Så var det dags for å besøke «söta bror» og Sweden Rock igjen. Jeg syns veien nedover blir lenger og lenger, men den er ingen ting sammenlignet med turen hjem igjen og det er jo jeg som må kjøre denne bobilen frem og tilbake så jeg må vel bare stå den an om vi skal få med oss denne hyggelige laaanghelgen som vi tilbringer hos vår gode bonde år etter år mens vi er der nede. Det var mange bra band i år, men når man kun er 1 som skal dekke det meste så blir det mye flying frem og tilbake og noe må prioriteres fremfor andre…dessverre. Men det er kanskje medaljens bakside når festivalen vokser og det blir flere folk og da igjen oppstår det kø. Men, vi skal vel klare det i år også..
ONSDAG
Evergray var første band man rakk frem til etter en 8-9 timers kjøretur «straka vegen» fra Oslo med kun et kort dieselstopp, men bedre sent enn aldri da dette er et band jeg syns er ganske kult. Det er melodiøst, men både mørkt, litt dystert og stemningsfullt på en og samme tid. Jeg skjønner liksom ikke folk som sier de ikke like progressiv metal, men dette er bare helt konge. De har jo holdt på noen tiår også så de har skaffet seg en god fanskare i alle aldre også. Været var på topp og det var god stemning da de avsluttet med «King of Errors».
Kvelertak er dritpopulære. Ikke bare hjemme i Norge, men også her på Sweden Rock, det så man fort. Undertegnede er ikke noen storfan, men når nordmenn spiller på svensk jord og man er i nærheten da blir man litt ekstra patriot. Det var fullt trøkk fra start til slutt og mange mente at dette var ett av høydepunktene.
Megadeth er det jo alltid like hyggelig å høre igjen, for da blir det god gammel nostalgi. Dave Mustaine må jo ha tatt seg en lykkepille før han gikk på scenen denne gangen for til sammenligning med tidligere opptreden så var han faktisk tilstedeværende og nærmest strålet og det så ut som han for første gang på veeeeeeldig lenge koste seg på scenen. De buser på med den ene grom-låta etter den andre etter at de starter opp med «Hangar 18» og høydaren var jo som alltid «Symphony of Destruction»
Med den tok jeg kvelden for det har vært en lang dag og man ønsker jo å være opplagt til den dagen det raser inn med enda flere band og enda mere publikum.
TORSDAG
Alestorm fra Skottland vekket oss opp til dagsfylla og de minner meg om en gjeng fulle finner der de står på scenen å fyrer opp til party. 2 øl styrtes samtidig mens spørsmålet om hvem som skal bli fulle i kveld blir stilt fra scenen. Jeg mistenker at disse skottene har vært fulle siden de startet opp for snart 20 år siden. Med seg på scenen hadde de også muligens verdens største, gule badeand også så til tross for dårlig lydbilde gjennom så godt som hele konserten så var det ingenting i veien med lysbildet…
Devine Townsend fikk jeg bare med meg fordi jeg var på vei bort for å se Eluveitie. Devine Townsend er et band jeg føler at folk enten elsker eller hater…Kanskje litt sterke ord, men selv er det ikke et band jeg hadde tatt meg bryet for å dratt på konsert med, men igjen så er jo smaken som baken og det jeg hørte var helt greit å høre på mens jeg var på vei bort til den andre scenen.
Eluveitie er desidert en av mine store favoritter siden jeg første gang så dem live. Jeg simpelthen bare elsker den stemningsfulle musikken alle disse folka presterer når de setter i gang. Her har du folkemusikk i eventyrformat til rocka toner. Her er det bare å slenge seg ned i bakken, lukke øya og nyyyyte.
Accept er et av de banda som man så gjerne skulle ha sagt at de eldste er de beste, hadde det ikke vært for alle disse unggutta som har kommet med i bandet, hahaha, så jeg mener selvsagt beste musikken som har fylt våre gutte- og jenterom i en åre-rekke. Her er det neppe nødvendig å nevne hvilken låter de spilte, for alle kom som kjente perler på en snor. Gutta på scenene koste seg og vi koste oss så hva mer kan man ønske denne torsdagskvelden.
Saga bestemte seg etter drøyt 40 år å ta en «break». Så kom pandemien og jeg er sikker på at de kjedet vettet av seg så da det åpnet igjen var de klare for å samle troppene igjen og det var nok mange som var glade for det. Bandet egner seg dog på mindre, intime scener etter min mening, men de fremmøtte kjørte på med litt allsang så stemningen var uansett på topp.
Metalite var et band jeg ikke hadde hørt så mye om fra før så jeg tok turen bort i teltet for å sjekke det ut. Jeg syns jo aldri det er feil med kvinnelige vokalister og selv om de er relativt ukjente så spilte de tight og godt og det var ingenting å utsette på dem. Jeg regner med at dette er et band jeg kommer til å høre mere om fremover.
Volbeat har vært både her og der før og er et band jeg aldri har higet etter å se/høre. Da har jeg heller tatt meg en bar-pause…eller skiftet radiokanal for å slippe å høre dem. Jeg skal derimot ærlig innrømme at etter at de fikk inn Rob Caggiano fra Anthrax så er det faktisk mye bedre. Og en av låtene som de har begynt å spille litt mer av på Radio Rock enn den ihjelspilte låta «For Evigt», som jeg nærmest spyr av når jeg hører den, er «Shotgun Blues» som jeg er på nippen til å legge inn på spillelista mi på Spotify. Fansen liker Volbeat og det er vel uansett det viktigste…
Nightwish er også et band som har fulgt meg i lang tid. Jeg gikk til og med opp kirkegulvet etter en Nightwish-låt til stor overraskelse for så vell gjester som en x-mann som elsket Tarja. Selv er jeg utrolig glad for at hun ble byttet ut i bandet og spesielt når de fikk inn Floor. Det er med henne at Nightwish er fullkommen i mine ører og det var tydelig at flere var enig med meg for det var stinn brakke og allsang på grensen-fakter da de spilte…
FREDAG
Sonata Artica er finnene som veit å lage god stemning fra første tone. Med det været vi også hadde så skal det kanskje ikke så mye til for at man kommer i stemning, men sjarmen til Tony Kakko smitter jo også over på publikum og gjorde sitt for at dette ble en kjempekonsert.
Amaranthe, bandet man enten elsker eller hater er ikke feil, men jeg syns lyden ikke var helt optimal der jeg stod og jeg har nok sett og hørt dem bedre på andre arenaer. Uansett virket det som de storkoste seg og det gjorde også publikum selv om det nå begynte å bli litt småoverskyet og kjølig luft.
D-A-D er vel et av banda man har festet mest etter i ungdomsåra og som man aldri går lei. Disse danskene har holdt det gående i rundt 40 år og selv om flere av oss nå har blitt skalla så er det vel kanskje «I wan’t cut my hair» og «Laugh ‘n’ A 1/2» som er låtene vi alle stemmer i, som den gang på 80 tallet.
Opeth er vel et band som har svingt bra litt hit og dit sjangermessig. For min del har jeg gått fra å like dem, til ikke å like dem og tilbake til å like dem igjen. Det var tydelig at flesteparten av festivalpublikum hadde planer om å se disse for det ble ganske folksomt der rundt sceneområdet. De leverte til de grader, selv om det var mange låter man gjerne skulle ha hørt som ikke ble spilt, men når de har så mye å velge mellom og det skal gjennomføres på rundt 90 min da blir det ikke lett å velge tenker jeg.
Kingdome Come var også et band jeg hadde gledet meg rått til, men ble dypt skuffet over og jeg tror det må ha vært festivalkonserten med dårligst lyd…Eller en kombinasjon av dårlig lyd og forverret stemme siden jeg så dem opptro på Glassheim på Jevnaker for noen år siden. Nei vent…det var jo ikke originalvokalisten som sang så det kan selvsagt ha vært grunnen.
Kjempetrist at det ble en sånn nedtur.
Saxon er jo et velkjent band for de fleste som har vært med i gamet i en åre-rekke. Når man hører «Crusader», «Princess of the night» m.fl så tar det en jo tilbake i tid og da spesielt til det glade 80-tallet. Noe mer enn det er det ikke for man veit liksom hva som kommer før de går på så det blir liksom som å sette en plate på repeat.
Ross the Boss har vel nesten blitt maskoten vår. Det er ikke mer enn en måned siden vi satt sammen på Karmøygeddon, tok bilder for å gjenskape gamle minner vi allerede hadde med «The Boss». Han er jo litt av en storsjarmør og selv om han har mye bra på repertoaret så er det jo Manowar-låtene som tar helt av og lager den ekstra gode stemningen.
In Flames er på hjemmebane når de spiller på festival-stage i kveld, men jeg mister all respekt når de kommer på nesten 30 min for sent uten noen videre forklaring eller unnskyldning for det. De av alle burde jo virkelig sette pris på så mange fremmøtte og selv om lyden var bra så var stemningen allerede litt «bedreten» både fra band og publikums side, så jeg som så mange andre valgte vel egentlig bare å snu ryggen til å gå under første låt.
Belphegor gjør seg bra inne på teltscenen. Sånt blir det stemning av og kanskje litt rart å bruke akkurat det ordet på et band som Belphegor med sin liksminke, opp-ned kors, blod og kjetting flott dekorert på scenen. For ikke å snakke om den litt klamme, svette atmosfære eimen som ligger i lufta som nærmest er et must når en slik konsert skal gjennomfør… Helt topp.
LØRDAG
Tiamat som jeg opplevde første gang på Inferno for flere år siden. Den gang med frysninger og skjelvinger langt inn i sjela. Derfor hadde jeg gledet meg enormt til denne opptreden, men fytt i katta for en skuffelse. Jeg tror nok at de hadde gjort seg på en mindre og mørkere scene med sin dystre og tunge metalmusikk.
Clawfinger var et band jeg digget rått på midten av 90-tallet da jeg bodde på Gran Canaria og vi brukte ofte å diskutere med svenskene der nede som sa det var et svensk band hvorpå vi da selvsagt sa det var norsk. Sannheten var jo at det var svorsk, da de var 2 norske og 2 svenske som startet det i Sverige. Jeg har vel ikke hørt noe særlig på det i ettertid og jeg kjente vel på meg at det blir neppe noe særlig å høre på i fremtiden heller foruten om de klassiske hits’a som evt spilles på metalbaren vi fortsatt henger på når vi er på Gran Canaria og mimres gamle-dager…
Rage er det også en stund siden jeg sist så, men det er alltid artig med et gjensyn av disse gutta. Været var fortsatt bra og stemningen både på og foran scenen var topp. Endelig var til og med lyden ganske bra der jeg stod for en gang skyld også. Rage leverte.
Nile er kanskje noe i det mest brutale slaget for enkelte, men selv syns jeg de har noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men noe er det jo siden jeg har fulgt med på dem i tykt og tynt siden århundreskiftet… Det var også god stemning blant de oppmøtte også og de serverte låter som er en drøm for «mosh-pittere».
Within Temptation legger seg i rekken med andre kjente bra metalband med kvinnelig vokal og sjarm vi har sett på SRF i år. Sharon har en fantastisk stemme der hun åpner med «Our Solemn Hour» og for de som savner Tarja i Nightwish så dukker hun opp på en gjesteopptreden på låta «Paradise» og de gjør en flott duett sammen. Med avslutnings-låta «Mother Earth» er det som om det skjer en åpenbaring hvor scenen speiler seg i himmelpraktens farger som minner om et flammehav. Fantastisk konsert.
Michael Monroe er en finne det alltid er moro å se og høre igjen. Sist var nok på kulturhuset i Gjerdrum så det er noen år siden. Han er høyt, han er lavt og han gir jernet som en aktiv ungdom med ADHD på det sterkeste (uten å prøve å krenke noen som helst) Det er garantert årets største rock n’ roll party og Guns N’ Roses skal vanskelig klare å måle seg med dette spetakkelet om ryktene om dem viser seg å være sanne..
Guns N’ Roses var vel et band folk hadde ventet og gledet seg til å få oppleve igjen, men gleden ble kortvarig for flere, for da bandet ikke hadde kommet på scenen 30 min etter oppsatt tid var folk lei. Når det vel nærmet seg 45 min, uten så mye som en forklaring som kunne ha reddet noe av opplevelsen, så var folk rett og slett pisst og jeg har ikke sett så mange mennesker som har snudd ryggen til scena på en og samme gang for demonstrativt vise Axl & co hva man syns om slik uakseptabel oppførsel. Primadonne eller ei, dette var nok dråpen for mange og det som bidrar til at folk ikke gidder å gå på en Guns N’ Roses igjen. Når det er sagt så virket det som om resten av bandet også var pisst på Axl. Kanskje han måtte insse seg slått av finnen som ble omtalt over her.
Vel, vi forlot sletta og hadde vi visst dette så hadde vi pakket sammen og reist allerede etter Mr. Monroe. Jeg kjenner at det blir en laaaaang kjøretur hjem, men vi slipper den verste køen ut fra festivalområdet så da er det vel bare å telle ned til neste års festival her i Norje….
Takk for meg. Håper vi får komme tilbake neste år.
KC