TONS OF ROCK 2023

Endelig var det klart for Tons of Rock igjen. Været var ikke helt på vår side ved ankomst tirsdag, men det klarna til noe og vi måtte overleve en skikkelig regnskur på onsdagen, men etter det var det strålende vær, strålende publikum, strålende artister, strålende arrangører og ikke minst strålende crew og tilbydere…Festen var så absolutt i gang….


ONSDAG

Black Debbath
Da var tiden inne igjen for Ekebergsletta og T.O.R. Som vanlig er det husbandet som drar i gang showet, etter en åpningstale av statsminister Jonas Gahr Støre. Hvem annen låt da passer som plommen i egget å starte med enn «Problemer innad i høyre», som teksten forøvrig er døpt om til «Problemer innad i Arbeiderpartiet». Nok en gang leverer bandet en god start på årets festival og sletta fylles opp av rockere som er klare for en 4 dagers fest med masse god musikk i Oslobygda.
-Atle-

Sator
Disse svenskene hadde ikke jeg hørt om før til tross for at di har holdt det gående i noen tiår. Det var skikkelig party ala Backstreet Girls og hadde det ikke vært for at dagens regnvær nettopp hadde startet så tror jeg nok det hadde vært enda mere party foran scenen.
-Scarlett-

Spiritworld er nytt bekjentskap for undertegnede. Deres blanding av punk/thrash/metalcore gjør fort at det rykker litt i rockefoten. Fete riff, bra tromming og ett godt driv i musikken. For fans av sjangeren så anbefales deres siste album; «DEATHWESTERN.
-Atle-

Airbourne
Disse australierne fikk vi se på SRF i knallvær og på TOR i skikkelig drittvær, men været spilte ingen rolle når man har kommet for å se et så langreist band. Her var det vel litt AC/DC takter og det er aldri feil på en festival og var kanskje også med på å høyne stemningen til tross for at vi nærmest regnet bort….
-Scarlett-

At The Gates
Disse kara trenger ingen introduksjon. Svenskene startet allerede opp i 1990 og satt standaren med sitt andre album»With Fear I Kiss the Burning Darkness». Adrian Erlandssons tromming er sinnsykt fett å høre på, samt ett dryss av fete riff og intens rå vokal som gjør dette til en av de bedre opplevelsene på en god stund. Terningkast 5.
-Atle-

Generation Sex
Mora mi vokste opp med Billy Idol så man er jo blitt litt preget og når det er han som synger i dette bandet så måtte man jo ta turen bort å titte litt. Punken fra Six Pistols sitter snekra inn i bandet og det var allsang bland publikum, spesielt med Billy Idol sin låt «Dancing with my self».
-Scarlett-

Carpenter Brut
Frank Hueso er hjernen bak dette bandet. En form for Darksynth stil er hva som blir servert her. Ingen vokalist, kun noe vokal i bakgrunnen av musikken som er samplet. Dette burde strengt tatt ikke ha vært her på Tons Of Rock, men sånn har det blitt med tiden at festivaler velger å ha litt blanda drops i line-upen. Ikke helt min greie dessverre.
-Atle-

Skid Row
Mange hadde møtt opp på Vampire Stage denne ettermiddagen for og få med seg Skid Row med sin nyværving Erik Grönvall. Svensken skuffer ikke, men det høres ut som at den ene høytaleren (diskant) foran scenen har en dårlig kabel eller er delvis sprengt. Dette gjør at vokalen høres litt rar ut helt foran scenen. Ellers vil jeg si at bandet leverer varene så det holder med låter som "Slave to the Grind", "Big Guns", "Livin on a Chain Gang» og «Monkey Business». Dette blir en kveld å huske. Godt levert.
-Atle-

Guns N’ Roses
Kveldens siste band denne onsdagen var det knyttet delte forhåpninger til. Mye har blitt sagt om Axl Rose sin stemme den siste tiden, noe positivt, noe negativt. Først og fremst vil jeg si at det instrumentale kan ingen si noe på. Slash og Duff er selve ryggraden i GNR. Synes til tider også at Axl har sine stunder, men greier ikke hele tiden de høyeste, lysere tonene. Uansett så får vi levert en hel del klassikere som «It`s so Easy», «Sweet Child of Mine», «Paradise City», Nightrain» med flere i de nesten 3 timer de holdt det gående. Må få lov og si at det var gøy å se de igjen, tross alt hva andre måtte mene om deres opptreden.
-Atle-

TORSDAG

Storm
Det var ikke Storm som mutter’n har stående i CD hylla med opprocka folkemusikk som selv betefatter’n syns var kult. Dette var vel festivalens yngste deltager og energisk som få og syns jeg hørte noe om at han hadde vunnet en konkurranse om å få spille på årets festival. Var mange som hadde stått opp tidlig for å få med seg dette for det var vel så godt som fullstappet i det overoppheta sirkusteltet
-Scarlett-

Fever 333
Dagens første band ut på Vampire Stage var Fever 333 ifra California. Deres mix av rap/rock/hardcore fungerer greit. Det sprudler av energi fra scenen og bandet står på ingen måte stille under konserten. Bassist April Kae utmerker seg spesielt der hun til tider danser mer rundt enn en ballerina. Fin start på dagen.
-Atle-

Asking Alexandria
Britiske Asking Alexandria har med tiden vokst seg større og fått en stor fanskare rundt om i verden. God lyd, ett band i storform og publikum i fyr og flamme gjør det til en ganske så hyggelig opplevelse. Under store deler av konserten var det også allsang iblant fansen denne torsdagen under festivalen.
-Scarlett-

Halestorm fra Amerika har gjort det stort og hadde nå satt kursen mot Oslo og Ekebergsletta. Søskenparret «Lzzy» og Arejay sammen med Joe & Josh gjorde en fantastisk oppteteden. Ingen tvil om at dama kan synge, og det høylytt. Her var både bandet og publikum i ekstase.
-Scarlett-

Avatar
Forventningene var store foran denne konserten, da bandet har høstet mye skryt og ros fra nær og fjern. Meget habile musikere som leverer på ett meget høyt nivå. Bandets vokalist får med seg publikum fra første stund samt bandets gitarister viser seg frem som to enestående instrumentalister. Ett band å sjekke ut for de som ikke har gjort det ennå. Bra gjennomført.
-Atle-

Powerwolf fikk vi med oss på Sweden Rock, men jeg syns nesten det var enda bedre her pga festivalens størrelse. Når festivaler blir for store blir man fort bare en nål i høystakken, men på TOR så er det helt fantastisk med scener, tribuner osv. Hele musikkbildet får en egen sjarm og intens opplevelse når det ikke blir for stort.
-Scarlett-

Soulfly
Så var det duket for en av ringrevene innen metal. Max Cavalera er en fyr de fleste kjenner til fra hans tid i Sepultura. Soulfly er på ingen måte en kopi av sistnevnte selv om man hører likhetstrekk. Det er som en vegg av lyd som slår deg midt i fjeset, tøft, energisk og sinnsykt fett der riffene øses ut. Med seg har han også sin sønn Zyon (Cavalera), på trommer. Guttungen har vel rukket å bli 30 år og spiller trommer på ett meget høyt nivå. Dette var moro.
-Atle-

Clutch
Med sine 13 studioalbum har Clutch rukket å bli ett rimelig annerkjent band verden over. Ett av festivalens snillere innslag av rock muligens, men slik er det jo blitt på noen festivaler. Gutta leverer så det holder og Neil Fallon viser seg som en eksepsjonell frontmann som synger alldeles utmerket. Sjekk de ut hvis muligheten skulle by seg.
-Atle-

Nightwish ble byttet ut med Madrugada pga helseproblemer. Kanskje ikke så rart når vakre Floor snart skal føde og har turnert hele veien frem til nå. Da var det jo sporty at Madrugada steppet inn på så kort varsel, selv om Nightwish var et av de banda jeg hadde gledet meg mest til å se. Uansett var det mange som var fornøyd med banderstatningen denne varme solskinnsdagen som stod i stil med musikken og allsangen man fikk under denne opptreden, spesielt den nordlndsgjengen jeg tilfeldig havnet ved siden av.
-Scarlett-

Mayhem
Med grisehoder og piggtråd på scenen entret Mayhem Moonlight Stage. Attila Csihar med sin særegne stemme passer bandet godt. Aldri er det feil heller når Hellhammer sitter bak slagverket. Det låter mørkt, dystert og rått som Mayhem skal gjøre. Lyden er også rimelig bra så dette ble en aldri så liten hyggestund her på Ekebergsletta.
-Atle-

Behemoth
Kveldens siste band på Vampire Stage er ingen ringere enn polske Behemoth. Bandet gjestet også festivalen tilbake i 2019 og det var en høydare. Inferno`s tromming er sykt fett å høre på. Han er en dyktig mann. Frontet av en av de råeste vokalist/gitarister Nergal, er det noe av det ypperste innen ekstrem metal verden har og by på. Dagens høydepunkt for mange, i alle fall for undertegnede. Fet gigg.
-Atle-

The Good The Bad and the Zugly
Det er ikke første gang disse spiller på TOR og det er tydelig at folka liker det de får av lettere rølp, rock og punk. Det blir litt i Turbonegro gata for min del og ikke noe jeg spesielt digger, men i små doser kan det være kult
-Scarlett-

Volbeat er noe jeg har vokst opp med å høre at bare var «dritt» og mutter’n slo alltid over på en annen kanal da de kom på radioen når vi var ute å kjørte. Selv syns jeg denne konserten var en «T» mindre, nemmelig «drit»-kul. Mulig det var stemningen rundt der jeg stod, men det ga absolutt mersmak og var en høydare, så sorry mutter’n…Her er jeg ikke enig med deg…
-Scarlett-

FREDAG

Audrey Horne
Dag 3 av festivalen er i gang og Audrey Horne står klare på Vampire Stage. Jeg så bandet på Karmøygeddon for 4 år siden, ikke mye har forandret seg siden det. Synes dog det låter tøffere nå, mye mulig det skyldes større scene etc. Ikke mye å utsette på disse kara, det låter tøft fra første låt. Toschic (Torkjell Rød),er en dyktig vokalist som kan dette med og få med seg publikum. En fin start på fredagen.
-Atle-

Death by Unga Bunga
Litt tungt å stå opp i dag, men var nødt til å ta turen bort for å sjekke ut dette bandet som jeg mener jeg har lest et sted at ble startet opp som en «joke». Det var mange som kom inn i teltet som fort blir litt hett i denne sommervarmen, uten å klage på go’ været, men at det var show fra ende til annen var det ikke noe tvil om. Gjorde heller ikke noe at det låt litt surt på et par låter da dette ble dagens stand «up komedie».
-KC-

VV
Jeg har tidligere vært veldig glad i HIM og syns jo Ville var kjempe kjekk, men hva har skjedd med Ville? Han var jo bare en skygge av seg selv. Dog hadde han fortsatt glimtet i øya og synger fortsatt jævla bra og det var tydlig at mange var kommet for å se denne finnen som gjorde en fantastisk opptreden på denn solskinnsdagen.
-KC-

Brenn skal jeg faktisk se på Trænafesitivalen i sommer så da bøy jo anledningen seg nå å sjekke de ut i forkant. Det er jo ikke akkurat «my cup of tea», men men disse gutta var freske og publikum likte det så det var vel det viktigste.
-KC-

Vreid
Sogndals store sønner trenger ingen introduksjon. Arven etter Valfar(Terje Bakken,R.I.P.) er godt ivaretatt,noe videoen i bakgrunnen av scenen så godt viser. Dette låter som det pleier,kule riff,dunkle melodier og godt driv i musikken.Konsertens høydepunkter ble for meg,»Into the Mountains»,»Flammen»,»Flowers & Blood» og «Solverv».Godt levert.
-Atle-

TNT
Man vet vel litt hva man får når man får servert TNT og jeg har følelsen av at mange kommer pga nostalgien og det å reise tilbake til det glade 80-tallet. Det er vel stort sett de låtene det blir skikkelig allsang på og som det eldste publikum liker best i alle fall.
KC-

Napalm Death
Med Mark «Barney» Greenway i spissen sto Napalm Death klare på Moonlight Stage. Uten bassist Shane Embury for øvrig, uten at vi helt fikk vite hvorfor, bare det at han uteble fra denne konserten(muligens flere).I kjent stil drar de i gang med låta «Scum».Det låter fett og brutalt, og «Barney»(Mark Greenway) er en villmann på scenen. Høydepunktet under konserten kommer da «Suffer The Children» drar i gang,
herlig låt.
-Atle-

Architects
Britiske Architects er fengende musikk som slår deg i ansiktet. Det blir mye svette i publikum når bandet får folk til å hoppe opp og ned i solsteiken. Høy basstromme ødelegger litt, men britisk metalcore ser ut til å slå an.
-Kvile-

Pantera
Pantera har heldigvis valgt fra øverste hylle for å erstatte originalmedlemmene. Dette låter bra, og det er lagt inn passe mye sentimentale bilder og videoer, noe som fungerer helt fint. Lemmy og Dimebag har fått plass på hver sin stortrommene. Zakk Wylde er vel den eneste som kan ta riffet på Walk uten at noen kan kritisere ham. Sigurd Wongraven fikk sikkert oppfylt en stor drøm da han kom inn på slutten av låta og fikk være med å synge et par ord.
-Kvile-

Gojira
Franske Gojira har vokst seg til å bli ett annerkjent band innen metal. Deres progressive,tunge og groovy form for metal er akkurat hva sjangeren trenger.Det låter tight som bare det og bandet ser ut til å storkose seg her på Ekebergsletta.Heftig tromming,tighte og progressive riff og en rå vokal får dette til og bli ett av fredagens beste innslag.Godt levert.
-Atle-

LØRDAG

Honningbarna
Så var det klart for festivalens siste dag og første band ut på Vampire Stage var Honningbarna. Det skulle vise seg å bli en utfordring for oss i pitten som skulle ta bilder da det oppsto usedvanlig mye «crowdsurfing» både ifra publikum og bandet selv. Moro er jo det så lenge ikke folk blir skadet som i følge av dette. Ett meget godt vaktselskap og vektern løste dette på en utrolig bra måte. Bandet leverte varene og publikum koste seg enormt under denne konserten.
-Atle-

Aura Noir
Med sin herlige blanding av thrash/black gikk Aura Noir rett på sak. Her er det ingen kompromisser, det er old school som gjelder. Apollyon, Agressor og Blasphemer har i en årrekke vært innom flere band i og rundt samme sjanger, sistnevnte som gitarist i Mayhem. De som har hørt bandet før vet veldig godt hva de får, en reinspikka aften med ærlige låter rett i fjeset. Moro.
-Atle-

Stage Dolls
Personlig syns jeg nå Stage Dolls begynner å bli litt kjedelig. Mulig det er jeg som begynner å bli gammel, men det er ærlig talt kun de gamle slagerne som er noen høydere og hvor folk føler på at det er party.
-KC-

The Dogs med Kristopher Schau i front burde fungere bra på Tons, og det gjør det også. De har fengende låter og bandet gjør en bra jobb. Schau er en bra frontmann med passe mye humor. Mens de fleste av oss holder på å svette bort, så klager han på kulden, og sier at det er derfor de må ha så mye pyro på scenen. Schau vifter mye med mikrofonen som er koblet i med hvit kabel, noe som står fint i stil med dressene de bruker. Noen låter minner meg litt om Nick Cave og munnspillet som kommer på en låt fungerer også bra.
Kvile-

Bury Tomorrow
Her er det vel bare å ta av seg hatten. For et show og for et liv. Både fra de på scenen og publikum. Når man har et så bra publikum at samtlige lytter til oppfordringen om å ta tak i sidemannen og hoppe opp og ned da ble det litt spesiell stemning inne i det smokk-fulle teltet. Dette var nok en av dagens høydare og alle fortjente en iskald ØL (eller brus) etter denne opplevelsen.
-KC-

In Flames
Så bar det videre bort til Scream Stage for og overvære svenske In Flames. Bandet er i storslagen form og leverer den ene råe låta etter den andre.Morsomt er det også at Chris Broderick(ex. Megadeth etc.) også er med på gitar.En meget habil gitarist.Lyden er bra og publikum storkoser seg her på Ekebergsletta.Ett meget bra live-band der altså.
-Atle-

Candlemass
Svenske Candlemass gir oss klassikere som «Bewitched», «Crystal Ball» og «Solitude», men vi får også den nye låta «Sweet Evil Sun». Alt fungerer. Johan Längqvist sier, på engelsk, at de må forte seg litt så de rekker alle låtene de skal spille. Noe som er rart for et doom-band hvor ting helst skal gå sakte. Etterpå slår han heldigvis over til svensk når han snakker mellom låtene.
Kvile

Puscifer
Jeg hadde ingen peiling på hva jeg gikk til her når jeg skulle sjekke ut dette bandet som kom helt fra LA. Det kunne virke som at det var flere som delte mine tanker. Det startet opp litt tregt, men kom seg etter hvert og ble ganske artig. Det var litt sånn Subwoolfer feelings for hvem F var det som gjemte seg bak disse «maskene», for det var det det så ut som… For de som ikke visste det så var det Maynard James Keenan fra bl.a. Tool…
KC-

Iggy Pop
Bør man ha vett nok til å gi seg når man nesten er 80? Kommer det til å være flaut å se gamle Iggy Pop karre seg rundt på scena? Virkelig ikke. Dette ble festivalens høydepunkt for meg. Iggy Pop gjør alt riktig. Han er uforskamma aktiv på scena og løper heldigvis rundt i bar overkropp som han alltid har gjort. Bandet gjør en proff jobb, og den lille blåserekka med trompet og trombone fungerer perfekt. Spesielt på de fine, rolige partiene hvor man hører at Iggy Pop ikke er en stor sanger.
– Kvile

Magna Carta Cartel
Nok ett svenskt band her på Tons Of Rock. Denne gangen alternative Magna Carta Cartel som består av Ghost sin gamle besetning. Dette ble dog litt kjedelig i lengen så jeg valgte å gå videre lenge før konserten var slutt, dessverre.
-Atle-

Wardruna
Tilbake på Vampire Stage var det nå klart for ett særdeles spennende band.Med sin musikk inspirert fra tradisjoner tilbake ifra vikingtiden tok Wardruna oss med på ett musikalsk eventyr. Storslagent og vakkert, herlig å høre at tradisjoner blir tatt vare på. Instrumenter som Bukkehorn, Taglharpe etc. gjør at lydbilde blir enormt og dette bør sjekkes ut for de fleste. En utrolig fin musikalsk reise.
-Atle-

Hammerfall
Det er tid for mer svensk metal. Candlemass lagde noe liv, men Hammerfall får virkelig publikum til å koke. Publikum synger med mens bandet gir oss synkron gitarsvinging. Det er lenge siden bandet har spilt i Norge, og etter at Hearts on Fire avslutter showet føles det som om denne konserten burde vært på en av de større scenene. – Kvile

Kvelertak
Så sto vi klare for festivalens siste band i år,norske Kvelertak.Bandet har hatt en stor oppsving de siste årene,mye av dette skyldes jo at de spilte support for Metallica ifra september2017 til mai 2018 i europa samt oppvarming for Ghost i 2017.Bandet går ut i hundre og det låter tøft og energisk.Stemningen er på topp her på Ekerbergsletta,og nok en fet festival går mot slutten.Det ble også registrert 954 personer som ble tatt ned av vaktene foran scenen som crowdsurfa.
-Atle-

Vi håper vi ses igjen neste år da det er 10 års jubileum for Tons Of Rock.
Takk for oss.
-Atle, Scarlett, Kvile og KC-