KARMØYGEDDON 2022

Det er bare så helvetes deilig å være tilbake på Karmøygeddon. Godt folk, gode band og «hæla i taket og tenna i tapeten»-stemning på samtlige som er til stede. Det gjør noe med en når landet stenger ned, men det gjør jaggu også noe med en når det åpner opp igjen og man setter enda mere pris på ildsjeler som jobbere ræva av seg for at alle skal ha det bra og det gjør gjengen bak Karmøygeddon til de grader. Takk for at vi kunne få komme tilbake til dette eventyret av en festival.

Torsdag

Lokale Dunbarrow får æren av å være første band ut etter det lengste oppholdet Karmøygeddon noen gang har hatt. Dette låter og ser heavy og herlig gammalt ut med bart, firebird-gitar og når man bruker tamburin er man trygg på seg selv. Bra levert og perfekt passende vokal til musikken. Når låtene også er fengende er man glad at man kom tidlig. -Kvile-

Svenske Manimal er heavy metal og noen av låtene deres låter like mye Judas Priest som prestene selv. Vokalisten har noen herlige høye hyl og låtene er så fengende at det ikke er vanskelig å forstå at dette har være noe man elsker eller hater. At vokalisten tar på seg en tvangstrøye faller vel også i en av ytterlighetene tøft-teit. -Kvile-

Tyske Parasite Inc. var et av høydepunktene for meg da de spilte på lille scenen for noen år siden. Nå er de første band ute på hovedscenen og selv om trioen leverer bra melodisk, fengende deathmetal, ble dette dessverre kjedelig. -Kvile-

Dagoba er for industrielt/nu for min del, så franskmennene faller ikke i smak. Vokalen bytter en del, og når det er sånn ren Borknagar-vokal så er dette helt ok. -Kvile-

 In The Woods var undertegnedes første band å dekke under årets utgave av Karmøygeddon. Vi får servert intet mindre enn en god dose Avant-Garde Metal av bandet fra Kristiansand. Bandet låter optimalt og lyden er stort sett bra under hele settet. En grei start på festivalen for min egen del. -Atle-

Polske MGLA er nytt bekjentskap for meg. Tar jo ikke lang tid før jeg skjønner at vi skal inn i den mørkere delen av metal’en, Black Metal. Godt driv fra scenen, fete riff og godt trommespill. Dessverre for mange band i denne sjangeren hvor vi Nordmenn har blitt bortskjemte, så bandet har nok en liten vei igjen å gå. -Atle-

Aephanemer                                                                                                                                                        Dette franske, såkalte melodiøse død-metal bandet, må jeg ærlig innrømme at jeg neppe kan ha hørt før og jeg veit ikke helt om jeg kan si jeg er glad for det eller ei for inn imellom syns jeg det låt helt forferdelig, mens andre ganger glimret de til med noe heftige saker. -KC-

Septic Flesh har vært på Karmøygeddon flere ganger og det var vel også der jeg stiftet bekjentskap med bandet da jeg hørte dem første gang og falt pladask for disse grekerne som har holdt det gående i 3 tiår. Septic Flesh skuffer aldri og hyggeligere karer skal man leite lenge etter. -KC-

Tredje siste band ut denne torsdagen var Dread Sovereing som har en blanding av doom og tradisjonell heavy metal. Salen var fullsatt, stemmingen mørk og atmosfærisk. Karmøygeddons-rockere koste seg hva jeg kunne se og tydeligvis har Dread Soverering Norske fans. Liker du tung, mørk og atmosfærisk metal, kan Dread Sovereign definitivt være verdt å sjekke ut. -Siv-

Så bærer det av sted ned til store scenen for å få med seg intet så smått legendariske Emperor. Dette er morsomt å overvære, for disse kara kan sine ting helt ned til fingerspissene. Fete gitarer, sykt driv fra trommeslager og bassist. Dette er ett band alle tilhengere av Black Metal burde få med seg, da dere garantert ikke blir skuffet. -Atle-

Nå er det klart for Manowar-allsang når selveste Ross the Boss er tilbake. Her får vi selvfølgelig bare kjente låter og man slipper 10 minutters snakke-pause mellom låtene. Bandet og vokalen låter bra og når det er synth/piano, tar sjefen selv tangentene. At de trenger to forsøk på å komme ordentlig i gang med Battle Hymn setter bare en ekstra sjarm på showet og bandet koser seg like mye som oss. Hail and Kill.     -Kvile-

Fredag

Fredagens første band ut er Norske Big City. Litt lite folk til stede i starten, men det tar seg fort opp. Gutta spiller melodiøs hard rock, meget inspirert av 80 tallet. Gode melodier, fete gitarsoloer, solid driv og en dyktig kar på vokal. Håper å få se bandet live ved en senere anledning også. -Atle-

Så skulle fredagen bli ganske så mer brutal musikk-messig, da Lucifer`s Child entret scenen. Bandet, som består av blant andre George Emmanuel (ex Rotting Christ), og Stathis Ridis (ex Nightfall), er ingen nybegynnere i gamet. Dette låt faktisk meget fett, så ikke nøl hvis du får muligheten til å se disse live. Neste gang de spiller i Norge, er vel i august på Midgardsblot. -Atle-

Attic fra Tyskland er også et nytt bekjentskap for meg. Det første som slo meg når bandet entret scenen, var jo at dette er Black Metal, men nei da. Her snakker vi god gammel Heavy Metal, med mye inspirasjon hentet fra King Diamond. Både musikk og ikke minst vokalen er ikke til å misforstå hvor det er hentet fra. Artig opplevelse. -Atle-

Etter tre konserter oppe på lille scenen, bar det ned til hovedscenen for å få med seg litt Folk-Metal levert av nederlandske Heidevolk. Ikke noe å si på stemningen her i salen, bandet leverer en solid opptreden. Sanger som handler om ulver og slikt vekker en viking-ætta sjel. Vel gjennomført konsert. -Atle-

Fredags ettermiddag fortsetter The Spirit showet med brutale riff, tunge trommer og growl-vokal til et publikum som allerede er i full festivalstemning fra enda tidligere denne fredagen. The Spirit er et tysk death metall-band som ble dannet i 2015 og liker du death metal er bandet verdt å følge med på.            -Siv-

The Harakiri For The Sky har tatt turen fra Østerrike til Karmøy for anledningen. Hver sang er et Mesterverk. Vakre melodier, vakker vokal, gitarer, trommer og tekster. Å høre dette bandet på en stressfull dag er som meditasjon. Verdt å få med seg. -Siv-

Oslo-bandet Tulus er enkelt og fengende. Nesten litt som om hvis Jokke hadde spilt black metal. Trioen gjør et bra sett og låta «Inskripsjon etter jordferd» får man jo dilla på. Litt behagelig med band som har låter på 3-4 minutter. -Kvile-

Dynazty er svensk fengende power metal. Du trenger absolutt ikke å ha hørt låtene før for å digge dette. Kanskje en fordel om du ikke har hørt låtene fra før. Gutta gjør en bra jobb Gitaristene kan virkelig spille, så her er det bare å kjøpe en lollipop i baren danse med til «Heartless Madness» og de andre hitene.        -Kvile-

Soen, er et progressivt metal-band fra Sverige og passer Siv bra da hun kan være litt progresSiv.            De leverer musikk som er preget av komplekse rytmer, tunge gitarriff og sterkt fokus på melodier og atmosfære. Selv om det var lyst ute og tidlig kveld føltes det ut som om det var langt på natt. Publikum og Bjørka koste seg. -Siv-

Klokken er passert 20 på festivalens andre dag og Gravemachine entrer scenen. Med sin tunge og mørke atmosfæriske blanding av death metal, black metal og doom metal-elementer har bandet en unik evne til å skape en følelse av uhygge og dysterhet. Vokalen til Vidar Bergersen er også verdt å nevne, da han har en imponerende variasjon i stemmeleiet og er svært dyktig i å formidle bandets mørke budskap. -Siv-

Det var fullsatt sal da svenske Mustashe entret scenen med sin rocka heavy musikk som de har holdt gående i snart 25 år. I begynnelsen føltes det som om lyden ikke var helt optimal, men det kom seg raskt der vokalisten spør om publikum er både fulle og kåte, noe de samstemt bekreftet. Det er i alle fall bekreftet at Mustashe er like populære i «Norje» som i sitt eget hjemland. -KC-                                      

Mispyrming 

Det er ingen tvil om at Black metal er stort på Haugalandet og sjangeren er godt representert her på festivalen. Islandske Mispyrming har da en stor oppgave foran seg da band som Emperor, Lucifer`s Child, Vreid etc. også spiller. De er kanskje ikke helt på høyden med dem, men synes det låter passe greit til og få vel bestått på årets opptreden. -Atle-

Jorn gjør en proff opptreden. Vi får en blanding av Jørns egne låter og metal-klassikere fra blant annet Dio, Black Sabbath og heldigvis også «Walking on Water» fra vampyr-skiva til Trond Holter som Jorn gjorde en hel konsert med på Karmøygeddon for noen år siden. -Kvile-

Ikke mange ukene etter deres opptreden på Inferno, står Vreid klare på scenen her i Kopervik. Denne gangen med WINDIR logoen som backdrop. Dette for å spille Windir`s album «1184», og ikke minst hedre sin gamle band-kamerat. Grunnet en del pyro under denne konserten, måtte vi trekke opp på handicap-tribunen hvor vi fikk tatt en del bilder. Litt spesiell konsert, men meget bra levert. -Atle-

Reckless Roses er fredagens siste band ut og de skulle stå for en aldri så liten Guns`n`Roses Tribute. Aldri feil med litt Guns, så lenge det er habile folk som spiller. Synes bandet leverte en godkjent opptreden med flere av Guns sine store hits. Grei avslutning på dagen. -Atle-

Lørdag                                                                                                                                                                      Dagen starter tidlig med Pantheon. Det er to vokalister hvor den ene har sånn tøff pest/nepp-maske og han andre en teatralsk tøff frakk, noe som får gitaristen og synthisten til å se ut som de ikke rakk å skifte. -Kvile-

Finske Deathkin som kommer etterpå er mer gjennomført black metal-look og at de synger på finske setter en bra stemning på musikken. -Kvile-

Etter det voldsomme regnværet på fredag så er det nå strålende sol, men mange velger selvfølgelig likevel å se Backstreet Girls for n-te gang. Ingen overraskelser (utover noe gjestevokal), itt’no tull, dette er rock. Etter alle metal-gitarsoloene er det en herlig variasjon å høre rock og boogie woogie-gitarsoloer fra Petter Baarli. -Kvile-

Hvis man ikke fikk nok sukker-melodi fra Dynazty, kan man kjøpe seg en lollipop igjen og nyte dagens første band på hovedscenen, Eclipse. Dette er igjen ekstremt fengende og om du ikke har hørt låtene før, desto bedre. Bandet gjør en god jobb, men selv om det låter bra og jeg liker låtene, så ble det litt kjedelig. -Kvile-

Draconian er et gothisk/doom metal-band fra Sverige som ble dannet i 1994. Stemningsfull og følelsesladet musikk som berørte meg på en dyp måte. Stemningen er på topp og klokken er ikke passert 17 en lørdags ettermiddag. -Siv-

Så var det lørdag og klart for ett nytt bekjentskap. Denne gangen The Night Flight Orchestra fra Sverige. Dette er nok i grenseland til hard rock, men du verden for en gjeng talentfulle folk. To flotte kordamer bidrar vokalisten, som er ingen ringere enn Bjørn Strid fra Soilwork. Artig med sånne nye bekjentskaper.   -Atle-

Det er smekkfullt inne når sørlandske Blood Red Throne gir oss god, norsk, death metal. Teknisk bra levert og fint å høre bra death-vokal. -Kvile-

Jeg fikk oppleve Einherjer bare for noen uker siden, da på Inferno, så konserten husket jeg friskt i minne. Som sist så låter det bra, denne gangen dog litt høyere da det er flere i salen. Det er rimelig så pakket på Gasco Stage under denne konserten. Kanskje ikke så rart da bandet har base i Haugesund, ett steinkast borti gata her. «Ironbound» var gigens beste låt. -Atle-

Det lir mot tidlig kveld og Mystic Prophecy entrer scenen. Energien stråler ut av bandet. Det er høyt tempo og tunge gitar-riff og en vokal som kan minne om band som Judas Priest og Iron Maiden, som er Bjørkas mening da. Anbefales å få med seg. -Siv-

Festivalen går mot slutten og Abbath entrer scenen rundt kl. 21. Bjørka er forventningsfull og «bjutifull». Føler at Abbath går berserk fra start til slutt. Og egentlig så mistet vi vel litt sansen for han da han et år på Inferno bare gikk fra scenene og et fullsatt publikum fra nært og fjernt, pisse sur for et eller annet etter et knapt par låter, så da passer det jo bra at vi forlater Abbath også og still feeling good. -Siv-

Sverige har det med å levere bra band og Soilwork er intet unntak. Melodiøst og til tider rått og mer brutalt. Dro du kjensel på vokalisten? Jo det gjorde du nok. Det var Bjørn Strid som tidligere på dagen sto på scenen med The Night Flight Orchestra. En mann med flere jern i ilden. Fet konsert. -Atle-

Oppe på lille scenen står nok ett svensk band klare. Litt viking, black og folk inspirert metal levert av karene i Månegarm. Dette låter faktisk veldig bra. Fete melodier, fete riff og ett godt driv i bandet. Det synges også på svensk, noe som bidrar til mer genuin identitet i bandet.»Ulvhjartat» er settets beste låt.    -Atle-

Ned på hovedscenen sto sveitsiske Eluveitie klare med sin Folk inspirerte metal, ispedd litt death å andre sjangere. Ikke bare bass, gitarer og vanlig instrumenter på scenen denne konserten. Her får du fløyter, fiolin, sekkepipe og hurdy-gurdy for å nevne litt. Utrolig bra konsert levert av gjengen fra Zurich. (Vi var dessuten heldige å få en liten intimkonsert med dem på flyplassen før flyet tilbake til Oslo) -Atle-

Festivalens siste band var Bon Scotch, en Tribute til AC/DC. Bandet tar for seg, som i navnet, låter med Bon Scott på vokal. Det låter tidvis ganske AC av bandet, men den som leverer best etter min mening er gitaristen som er høyt og lavt under hele konserten. Godt levert. -Atle-

Takk for i år. Håper vi sees igjen neste år. 

Atle, Kvile, Siv & Cayza