Litt generelt om festivalen i år
Første gang jeg besøkte SRF var i 2001. Jeg har fulgt festivalen fra det var ca. 15 000 solgte billetter. Det har bare vokst og vokst. Etter at Live Nation tok over roret har det eksplodert. Fra en koselig festival med greit med folk til årets festival med nesten 50 000 solgte billetter pluss over 10 000 gjester og folk som jobbet. Jeg har ikke vært på festivalen på 5 år og var spent på hvordan dette kom til å gå. Det meste var positivt, men å nyte en konsert med f.eks. Iron Maiden var nærmest umulig. På hoved-bandene var det nærmest umulig å se annet enn bakhoder eller fyrstikkmenn på scenen. Om man ikke tar til takke med storskjermene, da. Dette er egentlig vanlig på konserter i dag, men personlig kan jeg da heller sette på Spotify. En annen ting jeg hørte mange klage over var ølet de hadde i år. Herregud for noe dritt. Personlig klarte jeg kanskje 2 øl per dag. Her har de litt å gå på.
Så til det som var positivt og overrasket meg. Lite køer i barer (Kanskje pga nevnte dårlige øl) matboder, toalett eller innslipp. Lite trengsel foran scenene på andre band enn Maiden, Ghost, Europe, Mötley Crüe eller Def Leppard. Hadde SRF tatt et skritt tilbake, og satset mer på mellomstore band og færre solgte billetter, ville de som elsker festivalen besøkt den, og ikke de som kommer kun for et band eller to. For det er ikke tvil…. SRF er en festival folk elsker og vil tilbake til, men har snakket med flere som har fortalt at nok er nok. Rett og slett for stor. Det er ikke alltid at størst er best. Se til Copenhell og Tons of Rock. To fantastiske festivaler. Kan også nevne Karmøygeddon, som er en liten festival med under 2 000 solgte billetter. Fantastisk atmosfære.
En annen ting SRF MÅ finne en løsning på er all sanden de pumpet ut på sletten før festivalen. Støvet lå tykt over hele sletten gjennom hele festivalen. Undertegnede fant sand i lukket veske. Vil ikke tenke på hvordan lungene ser ut. Ikke en festival for astmatikere. Det må gå an å finne en annen løsning. Hva med gress som på Tons of Rock. Da kan sletten brukes til andre event som gir liv til Norje. En annen ting jeg med mange andre mener er uhørt er stol-mafian. Mange skal absolutt ha med seg sammenleggbare stoler inn på området. Ja, man blir sliten i ben og rygg, men å snuble over stoler og folk når det blir mørkt er ikke kjekt. Sett heller opp flere sitteplasser. For det var det alt for lite av. Et tips er å gjøre tribunen mye større.
Kommer vi tilbake til Norje og SRF? SRF eller Tons of Rock på meg neste år? Begge festivalene har sine fordeler. Kunne man tatt deler fra Tons of Rock og deler fra SRF ville det vært perfekt. Maten på SRF er upåklagelig, køene er akseptable, mens på Tons har du gress, og bord og stoler med utsikt til hovedscenen. Jeg kommer nok til å dra på SRF også neste år, men da med visshet om at jeg kan glemme hovedbandene.
ONSDAG
Dynasty
Dynazty var det første bandet jeg så på SRF 2023 og jeg var klar for 4 dager med god musikk. Jeg har sett dem før, og vet hva de leverer. Dette er solid power metal band, men er et av mange band innen denne sjangeren. Konserten var en bra oppvarming til det som skulle komme utover uken. Selv om jeg likte det jeg hørte, så spørs det om jeg kommer til å se dem igjen. De ga ikke det lille ekstra.
Deathstars
Noen Gothband har jeg sansen for musikalsk, men skuffet live. Jeg skulle egentlig ikke se Deathstars, men dro innom på vei til Grimner. Det er helt ok musikk, men jeg skjønner ikke helt greien med Deathstars. Ble med 4 låter.
Grinmer
Grimner var et nytt bekjentskap for meg. Og jeg synes det var en bra konsert der rock og norrøne toner. Er ikke ofte man ser fløyte har en fremtredende rolle i en rockekonsert. Men det funket overraskende bra. Et band jeg gjerne stifter nærmere bekjentskap i fremtiden. Drar gjerne på konsert med dem igjen.
Angra
Angra er et band jeg forventet stor musikk fra. Jeg liker stemmen til Fabio Lione. Og det ble innfridd. Musikalsk var det som forventet bra. Fabio sang som en gud, men jeg begynner å bli litt lei alle Power Metal bandene. Det skal litt til for å imponere meg. Nytter ikke bare å spille tight og synge fantastisk. Jeg vil ha noe mer. Og det fikk jeg dessverre ikke.
Jinjer
Jeg hadde planer om å se Jinjer på Tons of Rock i fjor, men slik ble det ikke. Jeg har ikke noe forhold til bandet, men ville se dem som støtte til Ukraina og samtidig høre Tatiana Shmaylyuk sin stemme og hennes energi på scenen. Energien var det ingenting å si på. Hun løp rundt på scenen og grawlet som en mann. Personlig liker jeg best når hun ikke grawler. Hun har en fin stemme når hun synger «pent». En konsert som jeg kan si «kjekt å ha vært på, men trenger ikke se dem flere ganger»
Airbourne
Airbourne er et band det alltid er gøy å se live. Hva finner Joel O`Keeffe på denne gangen. Han er en klin galen frontmann. Jeg har sett han åpne ølboks med skallen, gå på trynet så blodet sprutet og klatre i riggen. Sistnevnte har han fått forbud mot på SRF. Han løper, hopper og danser rundt med gitaren sin. Bare å se Joel er et syn i seg selv. De spiller enkel rock av AC/DC kaliber og leverer også denne gangen.
Wig Wam
Det var andre gang jeg skulle se Wig Wam i år. Åge Steen Nilsen er kanskje en av Norges beste vokalister og er en hyggelig person utenfor scenen. At han koste seg på scenen var det lett å se. Og det smitter over på oss som så på. At publikum ventet på hittene, var ikke annet enn forvelte, men da ble det liv i leiren. Åge er også en vokalist som gir av seg selv, og sammen med et solid band, ble det en godt gjennomført konsert hos søta bror.
Def Leppard
Jeg har egentlig ikke skjønt greien med Def Leppard. Jeg føler at dette er «damenes band» Jeg har sett dem flere ganger før uten at det har gitt meg noe som helst. Ja, de har mange hiter, men er et kjedelig liveband uten spilleglede. Musikalsk er det bra, men tror nok jeg dropper dem neste gang. Mye folk foran scenen, gjorde at jeg brukte dem som bakgrunnsmusikk på vei til matboden.
Mötley Crüe
Hva skal man si……………………..At Vince ikke har sagt nok er nok, forstår jeg overhodet ikke. Innrøm det.. Du kan IKKE synge lenger. Sorry. Jeg fatter ikke at folk orket å høre hele konserten. Nå skal ikke jeg snakke noe om backingtrack eller lipsync. Men kanskje det er Vince som trenger litt hjelp fra de som styrer med slikt. Dette var skrale greier. Ble nok siste gang jeg orket å se (deler av ) dem. Ja de er….eller var…. store, men en plass går grensen. GOD NATT, Mötley!
TORSDAG
Smash into Pieces
Smash into Pieces har jeg hatt et forhold til en stund. Var lenge et band jeg hadde lyst å se, men det tok sin tid. At første gang var en scene i Bergen med knapt 100 i salen, ga en fantastisk opplevelse. Og det er under et år siden. Her hadde promotoren gjort en dårlig jobb. I mellomtiden deltok de på Melodi Grand Prix, og de mistet en stjerne hos meg. Men bandet fikk nye tilhengere. Noe bandet nok setter mer pris på enn at undertegnede mener at MGP ikke er veien å gå for å skaffe nye «rockevenner». Den forrige konserten var i et lite lokale uten pyro, så her hadde jeg et større håp. Og det ble noe pyro. Selv om vokalisten ikke er av den mest sjarmerende og smilende personen, ble det nok en god opplevelse. Et av de nyere bandene jeg har fått sans for. Forventer du en konsertopplevelse du sent vil glemme, er det nok ikke noe å trakte etter, men som helhetsopplevelse var det bra. Jeg passet på å gå før MGP låten kom som en av de siste låtene.
Lita Ford
Kanskje den verste konserten på hele festivalen. Ja, faktisk verre enn Vince Neil om det går an. Sist jeg så Lita Ford på SRF ødela hun en av mine favorittballader «Close my eyes forever», men hadde tenkt å gi henne en ny sjanse. Det var grusomt fra første tone. Folk sto og så på hverandre. «Seriøst??» Hva skjedde der? Virket nesten som hun var mer opptatt av å vise pupper (En ekstrem utringning) enn å vise hva hun kunne musikalsk. Jeg orket ikke å vente på min favorittlåt å la henne ødelegge den enda en gang. Gikk så fort jeg kunne vekk fra lyden, og tok meg faktisk en av festivalens dårlige øl for å få noe annet å tenke på.
British Lion
Steve Harris sitt sideprosjekt prøvde jeg å høre meg opp på i forkant av konserten. Fikk ikke helt tak på musikken, men var helt ok. Jeg ville uansett få med meg denne konserten, da jeg ikke regnet med å komme i nærheten av Steve Harris under den andre konserten han deltok på senere på festivalen. Vi så lett hvem som var sjefen. Sveve løp rundt og gjorde litt ablegøyer. En helt ok konsert, men nå har jeg sett dem, og har ikke behov for å se dem igjen.
Crowne
Crowne er et såkalt superband med medlemmer fra Art Nation, Europe, H.E.A.T., The Poodles og Dynazty. Jeg har sett alle de nevnte bandene tidligere og var spent på å se hva de kunne få til sammen. Det ble en av de beste konsertene på Sweden Rock. Jeg likte det jeg hørte. De viste at de kunne sine saker. Musikalsk er det et av mange bandene som spiller melodisk metal. Men de gjør ikke skam på sjangeren.
U.D.O.
Jeg har vært en stor fan av Accept siden tidlig 80-tall. Da Udo forlot Accept var det en trist dag, men jeg har fulgt, møtt og likt det Udo har gjordt etter exiten. Udo turnerer for tiden med 2 ulike «band». Dirkschneider som spiller Accept låter og U.D.O. Som spiller eget materiale. Jeg så Dirkschneider på Karmøygeddon, og har selvsagt mest forhold til de låtene, men U.D.O. har mye bra og by på også. Det som jeg er mest glad for, er gjenforening med Peter Baltes, som nå er fast medlem i begge nevnte band. Mer Accept enn Accept selv, men den diskusjonen skal jeg ikke ta nå. Udo er ikke den mest sjarmerende personligheten på scenen. Men har nesten den samme karismatiske stemme og figur som alltid. Jeg var mer opptatt av å nyte samspillet mellom Udo og Peter, enn å høre for mye på det musikalske. At Udo har med sin sønn på trommer er også en litt artig greie.
Myrath
Den definitivt beste konserten på festivalen. Og dette var tydeligvis mange som visste, for så fullt er det sjelden på Sweden Stage (Den 3. største scenen). Her bommet SRF ledelsen totalt. Fakta er at Myrath har spilt 3 ganger på SRF, men kun 2 år. Sist de var på SRF spilte de først en fantastisk konsert på en liten scene, men ble spurt om de kunne gjøre en konsert til da et band måtte avlyse i siste liten. Da fikk de spille på hovedscenen, og selv der var det fullstappet. Så hvorfor de ikke fant plass på Festivalstage denne gangen er uforståelig.
Tilbake til konserten. Jeg hadde bare hørt om at det kom til å bli fantastisk. Et band fra Tunisia…Kunne det være bra da? Å ja x 100. Herregud for et show. Her hadde du magedansere, flammesjonglører og pyro som er et metallband verdig. Det skjedde noe hele tiden. Og med arabiske toner passet fint inn i den ellers mainstreem rocken. Vokalisten hadde en enorm stemme, og samtidig som han hadde en sjarm og gledet seg over responsen de fikk fra publikum, var dette en opplevelse jeg sier «ja takk, hver dag» til. Dette var terningkast 6
Deep Purple
Deep Purple har vært med oss i mange tiår. Men litt utskiftninger holder de fortsatt koken. I motsetning til mange andre band, holder de mål enda. Personlig er jeg ikke fan annet enn Perfect Stranger tiden. Under Tons i fjor holdt jeg meg på avstand, men bestemte meg for å få litt mer «nærkontakt» denne gangen. Joda, de kan sakene sine. Og var opptatt av å vise det. Det ble en orgelorgie uten like. Det ble ALT for mye for meg. Jeg fikk de sangene som jeg synes er ok, men ellers bla det spisepause, men orgelorgien hørtes dessverre litt for langt borte også.
Europe
For meg har Europe vært et NEI band helt siden 80 tallet. Jeg har hatt flere muligheter til å oppleve dem live flere ganger, men har ikke engang giddet å høre en låt. Så ble det slik at jeg satt med gode venner på Tons i fjor, og hadde utsikt mot scenen. Og de leverte overraskende bra den gang. Så i år skulle jeg gi dem en sjanse fra litt nærmere hold. Det er litt for soft for min smak, men at Joey og gutta kan sine saker er det ikke tvil om. Og de leverer også bra denne gangen. Jeg fikk de få sangene jeg kan høre på, og da var det greit. NEXT band.
FREDAG
Rockklassiker Allstar
Dette forstår jeg overhodet ikke. Disse musikerne trekker horder hvert år. Det er som et husband å regne. De har en fast stamme, og så får de inn gjestemusikere i løpet av konserten. For det første var ikke stammen noe å rope WOW til. Sangene var ikke noe å rope hurra for, men dette må være en greie svenskene har som tradisjon. Mikkey Dee fra Scorpions (ex Motorhead) skulle visst slå litt på trommene, men så lenge gadd ikke jeg vente. Men at Mikkey var der, tviles det ikke på siden jeg så han backstage.
H.E.A.T
Ja, hva kunne vi vente her, da? Ny vokalist ettersom Erik Grönwall har gått til Skid Row. Eller rettere sagt, gammel vokalist er tilbake. Har ikke noe forhold til denne vokalisten, da jeg har sett H.E.A.T. med Erik og likte det jeg så den gang. Vet ikke hva det er med den «nye» vokalisten. Det virket som han ville mer enn han klarte. Prøvde han å være like energisk som Erik? Da mislyktes han. Helt ok stemme, men tror han her også ville vor mye, for enkelte ganger ble det skriking og litt for mye sang. Det skar langt inni sjelen. Nei takk, gi oss Erik tilbake.
TNT
Dette var en konsert jeg hadde sett frem til lenge. Tony Harnell er den vokalisten i TNT jeg hadde best forhold til. Ja, Dag var bra, men Tony hører hjemme i TNT. MEN for en skuffelse. Det hørtes nærmest helt jævlig ut. Og skuffelsen var stor hos undertegnede. Det gikk gjerne to låter før jeg skjønte hva problemet var. Tony var dritforbanna. Han stormet mot siden av scenen. Skulle tro han skulle drepe teknikeren. Han hadde problemer med monitor. Og det varte i noen låter. Så ble det gradvis bedre og bedre. Og så var gode gamle TNT endelig tilbake. Da satt det meste. Grimasene til Ronni var selvsagt til stede. Ingen konsert uten. Han er en av de beste gitaristene i Norge, uten tvil. Vel gjennomført. Og jeg kommer selvsagt til å se dem igjen OM de klarer å holde sammen denne gangen.
Mike Tramp – Songs of White Lion
Mike Tramp har bestemt seg å turnere med White Lion materiale nå for tiden. Han har selv uttalt at han har gjort litt om på melodiene pga at stemmen hans har endret seg. Et fornuftig valg flere band burde gjort. Ingen band nevnt…. Og det funker. Personlig liker jeg versjonen av «When the children cry» bedre i ny drakt. Det var bra med folk. Mike virket som han koste seg i solen, noe vi også gjorde. Ikke et band man headbanger til, men grei musikk på ettermiddagen. Hadde ikke funket like bra sent på kvelden. Koselig stemning.
Bloodbound
Første gang jeg hørte Bloodbound var nettopp på SRF for endel år siden. Og «Moria» ble fort en favoritt hos meg. Jeg så dem på Karmøygeddon, og der leverte de en kanonkonsert. Kom de til å klare det igjen? Til en viss grad. Jeg vil påstå de leverte en bedre konsert på Karmøygeddon, men det kan ha vært atmosfæren. Set-listen var tilnærmet lik og de forskjellige elementene på konserten var lik. Vokalisten er en «villbass» og løper rundt og klarer å få en kjemi mellom seg selv, bandet og publikum. Og da blir det ofte bra. Tror ikke de kunne stått på hovedscenen, for de ønsker kontakt med publikum, og et får man ikke på en stor scene. Godt gjennomført, men usikker på om jeg gidder å se dem igjen på en stund. 2 ganger på et par måneder er nok.
Powerwolf
Disse tyskerne vet å underholde. De gir jernet. Selv keaboardisten er aktiv fremme på scenen. Bandet har ingen bassist på scenen, men det er det få som tenker over. Attila er en flott frontfigur, med Falk som en spinkel jojo som løper rundt og lager liv. Det er alltid gøy å se Powerwolf. Min samboer har ingen forhold til Powerwolf, og skulle bare se et par låter. Hun ble stående med et stort glis gjennom hele konserten. Det sier mye om Powerwolf. De fanger selv den mest skeptiske.
Iron Maiden
Iron Maiden leverer aldri en dårlig konsert. Ei heller på SRF. Men her måtte jeg trekke meg tilbake. Det var alt for mye folk. Jeg har ett Maiden mange ganger før, og vet dette kommer til å bli bra, men så lenge det var umulig å se noe, var det greit å ha det som bakgrunnsmusikk mens jeg tok en matbit og vandret hjem for kvelden. Fikk med meg konserten nesten hele veien til bostedet. Jeg slapp køene ut av området. Jeg hadde uansett ikke sett noe om jeg hadde blitt igjen.
LØRDAG
Joddla med Siv
WOW!!! Jeg kan bare si WOW! Dette var moro. Joddla med Siv er tydeligvis et kultband i Sverige. Jeg bestemte meg for å se en halv konsert med et annet band og se siste halvdel med Joddla med Siv. Det skulle jeg aldri ha gjort. Når jeg beveget meg til Sweden Stage, møtte jeg en vegg. Lenge før jeg fikk øye på scenene. Det viser seg at det var ca 35 000 i publikum. Ny rekord for den 3. største scenen. Men for en greie. Det var ikke rock, det var ikke bra, men det var et liv jeg sjelden har opplevd. Jeg skjønner dette er noe svenskegreier, men det var gøy å se på fra toppen av bakken. Å høre rockere synge «Uma-Ness från Senegal» og «Tony tuggar tugummi» for full hals var rart, men morsomt. Neste som The Banana Band for noen år siden når langhårede rockere sang «Maya Piraya». Kanskje festivalens morsomste opplevelse. Dette kommer til å bli snakket om i lang tid. Og jeg var der!
Mammoth WVH
Sønnen til selveste Eddie Van Halen. Hva kunne vi forvente? For meg gav det overhodet ingenting. Kjedelig musikk, kjedelige musikere og ingen publikumstekke i det hele tatt. Dette var noe helt annet enn det som møtte meg når jeg gikk derfra. Nemlig Jodda med Siv….
Skid Row
Skid Row er nok mest kjent som Sebastian Bach sitt band, men det har gått år og dag siden han var med i bandet. Alikevel roper fansen etter Sebastian. Etter det jeg har hørt så er ikke bandet det enkleste å jobbe med og har hatt utallige utskiftninger på vokal. Nå har de imidlertid fått in Erik Grönwall fra H.E.A.T. Og er de smart, så beholder de han. For en vokalist. Om han ikke har ADHD så vet ikke jeg. Han er høyt og lavt og over alt…..Hele tiden. Og for en stemme. Han er enorm. Skid Row lener seg mye på hittene deres, men nå har de en vokalist som gan gi det lille ekstra som gjør at publikum går derfra med mer enn «18 and Life» og «Youth gone wild» Vel gjennomført, og det beste som kunne hendt Skid Row. Og et stort tap for H.E.A.T.
Billy Gibbons and the BFGs
Hadde null forventninger, og jeg har sett ZZ Top live tidligere. Det var kjedelig, men dette var enda verre. ZZ Top har i det minste bra låter. Dette var en konkurranse i å stå mest mulig stille og kjøre låtene de kunne by på. Jeg fikk rett i det jeg trodde ville skje, men jeg måtte jo se om jeg kunne ta feil. Det gjorde jeg ikke.
Alter Bridge
Alter Bridge har jeg sett flere ganger tidligere. Ene og alene pga den enorme stemmen til Myles Kennedy. Lytene er bra, men Myles er en av de bedre jeg hører på. Men det ble litt skuffende gjensyn. JA, han kan synge, ja, de kan spille, men det var et eller annet med hele konserten som ikke fanget meg. Og det er første gang på en Alter Bridge konsert. Kan det være at jeg har sett dem for ofte? Kan det være at jeg endrer smak? Jeg har ikke klart å finne ut av det enda.
Pantera
Pantera og Pantera….Ja der strides de lærde og de som ikke er like lærd. For meg har jeg null forhold til Pantera, så jeg brydde meg ikke om hvem som «eier» bandet, eller hvem som spiller der nå. Det er for hardt for meg, og arrogansen til Phil klarer jeg dessverre ikke. Jeg måtte allikevel snuse litt på Pantera. Ja, Phil «tror» han er tøff. Ja Zack er en racer på gitar, men like «tøff i trynet». Det var sikkert bra for dem som liker Pantera, men 3 låter var mer enn nok for meg. Men nå har jeg opplevd Pantera live. (For de som mener det er Pantera)
Ghost
Sist ut på årets festival var Ghost. Et elsk/hat band. Noen mener Ghost ikke er rock, andre sluker det rått. Hva kom vi til å få se denne gang. En ny Papa? Nei da. Ingen pavegreier av dimensjoner denne gangen. Ingenting på hodet. Ja, litt sminke var det, og disse «nameless Ghoul» hadde fått nye «uniformer» siden sist jeg så dem. Spør du meg, var det bedre før. Ghost har alltid vært et spesielt band. Et myteomspunnet band der det gikk sport i å finne ut hvem som var i bandet. Nå fremstår de mer som et vanlig band som leverer ok musikk, og ok show, men ikke mer enn det. JA, det kom en papa på scenen. Som saksofonist!!!! Det var det. Ghost er gøy, men ikke mer enn det. Av alle bandene jeg så på årets festival kommer kanskje Ghost på 6 plass over de beste konsertene.
TOPP 5 konserter:
- Myrath
- Joddla med Siv
- Grimner
- Airbourne
- Powerwolf
Topp 5 skuffelser:
- Lita Ford
- Mötley Crüe
- Rockklassiker Allstar
- TNT (første halvdel)
- Iron Maiden (Alt for mye folk)
Med det takker vi i Helvete Magazine for denne gang og håper vi sees igjen til neste år.
-Tom Blytt-