faktisk ganske gøy. Det så ut som om flere tenkte det samme og det blei faktisk ganske stor partyfaktor etter hvert i teltet som passet bra når man skulle strene videre for å få med seg Uriah Heep. -KC-
Uriah Heep ble jeg presentert for da jeg hørte skiva deres «Abominog» fra tidlig 80-tallet som allerede da var det 14 studioalbum de kom på. Det betyr at disse har eksistert i en evighet og så dagens lys det samme år som meg selv. Takket være Mick Box på gitar har man klart å holde bandet gående etter at den ene etter den andre enten fikk sparken eller døde. Nåværende vokalist har vel snart vært med i 40 år og for en energi og sangglede som han viste på scenen skal man leite lenge etter. Fyttikatta for en opptreden. Absolutt en av topp 5 på årets festival. -KC-
På Go-Go Gorilla var jeg helt klart Helvetes utskremte fotograf i pit-en i Moonlight-teltet. Sånn jeg husker dem fra tidlig 90-tall, tenker jeg på bandet mer som humor enn musikk. Men det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av Alex Rosén. Han kommer ut på scenen drikkende på en vinflaske som en annen gammal tulling, men han og bandet klemmer i gang med noe som umiskjennelig er musikk med trøkk, og det til tross for noen tekniske problemer de takla som proffer. Og Alex er ikke verre enn at han gjør et nummer av hvor tulling han er så fort anledningen byr seg. Det er helt forståelig at Go-Go Gorilla får publikum med seg fra oppstart, og holder stemninga oppe så lenge jeg føler jeg må holde ut, før jeg sniker meg unna. -Toril-
Abbath
Jeg må si at jeg har vært svært så fornøyd de siste gangene som jeg har sett Abbath live her i Norge de siste årene. Og da er ikke enkelte av hans scene fadesser medregnet!! Jeg så virkelig frem til denne konserten! Men mye av den gleden ble ødelagt av arrangøren som greide å få til altfor lavt lydtrøkk når Abbath spilte! De spilte altfor høyt på den andre scenen som smittet masse irriterende bass helt frem mot Vampire stage. Veldig kjedelig synes jeg da jeg mener Immortel låter bør spilles med en viss lydtrøkk. Jeg må selvfølgelig nevne at det kom seg betraktelig mot slutten av settet! Kruttsterke saker med redusert kapasitet er dommen min etter denne konserten. -Jan Inge-
Turnstile
Dette er festivalen der Tor arrangørene tydeligvis har prøvd så godt de kan med å lage en så sprikende festival som overhodet mulig! Det svært så populære Hardcore/punk bandet Turnstile fra Baltimore, USA som ble dannet i 2010 er vel også et band som jeg ikke helt syns passer til å spille på en metalfestival, (Norges største) men heller en hardcore festival. Jeg så omtrent halve konserten, og fant ut at det ikke helt var det store bandet for meg! Jeg var vel litt sur for at Turnstile fikk større scene og bedre lyd enn selveste Abbath rett før! Den yngre generasjonen storkoste seg under hele konserten og virket svært så fornøyde. Jeg snakket med folk etter konserten som mente at Tunstile leverte godt og at det var en rå konsert! Så her snakker vi om “til enhver smak”. -Jan Inge-
Span
Jeg oppdaget ikke Jarle Bernhoft før jeg så han på «Hver gang vi møtes» og deretter på «The Voice» og var derfor litt nysgjerrig på hva han hadde å servere oss denne dagen på Tons of Rock. Det var tydeligvis mange flere som hadde samme planer for i teltet var det smokk fult og det var nærmest magisk stemning. Om jeg blir å lytte mere til Span veit jeg nå ikke, men det var gøy å ha fått med seg konserten for de gjorde en fantastisk fremføring. -KC-
Gluecifer
Jeg må virkelig si at jeg er litt overasket på faktisk hvor populære Gluecifer er! Punkrock er vel det jeg kaller denne stilen! Det er i alle fall ikke rein klassisk heavy metal. Jeg har sett Gluecifer noen ganger nå. Og jeg kan med det si at de er et svært så populært band som alltid får publikum med seg. Det var noe de absolutt fikk til på årets Tons of Rock. Jeg må tilføye at det var nesten umulig å bevege eller forflytte seg når Gluecifer spilte. Så det er tydelig at de er svært så populære. Knall konsert! -Jan Inge-
I Am Morbid
Det er klart for god, gammal death metal og Morbid Angel-låter når I Am Morbid er siste band ut før gudene skal på hovedscena. Vokalist og bassist David Vincent ser tøff ut på scena i sort og rødt lær med matchene bass. Han veit hva folk vil ha, og det er selvfølgelig Morbid Angel-låter vi får siden I Am Morbid ikke gir ut noe selv. Det låter bra, og etter snaue 10 år er det feil å kalle dem et prosjekt. -Kvile-
Judas Priest
Etter at Metallica spilte på onsdag, manglet Tons of Rock bare ett av de store, gamle metalbanda: Judas Priest. Metal-gudene starter med en av de nye låtene før vi får klassikeren You’ve Got Another Thing Comin’. Halford gjør det knallbra på scena og synger mer enn bra nok, og Ian Hill speller like solid som han står i bakgrunnen. Etter at gitaristene ble bytta ut (kanskje viktigere enn at man har vært med i 35 år), så kan vi ikke kalle trommis Scott Travis for han nye mer, og når han spør, “What do you want to hear?”, veit vi alle at nå kommer hans legendariske trommeintro til låta som er definisjonen av metal, Painkiller. Electric Eye er et høydepunkt for meg, Halford på motorsykkel er alltid gøy, og at de gjør Turbo Lover viser jo at man aldri kan vite helt hva man får. Guttungene på gitar gjør akkurat det de skal og trekker bandet bare oppover. Og de er jo gamle nok til å ha gått gjennom både hjerteinfarkt og hatt en finger med i nok av legendariske skiver selv. -Kvile-
Lørdag
Pil & Bue
Dette var bandet som vant konkurransen om å få spille på årets festival. Bandet har allerede eksistert i over 10 år så var godt kjent blant publikum og dette 2 manns bandet viste tydelig spilleglede som smittet over på de fremmøtte og det ble litt av en forfest før de andre banda skulle starte opp på de større scenene. -KC-
Bokassa
Et for så vidt ukjent band for meg, selv om hele Rocke-Norge sikkert kjenner Jørn Kaarstad som er vokalist, gitarist og banjospiller i tillegg til å være programleder i Radio Rock. De koste seg tydeligvis like mye som publikum der de fleipet og lo mellom låtene. -KC-
Seigmen
Det var mange som var spent på denne konserten med Seigmen på Ekeberg slettas Tons of Rock. Jeg var blant dem! Og det skyldes jo at jeg som mange andre har sett Seigmen ganske mange ganger nå. Bl.a. på Operaen. Sistenevne var jo en veldig bra konsert selv om den kanskje ikke står høyest for min del. Ja det var nostalgisk å se og høre Seigmen igjen. Men dessverre så hadde også dette bandet en god porsjon med lydproblemer som skyltes vind og m.m. Men uansett det ble en helt klart grei konsert og vel gjennomført. Nostalgi ble det i store doser da de spilte flere av sine tidlige klassikere som bl.a. Metropolis. Knall konsert! -Jan Inge-
All Them Witches
Hvis noen trodde at de skulle få noe Country Rock bare fordi de kommer fra Nashville så tok de feil. Er egentlig litt usikker på slags sjanger dette var, men det var ikke noe jeg tenker å sjekke mere ut i alle fall. Ikke fordi det nødvendigvis var dårlig, men fordi det virket som de aller helst ville vært en helt annen plass en på Tons of Rock. -Scarlett-
Cavalera Conspiracy
Dette er en fyr jeg har vokst opp med. Dvs… moren min hørte masse på dette, men fra da han spilte med bandet sitt Sepeltura så jeg har vel ikke akkurat noe forhold til disse brødrene annet enn det. Det var der imot gledelig at det ble Sepeltura-låter som erobrerte sletta for dette er jo vanskelig å ikke like. Man kan jo kanskje lure på hvorfor det er gamle låter som fortsatt selger og som tidligere medlemmer lever videre på, men akkurat i dette tilfellet er det jo akkurat Max Cavalera som er mannen bak disse fantastisk hit’sa fra en svunnen tid så da er det jo klart at cash is king, eller melk kua for alt den er verdt. Suveren konsert.
-Scarlett-
Batushka setter stemninga i Moonlight-teltet ved at et par bandmedlemmer først kommer fram på scenen og tenner stearinlys. Resten av forestillinga er sterkt prega av røkelse, og er ellers ansiktsløst der hele bandet er godt gjemt inni munkekapper. Batushka spilte på Midgardsblot for to år siden, som kanskje er et mer naturlig hjem for denne typen stemningsmusikk, men Moonlight-teltet sørga i hvert fall for å sperre ute noe sol og sommer. For fansen var det en solid og god konsert som leverte det de var ute etter. -Toril-
Kreator
Det er lett å se hvem som skal spille når scena er dekorert med fire hengte personer som vaier over en satans tøff figur. Kreator starter med introen fra nyeste skiva før det er rett over på Hate Über Alles med perfekt lyd og stemning. Muligens er det fordi denne låta er så knallbra at de faktisk kan kutte den største hatlåta fra setlista si, Flag of Hate. Phobia og Enemy of God holder trøkket oppe, og heldigvis er vi i publikum relativt raske med å følge Milles instruksjoner for å få i gang konsertens første Wall of Death. Gøy nok, men unødvendig med enda en organisert Wall of Death seinere i settet siden publikum helt fint holder liv i moshpiten selv. Når vinden var på det sterkeste under et par låter, spesielt under Hail to the Hordes, var det markant dårligere lyd der jeg stod. Ein, zwei drei, vier, og Pleasure to Kill, med innøvd synkronisert gitarvifting, avslutter festivalens høydepunkt for meg. -Kvile-
Einherjer
Så var det dags for litt ekte Viking-metal i fra Haugesund. Nemlig Einherjer! Et godt garva band som har holdt på mer eller mindre siden 1993 med unntak av noen få år Det var en herlig stemning under Einherjers konsert. Og fansen tok fullstendig av til tider de også. Det er utrolig hvor dyktige disse musikerne er til å spille gripende barsk og tung viking metal! Satan for en konsert og stemning. Håper på mye mer av dette i årene fremover. -Jan Inge-
Avantasia
Det er alltid et stort show når disse setter i gang. Nesten litt teatrisk og Tobias Sammet har alltid med seg noen flotte gjesteartister og intet unntak denne gang selv om flere hadde sett at Jørn Lande hadde vært en av de, men den gang ei. Avantasia kan bli kjedelig i lengden for de som ikke er helt inne i dette gamet, men med flott vær, flott publikum og flotte artister som tydelig viste spilleglede så er det mye som skal til for at dette ikke blir topp stemning. -KC-
Thundermother
De svenske damene i Thundermother måtte erstatte sin høygravide gitarist med en norsk mann, men her var det likevel rocka damer som var i fokus. Dette var kult rett og slett, og et høydepunkt på årets Tons of Rock. Crowdsurfing starta tidlig, og det var mange unge fans som seilte inn i pit-en. Vi fotografene fikk en ekstra advarsel fra vaktsjefen før han slapp oss inn i pit-området i Moonlight-teltet. Om det hadde med forventninger om overivrige fans å gjøre, eller den tiltagende sølepytten foran scenen, veit jeg ikke. Det var lagt ned ekstra matter i hvert fall, og på ett tidspunkt løfta vaktene opp en fotograf med blodig ansikt som blei eskortert ut for bandasjering. Langt koseligere blei det lengre ut i konserten da vokalisten begynte å snakke med publikum, noe som inkluderte et av festivalens planlagte frieri. Jeg fikk ikke med meg slutten av konserten fordi jeg ville ha et glimt av hva ZZ Top foretok seg på hovedscenen. Og det var det nok mange som tenkte, ettersom teltet gikk fra å være 3/4 fullt til halvfullt. Ikke et vondt ord om ZZ Top, men jeg vil si det var en tabbe å gå fra kule svenske damer for å se på gamle amerikanske menn.
-Toril-
ZZ Top er jo et band for mange å regne som tronen av Blues Rock! Blues Rock Troikaen som dessverre har blitt redusert ytterligere med tanke på original besetningen (Dusty Hill`S bortgang i 2021) hadde jo litt å spille opp mot med tanke på full original besetning og mange tidligere bra konserter i Norge fra ZZ Top. Ja det var veldig moro å se litt barbert ZZ Top Igjen. De har selvfølgelig ikke blitt yngre disse kara her heller, så man kan så klart ikke forvente at de skal holde koken som for 20 år siden og lengere. Kul konsert og langt innafor levert med tanke på f.eks. en blues festival. -Jan Inge-
Asinhell
Danske Asinhell er death metal. Det minner lite om det mer kjente bandet til vokalisten i Volbeat, Michael Poulsen, som her spiller gitar. Teltet er ikke smekkfullt siden mange er og ser Satyricon på scena bak. Helt grei konsert og bra med ny old school death. -Kvile-
Satyricon
Det drar seg mot slutten for årets TOR! Og trist er det! Siste band ut på Vampire Stage på TOR 2024 var Satyricon. Jeg som mange flerre synes de, skulle ha vært headlinere og spilt på hovedscenen som avslutningsband i stedet for Greta van der Fleet. Sist nevne spilte vist nok ikke akkurat opp til en minnerik avslutning på TOR 2024. Så Satyricon. Ja hva skal en si… De 10 første minuttene av konserten så lurte flere av oss på hva som var feil?! Vi sto stod ganske langt fremme på en plass jeg har stått mye på, og vi pratet med inne stemme under spillingen. Vi forsto at vi var blitt lurt, og at vi hadde havnet på en barnekonsert! Vi forsto hva som var grunnen, men overhodet ikke hvorfor de skulle ha så lav lyd under konserten. Til sammenligning så blir det som om Formel 1 og racing miljøet skal begynne å bruke lyd dempere på sitt racing utstyr fordi det er barn på tribunen. Det hadde selvfølgelig aldri blitt akseptert. Dette er tross alt musikk og ikke motorstøy, og da er det greit med litt lyd også for barn!! For øvrig så hadde alle barna som var på konserten verdens absolutte beste lydblokkeringsutsyr på seg. Alt for at de ikke skulle høre lyd over 65 desibel. Noe av gleden ved å være på en konsert er faktisk at lyden blir en god del høyere enn når man spiller musikk hjemme på en hverdag i sin egen stue. Avslutningsvis så kom lyden og stemningen seg betraktelig mot slutten av konserten og det var absolutt mange kule låter. Håper jeg får se de snart igjen med MYE høyere lyd. -Jan Inge-
Greta Van Fleet
Jeg hadde aldri hørt om dem, men hadde hørt at de var veldig Led Zeppelin inspirert. Egentlig skulle jeg ikke ha dekket disse, men trådde til da han som skulle ha dekket dem trådde feil da han hjalp ei opp for å crowd-surfe under en av dagens tidligere konserter. Jeg kom derfor mot slutten, men WOAU hvilken finale jeg kom til. Jeg fikk servert en gitar-solo som jeg ikke hadde hørt maken til, og tro meg…jeg har hørt mange. Den var enormt lang, men den var verdt hvert eneste sekund som gikk over i minutter… Disse unggutta kunne å lage spetakkel på en nærmest historisk måte og jeg fikk ikke bare Led Zeppelin vibber men også litt Queen og kanskje nærmere bestemt Freddie Mercury-vibber. Dette var spetakulært og litt av en finale på årets festival. -KC-
Vi i Helvete Magazine takker for denne gang og håper på 10 like flotte nye år med Tons of Rock.
– Atle, Toril, Jan Inge, Scarlett, Kristin & KC-