Karmøygeddon er en liten og koselig festival i Kopervik, ca. 30 min kjøring fra Haugesund. At de klarer å sy sammen en så bra line-up er godt gjort. Dette er en festival for den gode stemningen, ingen trengsel, lite bråk og få om noen køer i det hele tatt. Bortsett fra rot med matservering, da spesielt med noe så enkelt som pizza. Men dette ble overskygget av strålende vær, fantastiske band på scenen og det beste publikum en festivalledelse kan ønske seg. At det er så liten avstand mellom band og publikum gjør at vi kommer nærmere inn på de som står på scenen. Jeg har selv vært på flere større festivaler hvor jeg har sett mange av årets band. Og sitter igjen med at jeg heller ser dem på Karmøygeddon enn f. Eks Tons of Rock, Sweden Rock Festival eller Copenhell.
-Tom Blytt-
TORSDAG
Hypermass fikk æren av å åpne årets festival og jeg må ærlig innrømme at dette er et band som har gått meg hus forbi. Jeg kan der imot love at det skal ikke skje igjen for dette var rått som F. For et heftig band. Det var også tydelig at folk hadde sett frem til årets festival for det var allerede godt med folk da bandet gikk på og til tross for litt tekniske problemer så gjorde de en suveren jobb.
-Cayza-
Arkentype var også et band jeg ikke kan si jeg hadde lagt meg på minnet tidligere, og en helt annen sjanger enn åpningsbandet, men absolutt et band jeg hører og ser igjen. Bandet fikk meg til tider til å føle at det er noe jeg kunne sette på for å slappe av til, men så plutselig oser det til med full trøkk på en måte som vrir seg inn i sjela di og får frem masse følelser på godt og vondt.
-Cayza-
Evig Natt
Dette var nok et band jeg ikke har hørt om eller sett tidligere. Enda en kvinnelig vokalist. Noe som kan være flott, men etter min mening ødelegges ofte den flotte stemmen med en mannlig vokalist som synes det passer seg med growling. Tror kanskje bandet hadde klart seg mye bedre uten den. En helt ok konsert, men ikke en minneverdig opplevelse.
-Tom-
Bloodbound
Disse har imponert meg før, både musikalsk og på scene, så denne konserten så jeg frem til. Og de innfridde til de grader. De hadde flott kontakt med publikum. Vokalisten var til stadighet fremme og hadde nærkontakt med publikum. Det fine med Karmøygeddon er at det ikke er stor avstand mellom band og publikum. Jeg har sett flere av årets band på større scener, men foretrekker de mindre scenene. Og derfor var denne konserten med Bloodbound en bedre opplevelse enn sist som var på Sweden Rock Festival.
-Tom-
Bloodred Hourglass
Dette er et Melodisk death metal-band fra Finland. Intens og aggressiv musikk samtidig som de også er melodiøse. Om du er litt halv-trøtt så våkner du garantert til denne for energien på scenen er explosiv. Liker du Melodiøs death metal er bandet absolutt verdt å få med seg. -Siv-
Rotting Christ
Dette er et band som aldri skuffer. Nå var jeg jo så heldige å få se vokalisten på Inferno for 1 knapp måneds tid siden også, men jeg hadde litt bedre utsikt og plassering på Karmøygeddon hvor jeg bare kunne sitte ned å nyte Sakis og hans bandkamerater gjøre en fremragende jobb som alltid når Rotting Christ spiller opp til…dans. Det er å bli en fryd for øret og det er kanskje litt rart å si med tanke på hva slags musikk det er de spiller. Det er JO liksom ingen «golden ballads» – band. Han og resten av bandet er sympatiske og sjarmerende som bare en greker kan være og det gledes hver gang dette bandet popper opp på festivalens plakat. -Cayza-
Solstafir
Det er litt brå overgang å svitsje fra disse greske guder til disse islandske…Solguder. Man kjenner med en gang de starter at musikken deres går inn i marg og sjel. Og sist jeg så dem tror jeg jaggu var på Karmøygeddon det også. Jeg syns de var bra da, men muligens enda bedre nå så da ble det til at man bare satt der og nøt hver eneste tone på lik linje som resten av publikum.
-Cayza-
Saor
Nå beveger vi oss inn på den lille scenen igjen og til folkemetall og det skotsk i tillegg. Jeg har sansen for det Salen er full av musikk- og festglade gjester. Tross liten scene var det en kjempeflott fremføring. -Siv-
Kamelot
Jeg har sett Kamelot en rekke ganger. Både med Roy og med Tommy på vokal. Denne kvelden ble en stor skuffelse. Det virket som de var uinspirert. Låtmessig har Kamelot en rekke gode låter å by på, men man må gi litt ekstra LIVE. Tommy har en god stemme, men jeg hadde forventet mer. Ja, mye mer. Skal gi dem en ny sjanse på Sweden Rock Festival og håper de bare hadde en dårlig dag på jobben.
-Tom-
Moist Bois
Her måtte vi dessverre kaste inn håndkle om vi skulle orke å stå opp for å se første band dagen etter, men de vi snakket med som hadde vært der hadde hatt det kjempegøy så festen fortsatte selv om vi og flere andre la inn årene her…
– Siv-
FREDAG
Sinsid
Disse åpnet festivalen denne fredagen. Til tross for at det er tidlig, mange er på jobb, noen er trøtte etter gårsdagen så tror jeg at salen fylte sånn ca. 100 sjeler da de startet opp. Sinsid drar oss tilbake til 80 tallet på en moderne måte. Glade gutter og spilleglede er noe vi liker. Absolutt verdt å få med seg om du er glad i 80 tallet old school metall. De kan minne om både Sabaton og Manowar og det er jo band jeg liker så + for det. -Siv-
Ereb Altor
Sist gang jeg så dette bandet var på Midgardsblot i 2019 og disse svenskene sviktet ikke de rundt 200 fremmøtte som gjorde at det ble full sal denne dagen også. Jeg har alltid sagt at det er de banda som spiller på de mindre scenene eller som varmer opp for de større banda som overrasker mest positiv og det gjorde Ereb Altor også, ingen tvil. Det overrasker meg også at så mange orker å stå opp så tidlig for å få med seg disse flotte bandasom spiller tidligst når de fleste i publikum også har festet langt utover natta. Super opptreden og et supert publikum.
-Cayza-
Sorcerer
Dette er metall med en liten feeling av Sabbath. Folkemengden har doblet seg og det ser ut til at folket har våknet. Svenskene leverer som alltid.
-Siv-
Ominium Gatherum
Et fett band fra Finland. Vi liker Finnene også vi.. Melodiøs Death Metal med litt touch av Iron Maiden og Megadeth. Merker fremdeles at klokken ikke har passert 16 ennå, men det begynner å ta seg opp i teltet.
-Siv-
Sakis
Alle veit nok godt hvem Sakis er da han har vært en hyppig gjest med bandet sitt, Rotting Christ, flere ganger her på Karmøygeddon. Her som på Inferno, stilte han også opp som soloartist og hva er det å ikke like. Ingenting, for dette er så jævlig bra. Og jeg har sagt det før og sier det igjen. En så fantastisk og ydmyk og flott personlighet som Sakis har, det skal man leite lenge etter så igjen, hva er det å ikke like…?
-Cayza-
Chrashdïet
Hva kan man si om Chrashdïet? Musikalsk sett er de solid, men med en ekstrem arroganse på scenen blir det minuspoeng hos meg. Tror ikke vokalisten hadde noe som helst kontakt med publikum, men han var høyt og lavt, hoppet rundt på scenen, ute blant publikum og på gjerdet ut til publikum. Ja, til og med holdt han på å krasje med undertegnede når han hoppet opp på gjerdet. Lurer på om han hadde fått i seg noe han ikke burde. Han begynte å klatre i lysriggen og vi ventet på at han skulle falle ned, men det gikk bra. At de hadde energi, kan man ikke nekte for, men om det var den rette energien, er jeg usikker på.
-Tom-
Iotunn
Her får vi dansk/færøysk metal med en liten touch av både norrønt og død og fordervelse som i denne sammenheng går utrolig bra sammen. Enda et band som må ha gått meg hus forbi, men som så absolutt blir å havne i en av spillelistene mine på Spotify.
-Cayza-
Batushka
Hadde aldri hørt om Batushka før, ei heller hørt meg opp i forkant. Så jeg hadde ingen planer om å få med meg denne konserten. Men når du ser en likkiste bli trillet inn på scenen, blir man jo litt nysgjerrig. Og dette var merkelig. VELDIG merkelig. Det ble rigget opp som et kirkerom. Med likkiste, lysestaker, religiøse bilder og en haug med stearinlys. Hva kan dette være for noe, tenkte jeg… Og så kommer en haug med munkekappelignende mennesker inn på scenen, iført beksvarte hodeplagg som dekket ansiktene. De begynte å lese/synge fra noe som kan minne om bibler. Hele opplegget var sært, men fascinerende. Musikalsk var ikke dette min greie, men morsomt å ha opplevd.
-Tom-
Marduk
Sist jeg så Marduk var på Inferno i fjor, men jeg syns faktisk de var enda bedre her nå i år. Det er svensk Black Metal på sitt beste og det er alltid gøy når det blir litt mosh-pit underveis. Spesielt når man sitter på sidelinja og ser på og slipper å havne ufrivillig midt opp i det.
-Cayza-
Nightfall fra Hellas var et virkelig friskt pust med både Black, Goth og til tider melodiøst death metal innslag. Det er så kult at Karmøygeddon drar inn band fra litt utradisjonelle steder og i år var det kanskje Hellas som ble best representert. Fortsett med det for her er det mange flotte perler man kan få oppleve som man ikke visste at fantes.
-Cayza-
Pain
Peter på vokal er en multikunstner. Jeg har sett han i Pain, Hypocrisy og Lindemann (Sammen med Till Lindemann i Rammstein). Pain er nok min favoritt blant hans egne band. Noen låter fester seg, andre forbigås uten noe spor. Ingen tvil om at han er en dyktig musiker og vokalist, men denne konserten var mer «Kjekt å ha vært der, men…..neste». Jeg fikk mine favorittlåter, ellers var det midt på treet. Ingen minneverdig opplevelse.
-Tom-
Ved buens ende
Disse så jeg også på Inferno i fjor..så vidt og jeg tror det må være de der Jazz-influerte seksjonene som gjør at jeg ikke helt fikser dette bandet for jeg simpelthen HATER Jazz…og jeg syns rett og slett musikken blir kjedelig. Sorry.
-Cayza-
Dirkschneider
Udo Dirkschneider turnerer for tiden under Dirkschneider og U.D.O. På Karmøygeddon opptrådde han under Dirkschneider. Da med Accept klassikere. Og undertegnede var spent på at Peter Baltes var tilbake ved siden av Udo. Å se de to sammen igjen var hyggelig og det så ut som de koste seg sammen på scenen. Du vet hva du får med Udo og han leverte varene. Han har fortsatt stemmen i behold, men leverer sjelden et storslått sceneshow. Du vet hva du får. Alltid hyggelig med klassikere fra 80 tallet. Stødig gjennomført konsert.
-Tom-
Vulgar display of cover
Dette bandet hadde jeg prøvd å søke opp på nettet for å finne ut mere om og for å se hvor det kommer ifra, men så langt står jeg på stedet hvil. Det var jo ingen tvil om at dette var et Pantera cover-band og det helt ut til fingerspissene. Dette var uten tvil en bombe av en avslutning for natten for de som ikke ønsket å ta kvelden ennå.
-Cayza-
LØRDAG
Ambush
Første band ut denne lørdagen er disse glad-laksene fra Sverige. De leverte en «fette bra» konsert som vi sier lengre nord i landet da det er noe som virkelig er bra. Hard rock fra 80 tallet fikk fart i folket. Energien og riffene og vokalen var «tommel opp». Håper virkelig å se dem igjen.
-Siv-
Dold vorde ens navn
Dette er mørkt, mørkere, mørkest og for noen muligens i særeste laget. Samtidig er det noe magisk over det som trollbinder en og man klarer liksom ikke å la være å gå før de er ferdige. Jeg så de så vidt på Inferno i år, men jeg syns de var bedre her på Karmøygeddon.
-Cayza-
Backstreet Girls
BG er vel det vi kan kalle Karmøygeddon sitt husband. De spiller der hvert år. Og du vet hva
du får. Rett frem rock’n’roll. Kanskje et av Norges beste rockeband. Ja, det er ikke alt som går som det skal, men det er sjarmen med BG. Og som så ofte tidligere hjalp Tore Bratseth fra Bömbers til på «Awright, Awright, Awright». Et band som alltid lager liv på sine konserter og det var stinn brakke. Karmøygeddon har fått seg et solid husband.
-Tom-
Metalite
Dette var et nytt bekjentskap for meg. Hørte meg opp på dem før konserten og ble ikke skuffet. De leverte varene, selv om Erica (vokalisten) var litt lettkledd etter noens mening. Jeg var imponert over at hun ga såpass mye av seg selv og hun var mye i bevegelse. Både høyt og lavt. Dessverre fikk de litt problemer med teknikken, men bandet taklet det på en utmerket måte. Liker du kvinnelige vokalister i rocken, anbefaler jeg å sjekke ut Metallite.
-Tom-
Wolfheart
Dette var et finsk melodiøst Death Metal band. Tung, fin, hard metal. Tenker dette fikk folket våken om man skulle ha litt hangover fra fredagen. Liker du sjangeren så er bandet verdt å få med seg.
-Siv-
Dreamshade
Etter litt tung Metal er det ok med litt glad-metal. Dreamshade var full av positiv energi som smittet over på både meg og alle rundt meg. Nå er i alle fall festen i gang.
-Siv-
Scar Symmetry
Her fikk vi nesten 2 av alt. I alle fall på vokal og gitar. Vokalistene delte på clean og growl vokalen og det var tydelig at disse folka likte å opptre for oss fremmøtte og det var ikke få fremmøtte heller så det var tydelig at dette var et band folk hadde gledet seg til å se og høre.
-Cayza-
Oceans
Med “lost luggage” etter sin flytur fra Tyskland (hvis de startet fra deres opprinnelsessted) så fikk de spilt på lånt utstyr og det er nok noe av det verste som kan skje musikere, men det virket som de tok det med et smil og vi fikk både tunge og rolige partier med god og tight musikk.
-Cayza-
Moonsorrow er aldri feil. Bandet har eksistert i snart 30 år så disse finnene veit hva de driver med. Her var det en god blanding av bra lyd og lys, litt pagan-hednisk metal, blod og mosh-pit. Det siste er jo alltid gøy…når man sitter litt på avstand og ser på.
-Cayza-
Insomnium
Enda mer finsk metal stod for tur. Ikke feil det når det er så bra musikk som toner ut fra høyttalerne. Med litt mer melodiøst preg ble det kanskje litt mer feststemning også, eller kanskje folk begynte å forstå at det nå sakte, men sikkert begynte å gå mot den siste delen av årets festival og ingen vil jo at det skal ta slutt når leken er så god.
-Cayza-
Wormwood
Tilbake til lille scenen og melodiøs svart metal. Her får vi både svenske og engelske låter servert på et sølvfat og her syns jeg nesten lyden var enda bedre enn tidligere band jeg så her oppe.
-Cayza-
Danko Jones
Jeg har sett Danko Jones en gang før, men den gang ga han meg ingenting. Hverken musikalsk eller konsertopplevelsen ble fort glemt, men jeg ville imidlertid gi han en sjanse til. Og det angrer jeg ikke på. For en entertainer. Musikalsk er jeg ikke noe stor fan, men scenepersonligheten hans var over all forventning. Han pratet mye, med selvironi og morsomheter. De er bare 3 på scenen, men leverte på alle punkt. Kanskje den konserten på Karmøygeddon jeg koste meg mest på. Ingen forventninger, men leverte til de grader.
-Tom-
D.A.D
Dette er et band jeg har fulgt i mange år. Har kanskje sett dem et titalls ganger. De lener seg mye på de gamle klassikerne og Stig sine spesielle bassgitarer. Men for all del, de har mye annet bra materiale også. Som vanlig var Stig i sentrum. Han skiftet bassgitarer jevnlig og var den personligheten som forventet. Et artig innslag, som på Tons of Rock i fjor, hadde Jesper (Vokalisten) en morsom samtale med trommisen underveis. Litt usikker på om publikum helt forsto dansk, men et innslag som er litt kult, men kunne kanskje vært erstattet med en ekstra låt. Etter min mening en solid konsert som var bedre enn på Tons of Rock i fjor.
-Tom-
Bon Scotch
Det er vel aldri feil å avslutte en 3-dagers festival med en AC/DC tribute. Her ble det party, party og atter party to the bitter end og nachspielet fortsatte garantert et annet sted i området etter denne fantastiske avslutningen av en festival.
-Cayza-
Med det takker vi for oss og håper på et gledelig gjensyn neste år.
Med vennlig hilsen Tom, Siv og Cayza.