SWEDEN ROCK FESTIVAL 2019

ONSDAG 5. JUNI

Som vanlig måtte vi lande litt etter å ha kjørt hele natten så man var våken og klar for et av de banda som undertegnede hadde gledet seg mest til å se denne kvelden, spesielt når det kommer til god «old-school» death metal fra Brazil.

Krisiun

Det var allerede god stemning på festivalsletta og man hadde allerede rukket å treffe på flere kjente som stod klare for å få med seg dette «familiebandet». Ved den ene siden av scenen hadde tydelig det brasilianske folket møtt frem for å støtte sine nasjonale helter. Verken dem eller alle vi andre ble skuffet for dette var rått og brutalt fra A til Å akkurat slik Krisiun skal låte. Vi fikk blant annet høre låtene «Blood of Lions», «Descending Abomination» og «Combustion Inferno» til publikums glede.

-Cayza-

Joe Lynn Turner kjenner vel de fleste fra band som Rainbow, Deep Purple og Yngwie Malmsteen og det var stor stemning foran scenen da han entret. Spesielt gromt ble det for oss som har et stort hjerte for Rainbow, da flere av låtene på set-lista var nettopp Rainbow-låter. Her var det allsang faktor i lange baner.

-Cayza-

Death Angel er også et band man hadde gledet seg til å se igjen for det var ikke i går man så disse LIVE sist, men faktisk nærmere 10 år siden. Like thrashy og fett var det dog og der jeg stod var det også veldig bra lyd der de spilte både noe nytt, men også noen av de gamle gode perlene.

-Cayza-

Vi skal ærlig innrømme at vi ikke hadde hørt om Dynazty før, men det skadet jo ikke å sjekke ut disse kjekkasene fra Sverige. Det var tydelig at de hadde en del svenske fan også så vi joina festen sammen med svenskene frem til vi skulle bevege oss skikkelig tilbake til fjortistiden for å se siste band ut for vår del.

-Siv-

Skid Row er et band vi elsket å elske seint på 80 tallet og tidlig 90 tallet. «The best time of our life». Skid Row var 80 tallets helter og prydet ikke bare mange jenterom, men også gutterom. Mange mener at bandet ikke er det samme uten Sebastian Bach og at det var nettopp han som var Skid Row, men vi syns da så absolutt at ZP Theart fyller Sebastian’s sko. I tillegg er ZP en utrolig jordnær fyr som har en utrolig flott utstråling og han er jo ikke ukjent som frontfigur heller og undertegnede la allerede merke til han da han sang i DragonForce. En fantastisk avslutning for oss på festivalens første dag.

-Cayza-

TORSDAG 6. JUNI

Som stor Iron Maiden fan var det ingen bønn eller kjære mor denne torsdagsmorgen. Vekkerklokka var satt på for Blaze Bayley var et must og absolutt en flott måte å våkne på for man visste jo på forhånd at det ville bli litt Maiden-vibber. Det var tydelig flere som hadde satt klokka på ring for her ble det fest. Har fått anledningen til å treffe på fyren både på Wacken og den lokale rockeklubben på Gjerdrum og han er en fyr som absolutt byr på seg selv. Love it.

-Cayza-

Vi måtte dele på oss for også å få med oss Lillasyster som vi faktisk ble kjent med på SRF for noen år siden og husker som et gørr-fett band som vi bare måtte få med oss i år også. Spesielt når de skulle feire sin nasjonaldag. Jeg var tydeligvis ikke aleine om å tenke det for alle svenskene på festivalen hadde garantert møtt opp her i gult og blått. Jessica Andersson var med som gjest på nasjonalhymnen og det satte prikken over i’n og man fikk nesten litt 17-mai feeling bare at nå var det vi nordmenn som joinet Sverige’s nasjonaldag og ikke stikk motsatt. Inte fel det nej.

-Siv-

I det deilige sommerværet kjente vi at vi måtte innta litt flytende for ikke å svime av så vi tok en liten «break» før vi gikk for å se tyske Powerwolf. Det var faktisk litt deilig med litt power-metal nå og det var vi ikke aleine om å mene. Her ble det party faktor.

-Siv-

Sveitsiske Krokus har holdt det gående siden midten av 70-tallet, da undertegnede bare var en liten drittunge, men bandetble fort en klassiker i platesamlingen innen Heavy Metal eller hardrock som vi kalte det og banet vei for et liv fylt med metallmusikk som balsam for sjelen som det også er den dag i dag. Selv om gutta begynner å dra på åra så var det ikke noe i veien med opptreden deres og det så ut til at de koste seg like mye som oss der vi halvveis lå og sløvet i solsteiken og bare nødt musikken som strømmet ut av høyttalerne.

-Cayza-

Med Arch Enemy så veit man hva man får, i alle fall på scenen. Jeg må innrømme att etter den offentlige og skandaløse skittentøykastinga mellom fotografen J. Salmeron og hovedsakelig Angela Gossow var med på at jeg mistet litt sansen for bandet og flere med meg følte på den. Jeg valgte uansett å ta turen bort, kanskje mest av nysgjerrighet for å se om det var noen som var der borte å fotografere, men også fordi jeg syns bandet er så utrolig mye bedre etter at Angela forlot bandet. Det var som alltid fett som faen. Angela eide scenen da hun var med, det skal hun ha, men Alissa White-Gluz er en mer sjarmerende frontfigur som man egentlig bare har lyst til å spise opp…

-Cayza-

Amon Amarth er bare et MUST å se når de spiller opp på festival. Her er det helt umulig å bli skuffet. Disse svenskene bare ruler, og for et show. Og selv om vi nordmenn liker å si at vikingene opprinnelig er fra Norge så er Amon Amarth skikkelige vikinger der scenen er gjort om til noe som ligner et vikingtokt, med vikingskip, torden, sjøorm og flammer og røyk. Jaggu godt vi hadde noen kald mjød i hornet vårt.

-Cayza-

Tenacious D er og blir show og festligheter fra begynnelse til slutt og har man ennå ikke sett filmen så må jeg bare spørre om du sov i timen. Leit den opp og sett den på repeat. Bare elsker Jack Black som er unik, episk ja, you name it og Kyle Gass. Her var det latter og allsang foran scenen med en god dose humor.

-Cayza-

Def Leppard tok oss absolutt tilbake i tid og da tromissen blir presentert første hit og musikken starter og «Rock of Age» toner ut, vel…da var vi alle fjortiser atter en gang. Vi stor-koste oss. Hadde ikke sett disse siden de spilte på Skedsmohallen en gang på 80-tallet så dette var artig.

-Siv-

Scarlet tok jeg turen bort for å se kun fordi min datter heter Scarlett. 2 flotte jenter showet scenen inspirert av død og fordervelse og noe vampyrlignende tendenser. Og selv om stemmen var tålelig rå så var ikke dette akkurat «my cup of tea».

-Cayza-

I love Slayer og selv om de nå sier at det er «game over» for bandet så tror jeg det ikke før jeg ser det. Om det er siste gang i Sverige så får i alle fall jeg sett de igjen i Norge under årets Tons of Rock så jeg skal spare mine tårer til da for nå skal jeg bare nyyyyte. Tom Araya var i slaget som alltid og perlene fikk vi servert på en snor, en etter en. Det begynte å bli litt småkjølig så det var godt de fyrte opp litt i peisen også (flammekasterne) så vi fikk varmen tilbake før den lange, folkefylte veien tilbake til bonden og campen vår der det var fult liv når vi endelig kom oss dit.

-Cayza-

FREDAG 7. JUNI

Magnum fra England har holdt det gående siden tidlig 70-tallet og er et band man selv husker ble flittig spilt på platespiller’n under det glade 80-tallet. Selv om Bob Catley har passert 70 «basst» så er det artig å se gleden han utstråler fra scenen der han tydelig storkoser seg.

-Cayza-

Axel Rudi Pell er jo bare helt konge…og for en gitarist han er. Et band man har hørt i rykk og napp og som undertegnede sist så på Karmøygeddon i Norge for noen år tilbake. Jeg klarer ikke helt å utrykke hva det er med dette bandet, men det gjør meg alltid i godt humør og denne fredag var intet unntak. Det var tydelig også at det ikke bare var meg som ble i godt humør der tonen som til tider minner en god del om Deep Purple oser ut fra høyttalerne.

-Cayza-

Candlemass er det ikke første gang vi ser på SRF. De var for anledningen ute med det forholdsvis ferske albumet; «The Door To Doom», hvor de hentet flere låter fra under dagens show. De sto skulder ved skulder med 80- og 90-årenes gamle hi.ts   

-Siv-

Uli Jon Roth fra Tyskland er nok et kjent navn for mange. Hvis ikke er det bare å søke opp Scorpions og navn som Michael Schenker, Joe Satriani og Brian May. Alle de 3 sistnevnte har han turnert med på den kjente G3 tour. Personlig har jeg ikke sett han live siden han spilte med Scorpions på Wacken i 2006 så det var jaggu på tide å få sett han LIVE igjen. Helt fantastisk.

-Cayza-

Hvem har vel ikke hørt om ZZ Top? Ektere rockelegender skal man lete lenge etter og med plenty av klassiske låter på lista si hvor mange var inkludert i set-lista her på SRF så ble det selvsagt allsang på grensen tendenser. Vi fikk bl.a. «Sharp Dressed Man», «Gimme all Your lovin» og «Legs».  

-Siv-

Disturbed er et band man har lagt merke til på diverse festival-postre, men egentlig ikke helt la ordentlig merke til før man hørte de covre «The sound of silence» som plutselig alle IKKE-metalfolk til og med sperret øynene opp for. Kanskje ikke så rart for David Draiman har en fenomenal flott stemme. Det er egentlig litt rart at undertegnede ikke har viet de mer oppmerksomhet for siden bandet oppstod så har de tross alt solgt over 10 millioner album verden over med 3 #1 album i tillegg til å ha blitt nominert til to Grammy-nominasjoner, én Billboard Music Award-nominasjon og én iHeartRadio Music Awards-nominasjon. Totalt har altså Disturbed mottatt 7 priser fra 30 nominasjoner. Nei, her blir det «note to myself»: SKJERPINGS.

-Cayza-

At The Gates åpnet showet med «Blinded by fear» og hadde en fin fanskare i front hvor det til og med ble formet seg en liten mosh-pit som stadig utvidet seg, så stemning var det ingen mangel på. Vi fikk også høre bl.a. «The Night Eternal» som er en av undertegnedes favoritt-låter.

-Cayza

Sist vi så KISS var da vi hesblesende etter en 3-dagers på Karmøygeddon og kolonnekjøring med bobil over fjellet hjem plutselig kom på at vi hadde billetter til Kiss samme kveld og måtte dermed trøkke gassen i bånd for å nå det. Vi var jo spendt på om det skulle låte like surt i kveld som da, tross den sure stemmen den gang også var litt sjarmerende da hele publikum stemte i for å få frem låtenes kjerne-essens.Intro’n startet og «Detroit Rock City» jomet ut over hele sletta hvor jeg tror samtlige festivaldeltagere hadde møtt opp. Dog ikke like surt som sist, but who cares??? Vi kan jo alle låtene allikevel så vi stemte i og hadde allsang fra start til slutt. Den ene super-hiten etter den andre ble servert til publikums store glede. Man kan si mye om Kiss, men en ting skal de ha og det er att dette er showmenn til fingertippende. Vi er jo også så heldige at vi skal se de igjen om et par uker på Tons of Rock og vi gleder oss allerede.

-Cayza-

Dream Theater

Konserten fremstod som en instrumental-orgie. Undertegnede savnet vokalen under konserten, men de hadde vel sine grunner. Det ble for kjedelig for min del så man fant heller veien tilbake til campen. 

-Siv-

Gorgoroth

Greit med litt skikkelig old school black metal fra Norge før man tar seg en velfortjent fest i campen. Selv om man ikke er blodfan av Gorgorothså må man selvsagt være litt patriot på slutten av kvelden når vi allikevel skal den veien tilbake til campen. Vi fikk med oss «Forces of Satan Storm», «Ødeleggelse og undergang» mens vi tuslet videre etter «Cleansing Fire».  

-Cayza-

LØRDAG 8. JUNI

Danko Jones er en fyr vi i Helvete Magazine har fulgt opp igjennom årene og det var litt deilig å starte opp denne formiddagen med relativt greit vær, en kald pils og kanadisk hard rock. Man kjenner det i kroppen siste dagen av en så lang festival så å starte med en flying start er på sin plass og da gjerne etter åpningslåta «I gotta rock».

-Siv-

Beast in Black er et relativt nytt band med en touch av finsk, gresk og ungarsk heavy metal. Ingen dårlig blanding det for oss som fikk oppleve dem LIVE for første gang og jeg kan garantere at det ikke blir siste gang vi sjekker ut dette bandet.

-Cayza-

Styx leverte en entusiastisk og underholdende opptreden.  Hele bandet gjorde en glimrende jobb. Stemmen til Tommy Shaw er like sterk i dag som den var på 70-tallet. De gjorde også «Boheimian Rhapsody» til ære for Freddie Mercury som han hadde sett bacstage hadde spilt på SRF på 80 tallet. Bandet takket for seg med «Mr. Roboto» og «Renegade». 
-Siv-

Jeg bare digger UFO og gledet meg rått til å få med meg denne opptredenen. Dette må jo også være en av festivalens eldste karer med sin karriere-eksistens helt fra året jeg selv ble født, nemlig 1969.  Vi fikk blant annet høre «Too hot to handel», «Rock Bottom» og «Love to Love» var selvsagt låter vi fikk høre, men personlig var det «Doctor Doctor» jeg hadde ventet på. Den desidert beste Ufo-låta gjennom all tid.  

-Cayza-

Myrath fra Tunis tok seg tid til noen velvalgte ord ved å si at de så mennesker, men ikke menneskehet, men hadde troen på at menneskeheten kunne endres til det bedre så i kveld skulle vi verken krangle eller sloss, men danse og feire og ha det gøy. Da passet det jo bra at låta «Beliver» var låta ut rett etterpå og festen allerede var stemningsfull.

-Cayza-

Saxon

40 år har gått siden undertegnede hørte Saxon for første gang via en venn og «Princess of the night» er fremdeles på spillelista mi på Spotify. Bandet leverer en knall-konsert og publikum er elleville når den ene låten etter den andre dukker opp som «Motorcycle Man», «Heavy Metal Thunder» og selvsagt «Princess of the Night». De tar seg også tid til en selfie midt i konserten.

-Siv-

Hammerfall har vi sett flere ganger både på SRF og andre festivaler rundt om. Likheten på alle festivaler er at man ALDRI blir lei hammerfall. Det er og blir party. Det ble masse gromlåter, både gammelt og nytt. Og for anledningen hadde de vel også dette året kommet ut med singelen «(We make) Sweden Rock» som de fremførte fylt opp med en haug av rockere på scenen.

-Cayza-

Ritchie Blackmore’s Rainbow  

Alle festivaldeltagere hadde vel spredd seg over hele sletta for å få med seg dette øyeblikket. Her var det gode gamle Rainbow og Deep Purple perler om hverandre. Når låter som bl.a. «Surender», «Mistreated», «Since you been gone», «Man on the Silver Mountain», «Perfect Strangers» og «Smoke on the wather» tonet ut så var det ikke som perler på en snor, men diamanter på et gullsmykke. Fytt i katta for en konsert.

-Cayza-

Hank Von Hell gjør festivaldebut på SRF 2019 og sparker i gang med «Egomania» og det er fult trøkk fra første stund.  Hanks utseende og klesvalg denne kvelden er i kjent stil og får andre til å se ut som danseband 🙂   Hank leverer og er seg selv, uten hemninger og til en jublende fans. 

-Siv-

Dessverreble ble Behemoth kansellert pga noe flight problemer i Frankfurt så da får man heller glede seg over at man kunne ta litt tidligere kveld å begi seg på tur tilbake til Norge. Behemoth skal jo spille der på Tons of Rock så da får vi bare smøe oss med tålmodighet til vi får se dem der.

-Cayza.

Som vanlig har det vært en fantastisk fin festival, flotte band, flotte arrangører og flott publikum og ikke minst en flott bonde som vi får komme tilbake til hvert eneste år med vår bobil, så nå håper vi bare at vi kan få komme tilbake til SRF neste gang. Takk for oss.

Hilsen Cayza & Siv