Gleden var stor da heller ikke TOR ble kansellert i år og stemningen var til å ta og føle på allerede ved oppkjørselen til Ekeberg sletta. Endelig var det gjensynsglede med både gamle og nye fjes og været så ut til å skulle være på vår side så dette lovet godt.
Torsdag
Black Debbath
Som festivalens eneste faste inventar, er det tradisjon at bandet åpner år etter år. Dette gjør de på sin meget spesielle og egen måte, med humoristiske innslag og høy partyfaktor. Med sin heavy/stoner type rock, får de fort sving og stemning oppe på Ekeberg sletta. Fin start på årets festival. -Atle-
Death To All
Det var store forventninger knyttet til dette bandet i forkant av konserten. En «Tribute» til Chuck Schuldiner`s Death. Men for en besetning. Gene Hoglan på trommer (ex Testament, Dark Angel, Death), Steve DiGiorgio på bass (Testament, ex Sadus) Bobby Koeble på gitar (Death (på albumet Symbolic) og Max Phelps på gitar/vokal (fra Exist og Wait). Den ene fete låta etter den andre blir servert så her er det vanskelig å velge en favoritt. Max Phelps er til tider som snytt ut av nesen til Chuck (Schuldiner), en mann få kan kopiere. Årets konsert muligens for mange. Fett som faen. -Atle-
Bullet For My Valentine
Med sine drøye 4 millioner månedlige følgere på Spotify, er det ingen tvil om at BFMV er ett band mange ville ha med seg under årets festival. Deres form for metalcore/heavy metal gynger utover sletta i det sola varmer og undertegnede må derfor unne seg en kald en i baren. Det låter rimelig tøft av dette bandet, selv om det ikke er helt min greie. -Atle-
Enslaved
Disse karene trenger neppe noen introduksjon siden de har eksistert siden 1991. Jeg var meget fasinert over deres split EP, «Hordanes Land» (med Emperor), som kom i 1993. Deres til tider progressive form for metal med tekster som er hentet fra nordisk mytologi, vikinger etc., er særdeles fett live. Ett must for alle med forkjærlighet i norsk metal. -Atle-
Europe
Europe’s Joey er Mr. charming som alltid og Europe leverer en fantastisk konsert under årets Tons of Rock. Med kjente låter som kom som perler på en snor så var det ikke vanskelig å få allsangen i gang hos publikum. De avslutter med «The Final Countdown»… som forventet. -Siv-
Baroness
Disse amerikanerne er et nytt bekjentskap for meg, men de har holdt det gående siden 2003. En blanding av heavy/sleeze/stoner variant er det vi får servert. Det låter tidvis ganske groovy, men faller fort litt igjennom for meg, men er en relativt rolig avslutning på torsdagen for min egen del. -Atle-
Mastodon
Så var det dags for stoner-prog rock. Tre-fire manns bandet i fra Atlanta, USA leverte sterke saker på Tons of Rock. Kruttsterke saker vil enkelte hevde. Og jeg er blant dem. Mastodon har holdt på i over 20 år nå, og har hele 8 fullengdere i sin samling. Og dette er et band som liker variasjoner. Det kan kanskje bli litt for variert til tider om man ikke er helt i slaget. Mye av musikken til Mastodon er en type musikk du må ha stor fokus på og lytte til. De har veldig stor variasjon fra prog, stoner, psykedelisk, eksperimentell og groovy style. Gubbemennene leverte i hvert fall varene på TOR. Topp stemning. -Jan-Inge Fjellvang-
Sum 41
Og variasjoner er det på Tons of rock. Det kanadiske bandet Sum 41 var liksom i helt andre enden av mange av de andre bandene på Tor. Ingen tvil om at de var populære, for det var skikkelig stemning da Sum 41 spilte. Det var punk-rock i fra første sekund. Og publikum danset og sang, men for meg som ikke liker punk til daglig syns det kanskje ble litt for punkete, men det er meg da. -Jan-Inge Fjellvang-
Hypocrisy
Nå snakker vi melodiøs death fra en av ringrevene innen svensk metal. Intense trommer, gitarer og fett driv rett i fleisen er det vi får servert her. Svenskene vet å levere og Hypocrisy er intet unntak. Ett av høydepunktene denne torsdagen på sletta. -Atle-
Iron Maiden
Maiden er aldri feil og er det bandet som har fulgt meg mest gjennom hele ungdomstiden og frem til i dag. Jeg simpelt hen elsker Iron Maiden, men hvem gjør vel ikke det. De har jo tros alt vært med på å forme metalen videre. Vi fikk servert den ene grom-låta etter den andre og det var simpelthen helt herlig å oppleve dem på Ekeberg sletta framfor på Sweden Rock. Hvor det på sistnevnte blir flere og flere mennesker og vanskeligere og vanskeligere å få en god festivalopplevelse når man ikke en gang er nære nok til å se hvem som opptrer på storskjermene.. Å ja, det nytter ikke med briller en gang. Her hadde garantert både fatter’n, mutter’n og besteforeldre tatt med seg barn/barnebarn for her var det stor variasjon i aldersspekteret og samtlige storkoste seg. -KC-
Fredag
D:A:D
Dette er som en reise tilbake til fjortistiden og party, party og party. Når disse danskene spiller opp til dans så er det Partyfaktor med stor P. Flere jeg snakket med hadde faktisk tatt turen nesten ene og alene for å få med seg disse og jeg syns det også var enda bedre å se dem her enn på Sweden Rock. -KC-
CC Cowboys
Her går man fra det ene partyet til det andre og man klarer ikke helt å bestemme seg for hvilken fest som er best. Igjen reiser man tilbake til fjortisen og russetiden faktisk hvor dette bandet var et av de som preget i alle fall for vår russebuss med en masse moro. Og masse moro hadde vi det på denne konserten også. -KC-
Jinjer
I teltet denne fredagen er det klart for Ukrainske Jinjer. Ett band som etter hvert har fått en relativt stor fanbase verden over. De har en meget god frontfigur i Tatiana Shmailyuk. Denne dama leverer på alle hold. Bandets metal-core er skinnsykt tight og ingenting kan utsettes på deres opptreden. Godt levert. -Atle-
Katatonia ble avlyst, men Gaahl’s Wyrd redda inn en konsert her og to av våre skribenter følte seg begjæret om å fortelle om sine konsertopplevelse her…
Gaahl`s Wyrd
Da Katatonia måtte avlyse sin opptreden, stilte Gaahl`s Wyrd opp på meget kort varsel. Slikt står det respekt av. Det er svart, ond og brutal black metal som pøses ut over sletta denne solrike fredagen, som gjør seg en smule enda bedre på en litt mørk, dunkel scene der scenelys og røyk bidrar til den riktige stemningen irettelagt musikken. -Atle-
Gaahl’s Wyrd
Og når svenske Katatonia skuffet (veldig trist), og ikke kunne spille på TOR, så måtte selvesteGaahls Wyrd komme til unnsetning på veldig kort varsel. Drit rått! Og for meg så passet detglimrende. Og det var jo et ganske så stort sprang innen sjanger. Jeg liker forøvrig beggeband veldig godt, men jeg syns at GW passet bedre inn med tanke på festival-trøkk. Og detvar ikke mye å klage på når det gjaldt trøkk og fremføring. Gutta storkoste seg på scenen, ogdet gjorde jeg og de andre fremmøtte også. Helt fantastisk! -Jan-Inge Fjellvang-
Dark Funeral
Over til teltet, der sto svenskene klare for sin opptreden. Mere ondskap på menyen. De som har sett og hørt bandet, vet at de går ut i hundre. Kjapp, brutal black som har blitt deres kjennetegn. De leverer sakene sine bra og her får ørevoksen kjørt seg litt. Blasting på trommer er moro. -Atle-
Steel Panther
Jeg er absolutt ingen festbrems og fortsetter festen med disse humoristiske gutta som gikk fra å harselere med puddelrocken til faktisk å gjøre braksuksess. Veit ikke hvor mange ganger jeg har sett og hørt disse nå, men jeg blir absolutt ikke lei. Det så ut som at publikum var enig i dette og de kunne glatt ha spilt 1 time til for min del… -KC-
Accept
Etter en aldri så liten vannings-pause, var vi da klare for litt mimring med Accept. Etter at Udo (Dirkschneider) ga seg, lurte mange på hva nå…? Det må sies, litt rart, for all del, men Mark Tornillo leverer sine saker. Med låter som Overnight Sensation, Princess of the Dawn og Metal Heart, kan man si seg fornøyd med denne konserten. Godt levert. -Atle-
Backstreet Girls
Kult med variasjoner innen sjange. Oslo/Skedsmokorset bandet BSG hadde en bra dag på jobben. Det var ingen tvil om at de storkoste seg på Ekeberg sletta. Det var full boogie-rock `n roll i fra første sekund det. Virkelig god stemning og trøkk. Må si jeg ble litt imponert av hvor bra driv de hadde. Skikkelig kult med boogie Rock når det blir spilt med en slik entusiasme. -Jan-Inge Fjellvang-
Dimmu Borgir
Dette var fredagens høydepunkt for undertegnede. Godt og varmt på sletta denne ettermiddagen var det også da Dimmu Borgir entrer scenen. Har fulgt bandet siden 7`ern deres; «Inn i evighetens mørke» som kom i 1994, så det er stas og se de live igjen. En bunnsolid opptreden hvor låter som «Vredesbyrd» og «Mourning Palace» falt mest i smak. Artig. -Atle-
The Hellacopters
Litt rock`n`roll er aldri feil på en rockefestival. Svenskene er kjent for sitt gode driv og leverer også på Ekebergsletta. Vokalist/gitarist Nicke Andersson og gitarist Dregen er i storform og leverer riffing på høyt nivå. Er du glad i litt «sleasy» rock`n`roll så bør du se The Hellacopters ved neste anledning. -Atle-
Tribulation
Det er mange band som er på farten når det er festival sommer. Svenske Tribulation i fra Arvika, spilte live på Hellfest dagen før, for så å komme til Ekeberg sletta dagen etterpå og spille der. Ikke verst. Og kult ble det. Arvika-bandet leverte en knallsterk konsert på TOR. En deilig blanding av melodiøs death/black metal konsert. Topp stemning. -Jan-Inge Fjellvang-
Bring Me The Horizon
BMTH, fra Sheffield, England, sto klare på hovedscenen denne ettermiddagen. Sletta var fylt til randen med folk som sto klare for å overvære denne konserten. Ingen tvil om god stemning her, da det ble allsang fra første låt. Dyktige folk, tidvis meget hard musikk, men ikke helt min greie. -Atle-
The Darkness
Dette britiske glamrock bandet kjenner sikkert de fleste til, hvis ikke så har man garantert hørt låta «I Believe in a thing called love». Kveldens opptreden av akkurat av denne låta ble litt spesiell og preget av partyfaktoren, som vi fører høyt her på Ekebergsletta. Steel Panther joinet scenen og den fullsatte sletta i strålende sommervær var med på notene. Her var det stemning til å ta og føle på. -KC-
Sepultura
Mange år har gått siden sist jeg så Sepultura. Dette var en konsert jeg hadde sett frem til. Skulle så inderlig ønske at brødrene Cavalera fortsatt var i bandet, da det låter faktisk bedre i mine ører. Men bandet leverte og med låter som»Arise»,»Territory»,»Slave New World» og «Roots, bloody Roots» så kan man trygt si seg fornøyd med deres opptreden. -Atle-
Korn
Rett før vi skulle slippe inn foran scenen for og ta bilder, fikk vi beskjed av arrangør om at kun de som hadde fått spesiell tillatelse av bandets management kunne slippe til. Dette var jo selvfølgelig kjipt, men hva kan man gjøre. Uansett ble det en fin opptreden fra amerikanerne, hvor da høydepunktene ble låter som «Falling away from me» og «Freak on a leash». -Atle-
Lørdag
Wig Wam
Wig Wam er første band ut på festivalens siste dag. 1000 vis av fans har samlet seg og er i festivalhumør. Etter ett par tre låter ber de om ett minutts stillhet til minne om ofrene for masseskytingen i Oslo helgen før. – «Ingen skal få diktere hvem vi elsker, når vi elsker, hvem vi elsker mer, og de som mener noe helt annet skal vi faen meg gi en stor finger i kveld»!, ropte Åge Sten Nilsen til øredøvende jubel fra publikum. Det var sterkt. Undertegnede kjente tårene presse på og er sikker på at mange med meg hadde samme feeling. De kjører sletta i gang igjen med Rock’n Roll og leverer en fantastisk konsert. De avslutte med et hat trick av gamle schlagere, i form av «Gonna Get You Someday», «Hard to Be a Rock ‘n’ Roller» og selvfølgelig MGP-låta «In My Dreams» (som undertegnede alltid har gått rundt og sunget på på festivaler) til massiv respons fra publikum, til tross for at «ingen» rockere liker Melodi Grand Prix…eller? Litt av et comeback av Wig Wam… Tipp topp tommel opp. -Siv-
Nestor
Klare for siste dag av årets Tons Of Rock, var det bort til teltet for å få med seg svenske Nestor. Bandet entret scenen, men gikk fort av igjen da det var problemer med lyden. Etter neste 20 minutter kom de på igjen, men da måtte undertegnende rusle videre for neste band. -Atle-
Kampfar
Så var vi på plass og klare for Kampfar. Bandet har holdt det gående siden 1994 og har en god del utgivelser bak seg. God,gammel norsk black metal er ikke feil. Min første konsert med disse, men blir nok ikke den siste da de leverte en særdeles god opptreden her på Ekebergsletta. -Atle-
1349
Dette bandet er som skapt for stemningen i teltet og de har en horde av fan som hadde møtt opp denne sommerdagen. Etter litt lettere flammeshow spesielt for de på de første radene så startet bande opp med «Sculptor Of Flesh» og det hele var i gang. Vi fikk et blandet spekter av låter, bl.a. «Dødskamp» og «Stand tall in fire» før de avsluttet med låta «Abyssos Antithesis». -KC-
Orbit Culture
Så litt melodiøs death metal levert fra svenske Orbit Culture. Nytt bekjentskap for min egen del, men ett meget godt besøkt telt forteller meg at karene har en brukbar fanskare her til lands. En solid opptreden med fete riff, fet tromming og heftig headbanging. Skikkelig moro. -Atle-
Within Temptation
Det er sjeldent eller aldri jeg har sett et kjedelig band i fra Nederland. Og heller ikke Within Temptation var kjedelig for å si de sånn. Jeg synes bandet leverte godt over hele linja og liker du Finsk symfonisk metal, så liker du garantert også WT. Gothic og symfonisk metal på sitt sterkeste.-Jan-Inge Fjellvang-
Abbath
Jeg satte meg opp på Abbath fordi jeg ikke hadde tenkt å ofre han et minutt av min dyrbare tid som jeg heller ville tilbringe med mange av de som stiller opp som publikum på TOR år etter år. Grunnen er at jeg fortsatt føler med alle som ble sviktet da han gikk fra scenen i fult sinne (eller heller som en furten drittunge som jeg ville ha kaldt det) på Inferno da flere fra fjernt og nært hadde kommet for å se spesifikt han og hans band. Det er så respektløst som det går an å få blitt ovenfor sitt publikum så kveldens opptreden boikottet jeg rett og slett, men håper at han viser seg å ha tatt lærdom av sine feil, som så mange andre før han lærer. Jeg står derfor over kun av sympati for det publikum som følte seg snytt den gang og håper at alt er glemt frem til neste gang han skal spill for da gir vi han en ny sjans vi også, men ikke i kveld. -KC-
Ensiferum (sverdbærer)
Og selvfølgelig så må jo Finske band få sine sceneopptredener når det er festivaler her i Europa. Og ja vi liker det. Ekte viking metal i fra Helsingfors. Bandet har holdt på siden 1995, så de har solid med erfaring. De fremførte, ikke overaskende, en råbra konsert. Barskt og tøft. -Jan-Inge Fjellvang-
Deep Purple
Jeg simpelthen elsker god gammle Deep Purple så her hadde jeg benket meg godt ned med en iskald cider. De starter opp med «Highway star» og til tross for kanskje litt mye «snick, snack» i mellom noen av låtene så var det bare å nyte låter som bl.a. «Perfect Strangers», «Smoke on the wather» og ikke minst en av mine desidert favoritter; «When a blind man cries». -KC-
Opeth
Hvor mange ganger jeg har sett Opeth live har jeg ikke oversikten over. men det sier jo sitt det. Jeg har det liksom ikke for vane å dra gjentatte ganger for å se dårlige konserter, så det betyr at Opeth leverer bra konserter gang på gang. Det er jo ikke så mye overraskelser på konsertene lenger, men du vet hva du får i det minste. Og du får rikelig med god lyd og musikk med stort spenn. Og det spesielt etter at de begynte med prog-metal. Blir vel sikkert 10-12 konserter til med Opeth før jeg eller dem går av med pensjon… -Jan-Inge Fjellvang
Paradise Lost
Dette er et av de få Goth-metal banda jeg har hørt på siden de startet opp rundt 35 år siden så jeg gledet meg. Jeg er glad jeg stod såpass langt fremme for dette var ifølge folk som stod lenger bak den konserten hvor man opplevde mest «støy» fra bandet som spilte på en av de andre scenene utenfor teltet. I dette tilfellet var det Opeth, så synd for de som ikke fikk med seg et bedre lydbilde for det var ganske episk der de spilte den ene låta etter den andre fra skiva «Draconian Times». Kanskje ikke like gla’-spell party som de andre konsertene jeg har omtalt, men det var party langt inni sjela mi i alle fall. Godt levert av disse kara… -KC-
Five Finger Death Punch
Ja, så var vi kommet til den bitre slutten av årets TOR. Og de som hadde æren av å avrunde årets festival var absolutt hovedattraksjonen på årets festival for mange (dog ikke min). Det dukket i hvert fall opp veldig mange som så ut til å bare komme for å se FFDP. Og amerikanerne leverte varene til et noe mer yngre publikum. En god del yngre enn de som kom for å se Deep Purple, for å si det mildt. Jeg selv avsluttet konserten halvveis. Da hadde jeg fått nok av festival og store folkemasser og trakk meg vekk i fra festival området for å rekke en afterparty konsert med «Hole in the Sky» på Vulkan arena. Det var ingen tvil om at det var bra trøkk da FFDP spilte. Men når det gjelder den sjangeren som de spiller, så er jeg så vanvittig kresen. Etter min smak så ble det for mye likt annen musikk som har blitt utgitt mye tidligere. Men uansett hva jeg mener så var publikum kjempefornøyd og ikke minst var det flott hvordan han tok seg tid til å hedre de drepte etter gårdagens skyteepisode. -Jan-Inge Fjellvang-
Med det så takker vi alle bak Tons of Rock for enda en flott gjennomført festival og vi håper å se dere igjen neste år.
-Atle, Jan Inge, KC og Siv-