Påsken er over oss og det betyr at Inferno er i gang. Man merker at hovedstaden er fylt med svartkledde og vi veit alle hvor de skal…
TORSDAG
Nekromantheon
Første band ut er ikke uventet fra Norge. Nekromantheon spiller en litt type old school form for thrash metal og det låter rimelig tøft. Synes det låter litt gammel Sepultura til tider. Et band verdt å få med seg for thrash-entusiaster. Bra start på festivalen.
-Atle-
Blood Red Throne
Etter en ørliten break bar det ned på John Dee for å få med seg Blood Red Throne. Bandet har holdt på siden 1998 og er vel kjent for de fleste som er fan av sjangeren Death Metal her til lands. Ett vanvittig trøkk i dette bandet. Det er som en bulldoser som øser ut det ene fete riffet etter det andre. Litt tekniske problemer til tross for gitar som ramlet ut iblant. Terningkast 5.
-Atle-
Djevel
Mere norsk. Ikke helt uvanlig på Inferno. Djevel spiller en kald og melodiøs form for black metal. Ikke uventet at det er godt oppmøte oppe på Rockefeller. De har en rekke med utgivelser bak seg så ingen nye karer i sjangeren dette her. Upåklagelig lyd er det også, så det var fett å overvære bandet denne skjærtorsdagen.
-Atle-
Mutilated Tyrant
Så til kveldens første utenlanske band; Mutilated Tyrant fra Arizona, USA. Nytt bekjentskap for min del. Ikke ofte man kommer over amerikanske band som spiller black metal, men synes de gjør det rimelig greit. Veldig old school variant av sjangeren dette, men det er mange som sverger til den. Lyden kunne dog vært bedre.
-Atle-
Dark Funeral
Disse svenskene trenger ingen introduksjon. Siden 1993 har bandet levert mye fete skiver og låter. Ett vanvittig trøkk fra første låt, noe de som regel pleier å gjøre. Lyden er fet og bandet leverer nok en gang en konsert de fleste fans av sjangeren bare bør få med seg.
-Atle-
Nervosa
Det her var ett band mange skulle ha med seg på årets festival. John Dee er fylt til randen med metal fans denne kvelden. Bandet som opprinnelig er fra Sao Paulo, Brazil, består av ett knippe herlige damer som dyrker sjangeren til det ypperste. Ett godt driv fra scenen og en vel gjennomført konsert.
-Atle-
Cannibal Corpse
Så var det duket for ett av de råeste death metal band gjennom tidene. Siden 1988 har bandet gitt ut album stappet av fete riff, tromming og bassing og ikke minst en growle-vokal som kan skremme selv den mest hardbarka entusiast av sjangeren. Mange år er gått siden Corpsegrinder (George Fisher) tok over vokalen etter Chris Barnes og han gjør en upåklagelig jobb der. Med låter som «Fucked With A Knife», «I Cum Blood» og «Hammer Smashed Face» blir dette uten tvil ett av høydepunktene under årets Inferno.
-Atle-
Mork
Man blir jo aldri lei av å se og høre disse gutta og jeg elsker å se og høre de best på små intimscener som på kveldens John Dee. Det var det tydeligvis mange andre som gjorde også for det var stinn brakke og jeg tror faktisk gutta på scenen koste seg vel så mye som oss publikum. Her fikk du black metal helt ut til fingertuppene.
-KC-
Emperor
Kveldens siste band er vel noe av det råeste vi har her til lands. Ihsahn og co har publikum i sin hule hånd fra første låt og for ett live-band dette har blitt. Det har alltid vært noe mystisk og spennende over musikken til Emperor. En stemningsfull reise igjennom alle deres album. Vil trekke frem «Cosmic Keys to My Creations & Times», «I Am the Black Wizards», «Inno a Satana», «The Loss and Curse of Reverence» og «Ye Entrancemperium» som personlige favoritter under årets opptreden på Inferno. Terningkast 6.
-Atle-
FREDAG
Omnia Moritur
Ja, da var det klart for fredagens første gig. Vi metal-hoder liker å starte tidlig på`n. Det er viktig at det ikke blir for mange rolige timer mellom konsertene. Og når kompiser står på scenen, så har man ikke noe valg. He, he, he. Jeg hadde ikke hørt mye av Omnia Moritur før så jeg var ganske nysgjerrig på dette bandet. Og jeg kan si at dette var et veldig interessant band som spilte veldig teknisk variert death/svart metal. Det som var trist og som ødela mye av konserten var at det var veldig feil lydoppsett og ALT for høyt. Og da mister man en del av konsentrasjonen til musikken. Gleder meg allikevel til å se de igjen. (Og det er ikke lenge til. 24. mai i Oslo).
-Jan Inge-
Fredagens Inferno er i alle fall godt i gang og da var det godt å ta turen oppom det årlige vorce-spillet til Hard & Heavy Meeting på «Hubben» som er en samling av Helvete Magazine sine lesere og reisende med H & H Tour til Gran Canaria som startet opp i 2007. Her kommer det folk fra hele verden som samles til litt gratis Tapas og Sangria/Rødvin. Det er aldri feil når man er på festival, for mat-delen faller ofte bort pga alt for bra band som står på scenen… og nå måtte jeg forte meg for å rekke første band ut på Rockefeller.
Harakiri for the sky.
Så var det klart på Rockefeller scene og Harakiri for the sky, et band i fra Østeriket. De har vært produktive siden 2011 og har gitt ut 7 album og noen singler. Veldig mange av deres sanger er på norsk. Kult! Bandet har mange variabler innen svart/black metall og leverte en sterk og melodiøs konsert på Rockefeller. Topp stemning og et band jeg gleder meg til å se igjen!
-Jan Inge-
Dordeduh
Det som jeg syns, er at det er veldig fint med festivaler for da får man jo høre mange band som man ikke hadde hørt ellers. Og Dordeduh i fra Romania er jo et slikt band som jeg ikke hadde oppdaget på egenhånd. Og jeg kan trygt si at bandet i fra Romania imponerte veldig. Dette er også et band med mange stilarter innen bm. Veldig varierte. Melodiøst og til tider blytung progressiv black metall som bygger seg opp brutalt og hardt.
-Jan Inge-
Odium
Neste på Rockefeller scene var Odium i fra Drammen som ble dannet i 1994. Og siden den gang så har de ikke gitt ut mye musikk. I hvert fall ikke som det er mulig for en vanlig dødelig å finne. Men det var allikevel ingen demper for fremføringen av konserten. For dette var beinsolide saker. Ekte norske old school symfonisk satan/black metall med akkurat passe dosering med synth. Jeg bare elsker denne stilen. Dritbra konsert. Og et band som jeg gjerne vil se på Imperium.
-Jan-Inge-
Darvaza
Dette var også et band som jeg ikke hadde hørt før, men som imponerte meg veldig. Bandet som er av italiensk/norsk avstamning serverte en brutal konsert på JD. Her oset det av satan og okkultisme. Disse karene virkelig dyrker satan. He, he, he. Darvaza har nylig gitt ut en cd og ellers så har de 3 EP` med seg i utgivelsene sine. Bare å glede seg til neste show.
-Jan Inge-
Wolves in the Throne Room
Fredagen var min dag på Inferno i år og Wolves in the Throne Room ga meg en ny opplevelse. Nesten så jeg fikk litt sånn «Game of Thrones» feeling. Litt elementer fra folkemusikk blandet med hardrock. Følte at man fikk litt roen over seg, selv om black metal ikke er helt i min «cup of tea».
-Siv-
Lili Refrain
Ja, her går vi i fra den ene enden av gata til den andre når det gjelder musikk sjanger. Den Italienske musikeren Lili Refrain er vel kanskje ikke den musikeren du forventer å høre på Inferno metal fest. Jeg så ca. halve konserten der jeg ble imponert av musikeren, men det ble etter hvert altfor kjedelig for meg på denne festivalen. Jeg liker mange forskjellige stilarter, men dette ble litt for stor avstand til den musikkstilen jeg er på Inferno for å se og høre. Mange av publikum virket storfornøyde, så det var sikkert bra.
-Jan Inge-
Godflesh
Britiske Godflesh i fra Birmingham leverte en veldig sterk konsert. Bandet har holdt på siden 1988, så her var det plenty av erfaring å ta av. Godflesh har vært meget produktive opp igjennom årene med hele 14 album og 16 ep`s og singler. Og musikken de spilte var tøff, rå, og teknisk industri metal. Veldig mye bra teknisk faktisk. Rå konsert.
-Jan Inge-
Masacre
Så var vi kommet til kveldens store overraskelse. Nemlig Colombianske Masacre. De imponerte veldig med sin nådeløse og brutale Death metal. De har holdt på siden 1988 og produsert hele 18 album, så dette var solide og dyktige musikere som helt klart viste hvor brutalitetsknappen var. Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg lo under konserten, men det var ikke få. Og det var frydens latter. Fy Faen for et driv og trøkk. Jævla bra for å si det mildt. Dette var 666!
-Jan Inge-
Amorphis
Amorphis headlinet dag 2 av festivalen og ga fansen absolutt alt de ønsket seg. Publikum synger med og energinivået er høyt. Dersom du liker melodisk metall med dype tekster og sterke melodier er Amorphis absolutt verdt å utforske nærmere.
-Siv
LØRDAG
Vemod
Sola skinner i Oslo by denne lørdagen da de svartkledde rockere inntar Rockefeller atter en gang og i dag for å overvære bandet fra Namsos. Vemod ga i 2012 ut sitt første og eneste album til nå; «Venter på Stormene», til tross, var det bra oppmøte da de entrer scenen. En litt mørk form for black metal leverer de, kanskje med en del inspirasjon fra Ulver. Grei start på lørdagen.
-Atle-
Dwaal
Nede på John Dee står doomerne Dwaal klare for sin opptreden. Det er tungt, seigt og egentlig ganske så fint til tider. Det gynger bra i salen og det er nesten ikke en ledig plass i hele lokalet. Artig å høre ett band hvor bassen faktisk betyr ganske så mye for selve lydbildet, det er alltid gøy. En 4`er på terningen.
-Atle-
Sakis Tolis
Dette er en relativt kjent mann i gamet etter alle sine år i Rotting Christ. Det var derfor ingen overraskelse at salen oppe på Rockefeller var stapp full. Vi får servert låter fra hans soloalbum «Among The Fires of Hell» og det låter fett. Publikum er med fra første stund og grekeren har utrolig godt tekke på publikum. En mann å følge med på i fremtiden. Solid levert.
-Atle-
Dold Vorde Ens Navn
Mørkt skulle det bli da Dold Vorde Ens Navn entret scenen. En meget særegen og ganske spesiell form for black metal er greia deres. Kan ikke si at det satt på første forsøk for min egen del, men skal gi musikken en sjanse til ved en senere anledning.
-Atle-
Arcturus
Etter en aldri så liten forsinkelse grunnet lyd og lydsjekk, var det klart for Arcturus. Må sies at jeg var meget spent på hvordan bandet skulle låte live. Jo da, det låter bra og for noen musikere de er, men jeg synes liksom det blir litt rart allikevel. Synes dog det var fett å få høre «Master of Disguise» og «The Chaos Path».
-Atle-
Svalbard
Post hardcore bandet fra UK er et nytt bekjentskap for min del. Kult bandnavn forresten. Det låter ikke så verst heller, men det når ikke helt opp til å bli blant de bedre på årets Inferno. De andre oppmøtte i salen så ut til å trives i alle fall.
-Atle-
Nile
Karl Sanders å co er vel kjent for de fleste metalhuer. Med sine 9 album har de rukket å bli en del av eliten. Det er utrolig teknisk og fet death metal de leverer og det synes også ute i salen. Herlig å høre trommingen til George Kollias som bærer sammen med bassisten. Dette er absolutt ett band du bør få med deg live. Fett som faen.
-Atle-
Gaerea
Ikke ofte man får oppleve band av denne dimensjonen fra Portugal. Her snakker vi. Det går ut i 100. Med sine mystiske antrekk og masker blir det liksom en spesiell følelse å stå og lytte til musikken. Blir fett å se de ved en annen mulighet. Godt levert.
-Atle-
Watain
Med disse blod-spyttende karer så veit man hva man får om man kjenner til bandet fra før av. Hvis ikke blir du enten revet med eller skremt som fanden på flatmark. Her ble det en reinspikket seremoniell opptreden med magiske og svarte ritualer, satandyrkelse, død og fordervelse. Man kan kjenne lukten av de 2 sistnevnte lang vei så det er kanskje like greit at disse er lagt som headliner så man får vasket bort alt det råtne til en ny dag med inferno starter.
-KC-
SØNDAG
Urgehal
Dessverre så har vi kommet til siste dag av Inferno for denne gang. Men det er mange godbiter igjen. Og en av dem er Urgehal som var det første bandet ut på Rockefeller scene denne søndagen. Og her var helvete løs igjen i fra første stund. Hønefoss-bandet som startet opp i 1995 har vært ganske produktive de også. 8 studio album og noen singler. Og jeg kan si det sånn at de som var litt trøtte eller slitene etter 3-4 dager med Inferno, de våkna raskt opp til livet igjen. Fullt trøkk med sort og mørk norsk svart metall. Veldig bra. Bare å se frem til neste gig.
Afsky
Det danske bandet Afsky var for meg en meget hard nøtt å knekke. Det er langt ifra all musikk som er lett å ta den første gangen man hører det. Og Afsky ble for meg altfor drøyt. De spilte veldig aggressivt og stygt. Ja, så stygt som man kan lage musikk og fortsatt kalle det musikk. Jeg synes musikken her grenset mer til hvordan man gjengir et galehus. Jeg synes det ble for umusikalsk og for tynt og altfor skrikete. Sorry, men det er det jeg følte etterden konserten. Kanskje en grunn til at de har valgt akkurat det navnet for det var kledelig til deres musikk…
-Jan Inge-
Crowbar
Amerikanske Crowbar i fra Louisiana var absolutt velkomne på Inferno med sin blytunge metal. Crowbar spilte veldig variert seig stoner rock/metall. Bandet gjennomførte en high rated konsert på Rockefeller. Og de viste det på scenen at dette var godt barka karer medlots of skils. De har holdt på siden 1989 og gitt ut 12 album og 3 singler og en masse annet rart. Så det er overhodet ikke merkelig at disse kara her leverte bra saker.
-Jan Inge-
Fleshmeadow
Jeg syns jo at noen av de største opplevelsene og overraskelsene får man nede på John Dee. Dette bandet kan jeg ikke huske å ha sett eller hørt tidligere, men jeg kan love dere at det skal jeg holde øynene oppe for ved en seinere anledning. Dette var skikkelig bra og absolutt i min gate. «A Cold Wind That Blows From Beyond» har blitt spilt hyppig etter festivalen og det var kult å se videoen noen har lastet opp på YouTube for da fikk jeg et enda større helhetsbilde av bandet enn rett foran scenen der jeg stod. Absolutt en av festivalens høydepunkter.
-Scarlett-
Uada
Amerikanerne kjører på mannsterke på årets Inferno. Og nå så er det Uada i fra Oregon, Portland, USA som står for tur på Rockefeller scene. Bandet har ikke holdt på lengere enn siden 2014, og har gitt ut 3 cd’s, men dette er allikevel musikere som har veldig lang fartstid, noe man merket tydelig. Og jeg må si at de hadde en litt ny vri på svartmetal’n. Veldig interessant. De spilte veldig variert. Death, black, heavy, trash, melodiøst, powermetall, brutalitet. Råbra levert og kjempe stemning. Absolutt et band som jeg håper på å få se igjen. Bare å glede seg.
-Jan Inge-
Slegest
Jeg har sett Slegest noen ganger nå og storkoser meg hver gang. Dette er en stilart jeg virkelig elsker. En herlig blanding av seige Black Sabbath riff, blandet med mørk vokal i svart metall innpakning. Ja, dette er et band som får rockefoten til å jobbe hardt, he he, he. Hva mer skal en tilføre??? See you soon!
-Jan Inge-
Abbath
Neste opp på scenen nå mot slutten av festivalen var Abbath. Og det var vel en del fans der som var litt bekymret på hvor kort denne konserten skulle bli osv. De husker jo godt hva som skjedde for få år siden, men jeg var ikke så urolig for at noe sånt tull skulle skje en gang til. Abbath leverte en fremdragende konsert uten noe negativt å kritisere dem for. Det var entøff, brutal, og musikalsk rå konsert med masse av pyroeffekter og flammeshow. Akkurat slik som man forventer av en konsert med så råe musikere.
-Jan Inge-
Unleashed
Så var det kommet for en ende på John Dee`s scene på årets festival. Og den æren fikk det svenske death metall bandet Unleashed. Det mangeårige svenske bandet (1989) med hele 16 cd `r og 6 singler og m.m. i sin produksjon, hadde i alle fall rikelig med material å servere fansen. Og trøkk ble det. Etter alt å dømme var fansen storfornøyde. En sterk og tøff konsert levert av det svenske bandet Unleashed i fra Stockholm.
-Jan Inge-
Elder
Disse amerikanerne med base i Berlin har fått æren av å avslutte årets festival. Jeg har alltid tenkt at det må jo være litt dritt å avslutte en festival som går over så mange dager for man merker at folk blir reduserte og slitne og det minker også av folk i publikummet. Noen klarer ikke en gang å få med seg hele siste dag.. Fordelen for oss som der imot orker er at man får konge-plass. Også er det kanskje litt deilig også at siste band spiller musikk som kan tone ned litt mer enn det høygiret som nesten har rævkjørt oss (på en positiv måte altså) i 4 fantastiske dager. Det var rett og slett bare deilig å roe nervene noe med denne stoner-musikken før man prøvde å peile seg hjem for å finne senga.
Takk for nå Inferno. Enda en fantastisk gjennomført festival og ekstra takk fra oss «gamle & skrøpelige» som satte ekstra pris på kosekroken med store sofaer og vaffelsalg. (som jeg tror var nytt fra i fjor av) Det gjorde mye for å klare å få med seg alle banda man ønsket når dagene/kveldene blir så lange. Vi håper vi ser dere alle igjen neste år.
Hilsen Atle, Jan, Inge, Siv, Scarlett & KC