Da var det den tid av året igjen hvor vi setter nese i retning Haugesund og Karmøygeddon. En mer likandes festival skal man leite lenge etter. Som vanlig ankommer vi Karmøy i det festivalens dører åpnes så det er bare å få haika inn til hotellet, kaste fra oss bagasjen og finne en buss som tar oss til festivalområdet
Torsdag
Første band ut og som har fått æren i å sparke i gang årets festival er svartmetall bandet Ulvhedner fra Sauda. Det er allerede fylt seg opp bra med folk inne på «lille-scenen» så det er tydelig at folk har ventet på at denne dagen skal komme. I tillegg var det strålende sol så her blir det nok liv de 3 dagene vi kan kose oss med atter en festival i Kopervik. -KC-
Daliabolic fra Sverige har holdt det gående i rundt 25 år og er nå på Karmøygeddon for å blåse liv i eller ut av hørselen til de fleste med sin black/death metal. Flere har dukket opp også, både foran scenen og ute ved øl-teltet for å nyte noen kalde dråper i solveggen mens man fortsatt varmer opp til det virkelig begynner å bli trangt om saligheten. -KC-
Triosphere kjenner vi godt til og har fulgt siden de blei «født», men det er en stund siden vi har sett de live nå, så det var et hyggelig og ikke minst positivt gjensyn med bandet hvor vi fikk servert både gamle og nye låter. Det ryktes i at et nytt album er på vei og det gleder vi oss jo rått til. Bandet var de som åpnet «store-scenen» og det var ingen tvil om at Triosphere har en stor fanskare som hadde tatt turen hit i dag. -KC-
Shade Empire er muligens et finsk band jeg ikke kan si jeg har lagt meg på minne og det til tross for at også disse har holdt det gående i rundt 25 år. Hvorfor jeg ikkehar fått med meg disse fatter jeg ikke for dette var skikkelig bra saker. Det var visstnok stort sett låter fra deres siste skive «Sunholy» som de fremførte låter fra og det kom visst ut i fjor. Vi fikk servert en god dose god symfonisk svart-metal. -KC-
Mork er et band vi kjenner godt til. Det er nemlig de som stilte opp på kort tid og reddet vår Canarias Hard & Heavy Meeting når Keep of Kalessin lot oss i stikken fordi en i bandet bestemte seg for å plutselig slutte rett før den giggen. Vel, det var deres tap for Mork gjorde en fabelaktig jobb som erstatter den gang og det har de også gjort hver gang vi har sett de live etter det og det gjorde de selvsagt også denne gangen på Karmøygeddon. Flotte og flinke musikere som også er hyggelige utenfor scenen. Noe som gjenspeiler seg i publikummassen for her var det smokkfult. -KC-
Samael er noen gamle travere fra Sveits som snart nærmer seg 40 år som band om noen år. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker dette bandet eller ei. Den symfoniske delen er bra, men det industrielle..den bare klarer jeg ikke, uansett hva slags band som trøkker det inn i metal’n sin. Og da hjelper det ikke en gang at de nesten heter det samme som sønnen min heter til mellomnavn, nemlig Sammael og kommer fra samme mytologi. -KC-
Geoff Tate kunne vært kveldens hovedband og for noen er nok denne konserten festivalens høydepunkt. Han synger bra, og set-lista strekker seg over et stort spenn av Queensrÿche-skiver slik at alle fans sannsynligvis fikk noen av favorittene sine, men også helt klart savnet noen. Backing-bandet, med én gitarist mer enn originalen, har blitt noen år eldre siden man så dem før pandemien og nå er det ikke så opplagt mer at de ikke var født da låtene de spiller ble gitt ut. -Kvile/Toril-
Mye finsk sisu denne festivalen, og selv om du ikke liker finsk powermetal, så er du nok enig i at vokalist Noora gjør at Battle Beast er verdt å få med seg. Dama synger imponerende bra, høres skolert ut og selv om bandet leverer perfekt er det ingen tvil om at dama med horn er stjernen. Showet og låtene kan bli litt ensformig hvis du ikke klarer all «ohh»-inga, men liker du powermetal er det bare å nyte. Og om noen lurer så betyr finsk sisu utholdenhet, seig kraft, kamplyst – både legemlig og sjelelig så lærte man noe nytt i dag også. -Kvile/Toril-
Norske Mantric Momentum består av dyktige folk med lang fartstid i andre band, og selv om dette er ganske teknisk og progressiv metal, er det også ganske catchy. Det er nok av detaljer å legge merke til fra dyktig trommis og gitarist. Vokalen, som har imponert mange på «The Voice», er spesielt bra når den er mer hardrock enn lys metal. Og vokalt talent ser ut til å ligge til familien siden vokalisten også hadde fått med seg søstera si på noen av låtene. -Toril/Kvile-
TNT trenger neppe noen nærmere presentasjon da de er allemannseie for oss her hjemme, men også godt kjent for de utenfor våre grenser. Jeg så de vel på Tons of Rock i fjor, men jeg syns det er hyggeligere å se de på en scene som den på Karmøygeddon for da blir det litt mere intimt, selv om scenen der er stor nok, men det er noe eget når man er såpass nær og kjører «allsang på grensen»-prinsippet da absolutt alle kan låtene deres. De er vel muligens de som har vært med lengst i gamet av de som spiller på årets festival med sine over 40 år som gode ambassadører for Norsk Heavy Metal med hjelp fra en dyktig amerikaner på vokal som stort sett har kommet og gått noen ganger, men som klart er den beste vokalisten TNT har hatt spør du meg. -KC-
Etter en lang dag får man med seg litt av svenske Alfahanne som avslutta kvelden med melodisk blanding av black metal og punk. Skitten vokal, som fungerer veldig bra med svenske tekster, passer bra med musikken. -Kvile/Toril-
Fredag
Slomosa er et band jeg aldri hadde hørt om. Mulig fordi det både er et band fra Bergen og stoner rock. 2 ting som ikke er førstepri på lista mi, men jeg var glad jeg tok turen ned for å sjekke det ut. Jeg har jo alltid sagt at det er på de små scener og med forbanda hvor man virkelig finner de flotte perlene. Slomosa var intet unntak og satte en høyde for hva man skulle forvente seg videre. -KC-
Aggressive Chill fra Sverige kan jeg heller ikke si at jeg har hørt om før, men fytti katta. Mulig de var ukjente for meg for det viste seg at de ikke hadde gitt ut noe særlig med musikk de siste 10 årene, men dette var rått. Deilig musikk og ikke minst klokkeren og deilig vokal. Disse skal jeg garantert sjekke ut nærmere. -KC-
Countless Skies fra UK var det tydeligvis mange som hadde sett frem til å se for nå var det vel nærmest smokkfult inne på «lillescenen». Forståelig nok med sin melodiøse death metal.
3 dritfete band sånn på rappen står det respekt av og Johnny og co har virkelig valgt ut masse gode band i år, ikke minst band jeg knapt nok eller aldri har hørt om. Og det er ganske digg at de har lagt opp spillelista slik at man slipper å løpe opp og ned hesblesende for å overlappe hele veien, for man blir tross alt ikke yngre i kroppen med åra selv om man føler at man blir det i topplokket.
-KC-
Gaerea fra Portugal fikk æren av å åpne «storescenen» denne fredagen og det var masse solglade øldrikkere som nå hadde trukket seg inn for å få med seg disse. Disse fikk vi faktisk gleden av å dra kjensel på ved fjorårets Inferno, men jeg syns det var bedre å se de her på en større scene for det skortet ikke på energien og aktiviteten der de spratt frem og tilbake som noen vårkåte kaniner. Det må ha vært varmt i de maskene som minnet meg om maskene til han som var med og spilte med Jowst i Norges bidrag i MGP et par år. -KC-
Greske Yoth Iria leverer black metal som det er lett å like, men med tyngde og trøkk. Mens sola brenner intenst på himmelen utenfor, har mange søkt seg til skyggen og en bra konsert innadørs. -Toril/Kvile-
Nok en gang får vi svenskene på scenen og denne gang i form av In Mourning. Her visste vi hva vi gikk til for er det noen som kan å variere death metal’n så er det vel disse. Her blir det melodiøst, progressivt, doom og til og med litt Goth om man hører godt etter og med en god dose death som bare svensken kan. Vi fikk en god blanding av nytt og gammelt og det virket som om bandet koste seg i takt med publikum. -KC-
Marianas Rest bringer doom metal fra Finland, og her er det mulig å slappe litt av og nyte musikken. Men de kjører også på med tempo innimellom, noe som blir en fin variasjon. -Toril/Kvile-
Tyske Brainstorm er rett fram hard heavy metal, men en del mørkere enn flere av sine landsmenn. Bassisten speller tøft og tungt med fingrene, og slår hele akkorder i stedet for å bare pumpe én basstone. Trommisen er like tung. Dette er ganske tradisjonelt og gammaldags, noe som er helt fint. Metal. -Kvile/Toril-
Det er ganske fullt når Vreid er klare til å levere Sogna-metal for folk kommer jo selvfølgelig for å se hjemmefavorittene. Gutta har lang erfaring med sjangeren de selv har lagd, og de holder seg trofast til den, og vinner på både lyd og stemning. -Kvile/Toril-
Innescena holder seg til finsk med Horizon Ignited. De kjører også blandingsmusikk, men denne gangen med melodisk death metal og klart innslag av nu-metal når vokalisten synger clean, noe synth-en også bidrar til. Fengende og delvis dansbart. -Toril/Kvile –
Akkurat som i går skal vi få kjente musikere som veit hva folk vil ha og leverer det. Motörhead-gitarist Phil Campbell & The Bastad Sons er det nærmeste vi kommer å oppleve mannen vi nesten tok for gitt. Phil spiller rock’n roll-gitar akkurat slik det skal gjøres, og sønnene gjør ingen feil. Selvfølgelig får vi hit’ene, men også noen coverlåter av andre engelske storheter. -Kvile/Toril-
Tyske Any Given Day leverer et show med fullt trøkk, med en mer eller mindre konstant moshpit. Dette er metalcore-musikk som er lagd for å skape liv. Vokalen fungerer også bra der muskelmannen av en vokalist viser at han kan synge klart og melodisk, selv om han mesteparten av tida kjører metalcore-skrik som holder liv i publikum. -Kvile/Toril-
Finsk powermetal skal det bli mer av på festivalen. Dessverre er det for lite power og mye rolige låter i starten og dette er ikke spesielt gøy før man får noen gamle hits etter hvert. Sonata Arctica gjør et helt greit show. Vokalen er iblant absolutt imponerende, men dette topper ikke kvelden. –Kvile/Toril-
Susperia er tilbake på ‘geddon. 25-års jubileum skal feires med egen konsert seinere i år, og det er bra at bandet får vist seg fram igjen, for det har ikke vært mange konserter de siste 7-8 årene. Bandet er ikke redd for å showe og når de gjør til og med første refreng av «Heart of Steel» (Manowar) er det selvfølgelig allsang. Bandet har jo gjort flere covere før, både a-ha og W.A.S.P. Susperia låter igjen bra og dette er en perfekt blanding av teknisk og melodisk metal. Det er egentlig imponerende at det er mulig å spelle så få og bra konserter, for dette er så teknisk at man skulle tro man måtte spelle konserter hele tiden for å holde dette vedlike. Nå må man bare huske å komme seg på jubileumskonserten i juni, da har man mulighet til å se dem uten at man er sliten etter en lang dag med konserter. -Toril/Kvile-
Lørdag
Thrash-gutta Autonomie fra Stavanger gjør det soleklart at neste generasjon metalheads er klare til å overta. Ungguttene bytter på å synge, men hoved-vokalisten gjør virkelig en proff figur på scena. Teknisk bra levert av hele bandet, og det er imponerende hvordan Karmøygeddon alltid klarer å finne fram slike gullkorn man ikke har sett før. -Toril/Kvile-
Tyske Words of Farewell har en noe moderne sound med bruk av synth. Dette er egentlig ganske bra, men etter ungguttene fra Norge blir det en liten nedtur. -Toril/Kvile-
Sweden Rock fikk etter hvert Motörhead som husband. Karmøygeddon har Backstreet Girls. Boogierock levert uten tull. Stappfullt hus, og akkurat som med Motörhead får man bare nyte det hver gang man kan. Plutselig er det slutt. -Toril/Kvile-
Norske In Vain er tilbake på Karmøy, men denne gangen på den store scenen. Kristiansandsbandet leverte en konsert med god trøkk og solide vokaler, og blei belønna med et entusiastisk publikum. Med to vokalister skiller bandet seg litt ut fra mengden, og det hjelper også på at de backes opp av dyktige musikere. Godt levert. -Kvile/Toril-
Vi er tilbake til melodisk death metal. Britiske/irske Neonfly fortsetter å lage god stemning. Litt tekniske problemer gjorde at lyden ble borte en liten stund, men dette gjorde bare at stemningen ble enda bedre ved at publikum bidro med allsang. Livlig vokalist som kommuniserte bra med publikum. -Toril/Kvile-
Tsjuder skuffer ikke når det gjelder ansiktsmaling og nagler som du ikke hadde slippi inn med om du ikke var artist. De ser akkurat ut som et black metal-band skal og låter deretter. Selv om sola skinner utenfor teltet og været innbyr til paraplydrinker, er lokalet fullt. Første halvdel av set-et er egne låter, og det blir ikke noe mindre liv når andre halvdel består av Bathory-låter. -Kvile/Toril-
Etter en lang intro, litt for lang, hvor bandet står med ryggen mot publikum, kommer norske Shaarimoth i gang med black/death metal. De blander inn litt folkelige elementer, og går fra helt rolig til det ekstreme. Vokalisten får til imponerende mørk vokal som faktisk buldrer. -Toril/Kvile-
Fra dobbelt norsk beveger vi oss over til Sverige med bandet H.E.A.T. Etter ganske skitten black metal fylles lokalet av langt glattere toner. Dette er tradisjonell power metal med gode muligheter for allsang. Vokalisten synger bra og holder virkelig liv i publikum, og gitaristen leverer noen imponerende soloer. -Kvile/Toril-
Kampfar var et tidlig høydepunkt på Midgardsblot sist år med super lyd og bra levert show, men konserten på Karmøygeddon led under for høy lyd som gjorde at musikken druknet litt. Allikevel, dette er bra, men under mine skyhøye forventninger om at dette skulle bli helgens høydepunkt. Kampfar klarer å lage skitten musikk med fengende melodier på en måte som gir de en karakteristisk sound, noe som fungerer godt live. -Kvile/Toril-
Igjen får vi en overgang til glattere toner. Fra Finland denne gangen. Etter tekniske problemer kommer Stratovarius i gang litt for seint, noe som gjør at de må kutte ned på SET-et sitt, det eneste negative med konserten. Bandet starter med en av de nye låtene sine, men hoveddelen av sett-et består av gode, gamle klassikere. Bandet hadde med seg publikum, og på den siste lita, «Hunting High and LO», var det full allsang. -Kvile/Toril-
An Abstrakta Illusion har et voldsomt spenn i lydbildet. Vokalen går fra helt Clear til death, og dette er typisk musikk hvor gitaristen spiller på en 7-strenger. Eller slik som her, på en 8-strenger. -Toril/Kvile-
Supergruppa The Halo Effect er kanskje mer et prosjekt enn et band, og det er ingen overraskelse at de leverer Göteborgmetal på høyt nivå. Vokalist Mikael Stanne begynte konserten med å løpe fram til scenekanten og bøye seg ut over publikum med et stort glis. Og han beholdt energien og positiviteten til han gikk av scenen. Det er ingen tvil om at den mannen elsker jobben sin. Publikum responderte med den samme entusiasmen, og holdt vaktene i arbeid med aktiv crowdsurfing. -Kvile/Toril-
Headliner Amorphis besøker Norge for tredje gang på ett og et halvt år, og i år er det kanskje bare Backstreet Girls som slår dem i antall besøk på Karmøygeddon. Amorphis leverte en solid konsert, og Tomi Joutsens klare vokal la grunnlaget for et sterkt musikalsk lydbilde. Crowdsurfingen var muligens noe som rant over fra konserten foran med The Halo Effect, men det var ikke tvil om at publikum storkoste seg. Amorphis satte et glimrende punktum for festivalen på hovedscenen. -Kvile/Toril-
Som alltid avslutter festivalen med en av de aller største banda, og i år er turen kommet til AC/DC. Vel, et cover-band i hvert fall. Bandnavnet Bon Scotch viser klart hvilken AC/DC-epoke de har fokus på. Til tross for et langt lørdagsprogram var det fortsatt mange som holdt koken for å få dem med seg. “Angus” har på seg skoleuniformen, vokalen er riktig, og dette er jo musikk hvor det er enkelt å bli med på allsang uansett hvor sliten man er. -Toril/Kvile-
Som nevnt tidligere så all kudos til Johnny og co for at denne festivalen blei så utrolig bra. Masse flotte band, både kjente og totalt ukjente, et fantastisk crew, frivillige og vakter. Tusen takk for oss denne gangen. Håper vi får komme tilbake igjen neste år for dere er: «simply the best».
Hilsen på vegne av alle oss i Helvete Magazine som har fått komme til dere i alle disse år.
-Toril, Kvile, Olivia og KC-