JAAAAAAA!! Endelig så var denne satans ventetiden over! To år uten festivaler og to år uten Infernofestival var ulidelig og satans kjedelig! Så da kjente jeg lykken bruste i kroppen når Inferno ble bestemt og at samfunnet ble gjenåpnet. Ting som hadde forandret seg underpandemien var jo fasongen og menneskelig kontakt. Begge deler var jo like flaut! (ha ha ha).
Jeg må si jeg var ganske spent på denne festivalen for det var jo tross alt to år siden de fleste hadde stått på scenen for så stort publikum og ikke minst så skulle lydteknikerne komme tilbake til riktig form osv. Det er jo mage ting som skal klaffe for at en festival skal bli bra. Ikke minst line-up’n er viktig. Og jeg, etter min smak, så har det vært andre år som har vært mer interessante enn dette året når det gjelder det musikalske, men det er jo sånn med musikken som med ting flest at selv det merkeligste er det folk som liker! Ha ha ha
Torsdag 14. april
Djerv Ja, og endelig så braket det løs igjen på Inferno. Og det var et hjertelig gjensyna med Norges ukronede metalldronning. Dette var jo ikke den første gangen Djerv har spilt på Inferno og de leverte varene sine denne gangen som tidligere. Og jeg kan bare fortelle at den dama har nok av energi. En skikkelig energibombe av en start på årets Inferno. -Jan-Inge Fjellvang-
Regarde Les Hommes Tomber Brutal start på John Dee scenen når RLHT i fra Frankrike gjestet scenen. Bandet i fra Frankrike som debuterte i 2014 ga alt de hadde for å si det sånn. Beinhard Black Metal med Doom innslag og noen rå-deilige overganger. Topp intensitet fra begynnelse til slutt. Herlig start på festivalen nede i kjelleren også. -Jan-Inge Fjellvang-
Cadaver Fra brutal Black Metal til brutal Death Metal. Ingenting å utsette på engasjement til disse kara her. De er vel ikke det mest produktive bandet der ute, men jeg synes det de har produsert så langt er kompromissløs Death metall med psykedeliske innslag av ypperste klasse. Beintøft og brutalt. Dette var vel andre eller 3. gang for dem på Inferno. Kult band. -Jan-Inge Fjellvang-
Konvent. Ja hvor mørkt kan det bli? Jo, det kan det danske jentebandet bevise. Konvent som kommer i fra København leverte Death Metal/Doom til de grader. De spilte imponerende mørkt og doomt. Det er veldig sjeldent med så mørk kvinnevokal. Seigt tøft og rått. Veldig artig. Absolutt et band jeg ønsker å se i Oslo igjen. Topp stemning. -Jan-Inge Fjellvang-
Kampfar Så var det klart for litt pagan/svart metall i fra Fredrikstad. Kampfar har levert 8 full-album og to EP’R og begynner å bli drit-solide. Jeg har sett de et par tre ganger nå og jeg må si at disse kara er stjernemusikere. De har stor variasjon og en haug med herlige riff og råtøffe overganger. Jeg personlig liker den svarte stilen bedre enn den paganske stilen. Jeg liker old School best. Topp stemning og mange blide fjes å se. -Jan-Inge Fjellvang-
Sylvaine Denne dama, eller kanskje jeg burde kalle henne Huldra for det var akkurat slik hun så ut med sitt nydelig, lange, kritthvite hår, kunne absolutt synge. Men for meg ble det en ganske treg start da det ble lange låter med litt for ensformig folklore og til tider følte jeg at hun sang meg i søvn. Jeg våknet derimot til da hun la over til en mer Black Metal vokal og selv om jeg kanskje ikke syns dette var noe av det bedre de serverte på årets festival så var det mange andre som syns det og det var propp-fult nede på John Dee. -KC-
Ihsahn Neste servering på lista er Notodden/Telemark bandet Ihsahn. Eksperimental og ekstrem progressiv Metal er det vi kaller denne sjangeren. Og teknisk kan jeg love dere at det var. Man blir ganske så lamslått av all instrumenteringen som man skal prøve å følge med på. Og jeg kan skrive under på at det til tider kan bli litt mye å gape over på en gang. Det kan noen ganger bli litt for intenst, selv om det er knallbra. En solid gjennomført konsert av Ihsahn. -Jan-Inge Fjellvang-
Bølzer Inferno har plass til både store og små band, noe som gjør festivalen veldig interessante. Det blir jo en arena hvor man kan sjekke opp band som man ikke har hørt så mye om eller hørt musikken til. Bølzer i fra Sveits er jo kanskje et slik band du ikke har i musikksamlinga i fra før. men de fortjener absolutt en plass i cd/vinyl hylla. Et veldig interessant band med bare to medlemmer. Og jeg må bare ta av meg hatten for disse to kara. De spilte ekstremt tight og powerfullt til å bare være to på scenen. Musikkstilen var en god kryssing av Death og Trash metal. Rockefoten gikk ustanselig til disse kara. Virkelig et kult band. -Jan-Inge Fjellvang-
Triumph Of Death Det går mot slutten for 2022`s første Inferno dag. Og sist på menyen sto det Sveitsiske bandet Triumph of Death. Bandet er vel et utspring i fra ekstrem metal bandet Hellhammer. Triumph of Death spiller kompromissløs Old School/Trash Metal. Her snakker vi upolert Trash-metall til de grader. Musikken de fremførte er jo fra 1983 mer eller mindre. Og det låt som i 1983 også. Veldig bra stemning og knalltøft spilt!! -Jan-Inge Fjellvang-
Fredag 15. april
Hamferd Hamferd fra Færøyene fikk æren av å åpne fredagens festivaldag på Rockefeller. Jeg hadde aldri hørt om dem før, men «fyttikatta» for et spacet band. De så ut som noen reinspikka konfirmasjonsgutter som skulle ha korøvelse for sølvguttene, men det vi fikk servert var ganske stilig Doom. Jeg syns festivalen starter tidligere og tidligere, men allikevel var det ganske mange som hadde klart å karre seg opp i tide for å få med seg dette bandet som jeg garantert kommer til å følge videre på deres ferd. -KC-
Solbrun Disse danskene har vi hatt æren av å se tidligere i Norge og det var ikke noe mindre stas å se de på årets Inferno. Dette er bare helt deilig Black Metal og man kjenner bare at man går inn i en egen verden som i transe og plutselig er det over og man står igjen å skjønner ikke helt hva som skjedde fordi man har så grådig lyst til å høre mer. -KC-
Einherjer Haugesund’s egne Einherjer har jeg aldri fått oppleve live før, med sin viking-inspirerende metal tar det kort tid før Rockefeller tar av. God lyd og godt driv og gutta ser ut til å kose seg på scenen. Det er godt å se at så mange har møtt opp på festivalen og dette bidrar jo selvfølgelig til topp stemning her i hovedstaden. Godt gjennomført gig. -Atle-
Asagraum John Dee var rimelig pakket med folk da damene i Asagraum entret scenen. Her snakker vi Black Metal av den gamle skolen. Det låt ganske så tøft. Ikke så verst lyd og høydepunkt av låter kom i «Abominations Altar» og «The lightless Inferno». -Atle-
Ved Buens Ende Dette var ett band jeg gledet meg til og se på Inferno. Jeg hørte deres demo,»Those Who Caress The Pale» da den kom ut i 1994. Musikken deres er mangfoldig og til tider meget bra, men ble dessverre litt kjedelig i lengden, men for all del, bandet kan spille. -Atle-
The Great Old Ones Dette franske bandet var nytt for meg, så jeg var meget spent på hva de hadde å by på. Ikke mange band som stiller med intet mindre enn 3 gitarister, så det kan fort bli en utfordring lydmessig. Lyden var bra og musikken var ikke så verst den heller. Dette bandet skal sjekkes ut grundigere. -Atle-
Gorgoroth Etter en aldri så liten øl, var det klart for Gorgoroth. Bandet har etter hvert blitt ganske så kjente ute i verden også. Det låter rimelig fett, til og med Mosh-Pit under nesten hele konserten. Legendene leverte til godt over snittet. -Atle-
Benighted Mer Fransk. Deathgrind bandet Benighted skulle vise seg å være ett aldri så lite høydepunkt under årets festival. Det bandet her bør sjekkes ut, for makan som de leverer. Det føles som du blir kastet bakover av ett lydbilde så intenst at du ikke vil tro det. Vokalist Julien Truchan er en villmann på scenen og publikum storkoser seg nede på John Dee, inklusivt undertegnede. -Atle-
Venom Legendariske Venom var siste band ut denne langfredagen. Mange sier at sjangeren, Black Metal, ble skapt av nettopp disse karene. Muligens det, de har i alle fall inspirert en del band. Kan ikke si at jeg er imponert akkurat av hva bandet leverer, men for all del, sikkert en hyggelig opplevelse for trofaste Venom fans. -Atle-
Lørdag 16. april
Dark Fortress Endelig lørdag og sola skinner i hovedstaden. Hva passer da bedre enn å starte med en aldri så liten øl på en av byens uteserveringer. Vel ned i ett par glass var det bort på Rockefeller for å overvære Dark Fortress fra Tyskland. Her er det bare velstand å spore. Det er aldri feil med litt melodiøs Black. God start på lørdagen for undertegnede. -Atle-
Gnida Brutal Death/Grindcore bandet fra Polen var nytt for meg. Låter ganske så fett egentlig så ikke noe å si på det. Her får trommehinnene kjørt seg for å si det sånn. Fet riffing, blast beats og en meget brutal stemme på vokalisten. Er du fan av stilen så sjekk ut Gnida. -Atle-
Asphyx Etter en aldri så etterlengtet øl var det nederlanske Asphyx sin tur. Bandet har jo holdt på siden 1987, så det bør være kjent for de fleste Death Metal fans der ute. Det er god lyd og bandet trives på Inferno. Martin Van Drunen sin stemme er jo legendarisk blitt og låter brutal, sår og rå. Skikkelig moro var dette. -Atle-
Xenoblight Danske Xenoblight spiller en form for progressiv thrash/death metal. Dette låter ganske så spesiellt, men meget fett. Mye kul riffing, fet vokal og ett godt driv i hele bandet. Godt at Danmark byr på mer enn bare Volbeat så sjekk ut Xenoblight. -Atle-
Vreid Fra saftbygda Sogndal kommer Vreid. Med sin Sognametal tar det ikke lang tid før Rockefeller gynger. Arven etter Valfar (som frøs i hjel oppi fjellet) er vel bevart, ingen tvil om det. Mye fete låter denne kvelden. «The Spiritlord» var en av dem. -Atle-
Valkyrja Valkyrja leverer svensk black metal med klassisk sminke på et ikke plagsomt fult John Dee. Variasjoner med at vokalisten spiller en del partier aleine på gitar funker bra. -Kvile-
Marduk Det er ingen tvil om at Sverige har fostret opp utrolig mange fete band opp igjennom årene. Marduk er i min bok ett av disse. Jeg har fulgt bandet siden utgivelsen av albumet «Opus Nocturne». Ingenting å utsette på det bandet. De leverer låter rått og brutalt som seg hør og bør. Vel levert. -Atle-
Tulus Etter en liten velfortjent øl var det ned på John Dee for å overvære Oslo`s Tulus. Trioen spiller Black Metal, med noen innslag av Norske folketoner. Det er god stemning i salen og det er tydelig at det er mange som ville få dette med seg. En godt gjennomført konsert -Atle-
Mayhem Ingen trenger mindre introduksjon enn våres egne Mayhem. Hva hadde norsk Black Metal, eller hele sjangeren hvert uten dem?? Alltid moro å høre Hellhammer på trommer. Skikkelig maskin der altså. Attila Csihar har etter min mening en av de råeste stemmene i metal’en og det er sykt fett å høre. Beste låter for kvelden er uten tvil «Pagan Fears» og «Freezing Moon», fra mitt personlige favoritt album med Mayhem; «De Mysteriis Dom Sathanas». -Atle-
Søndag 17.april
Whoredom Rife Så har vi da kommet til årets siste Inferno-dag, dessverre. Men det er fortsatt masse godbiter igjen. Og søndagens åpningsband Whoredom Rife i fra Trondheim kjørte i gang knalltøft. Det var ikke mye rom for å være litt sliten etter3 knallbra dager på Inferno Fest. Jeg har sett W.R. et par ganger nå og jeg må si de leverer knallsterk og tung Black metal. De har gitt ut tre full lengde og noen EP`r siden 2016 og de ble nominert til spellemannsprisen for beste metall album i 2017. Et beintøft band jeg gleder meg til å se igjen og igjen! -Jan-Inge Fjellvang-
Eridu Dette var første gang jeg så og hørte Eridu i fra Tyskland med en full legde fra 2019 i bagasjen. Og jeg kan si med en gang at dette var litt for intenst for meg. Etter å ha sett rundt 30 band tidligere på festivalen så ble dette litt vel buldrete. Tror kanskje at det kunne ha fungert en av de to første dagene, men det er jo ikke all musikk som passer alle heller. -Jan-Inge Fjellvang-
Oranssi Pazuzu Da har vi kommet til en av festivalens absolutt mest interessante band. Finskene kan metal sjangeren for å si det mildt. Jeg er dog litt skuffet over at jeg ikke hadde hørt om dette fantastiske bandet tidligere. Men alle godbitene kan jo ikke bli servert på en gang heller. Oranssi Pazuzu spilte veldig psykedelisk og svevende, som gikk over i ekstremt takkskifte til Black metal. De hadde liksom det meste av sjangere. Alt fra flytende, psykedelisk, Doom, svart metal, Progg. Dette er et band jeg gleder meg til å se igjen. Det hadde vært kult å få sett dem på John Dee, Vulkan eller Rockefeller som hoved-band og full-legde konsert. Drit bra stemning og publikum var i ekstase igjen. -Jan-Inge Fjellvang-
Nyrst Islendingene kan sitt de også innen svart metal. Nyrst som ble til i 2016 og som kom med sitt debutalbum i 2020 leverte imponerende på John Dee. Det første som slo meg var den spedalske scene-imagen. Den var perfekt til den spillestilen de spilte. Jeg husker de som “De Spedalske”. Jeg må si gutta imponerte stort og leverte en strålende hard Satan/viking Rock konsert. De hadde vanvittige overganger på ekte viking vis. Brutalt tøft. Gleder meg tilå følge dette bandet i fremtiden også. -Jan-Inge Fjellvang-
Myrkskog Ja, det er godt man er ung og sprek. For Infernoets siste dag sparer ikke på kruttet. Drammens-bandet som har holdt på siden 1993 sparte i hvert fall ikke på trøkk og power. Her snakker vi blytung Black/Death metall i fra første sekund. Her var det bare å begynne å grave frem den siste energien på årets Inferno. Absolutt ekstrem Black and Death Metal. -Jan-Inge Fjellvang-
Dyscarnate WOAUUU. Dette engelske Death Metal bandet blåste meg av banen. Her var det angry issues gjennom hele konserten. Det var bare dødsrått og ganske kult at gitaristen og bassisten byttet på vokalen. De som ikke fikk med seg dette gikk virkelig glipp av noe stort. -KC-
Kreator Det dukket opp mange nye metalheads når Kreator skulle spille. Kreator har fått mange fans rundt om i verden med sin old school trash. Det er vel ikke alt som faller i smak for meg da jeg synes de ligner litt for mye på Slayer. Jeg elsker jo Slayer, så da blir det for meg litt plagiat med Kreator. Konserten var i hvert fall bra gjennomført og publikum var kjempefornøyde. -Jan-Inge Fjellvang-
Side Kreator er et av våres favorittband så blir det en ekstra beskrivelse av konserten sett med andre øyne. Kreator lager omtrent en konstant moshpit. Vi får mange nye låter ved siden av de obligatoriske klassikerne. Lyden er bra og gitarsoloene kommer heldigvis like klart fram som de blir spilt. Kongekonsert som alltid. -Kvile-
Order Lillehammer bandet Order har ikke produsert mer enn ett par skiver og en demo og en singel. Men det betyr ikke at de ikke har erfaring og kan spille. Disse kara har solid metal bakgrunn i fra mange band. Stilen er jo som forventet, Satanistisk Svart Metall. Ingen kjære mor her i gården. Må si bandet ligner veldig på Mayhem. Og det er ikke noen dårlig sammenligning det. Jeg så dem tilbake i 2016, og de leverte varene sine da også. Råtøft band. -Jan-Inge Fjellvang-
Taake Taake fra Halden er de som har fått æren av å runde av hele bøtteballetten av et show som har vart i 4 dager. De gir som alltid et proft show. Vokalist Hoest gjør en god jobb og kappa med norsk flagg er råtøft. Bra lyd og banjo er alltid like moro. -Kvile-
Med det takker vi i Helvete Magazine alle som har stått bak dette arrangementet og atter en gang gjort så vi alle kan være stolte av å ha en så flott festival i Norge som overlever år etter år. Alt fra arrangører, frivillige, band og publikum. Takk for denne gang. Vi håper å se dere alle igjen neste år.
Atle, Jan-Inge, Kvile og KC