Ja, da ble det Tons of Rock igjen og denne gangen på Ekebergsletta i Oslo. Jeg må si at jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til denne flyttingen av en festival som var så perfekt arrangert på festningen i Halden. Både beliggenheten, festningen og arrangementet var perfekt der, så hvorfor flytte festivalen til Oslo? Vel, de hadde vel sine grunner og litt som ventet så ble dette en folkefest for Osloborgerne og ikke bare en rein metalfestival. Mange av dem som var på festivalen var der for festen sin del og ikke konsertene. Dette resulterte i kjempelange køer pga. at «halve» Oslo kom til Ekeberg for å drikke øl. Vel, nok om stedet og heller noen ord om konsertene som jeg var der for. Jeg som elsker musikk og LIVE-konserter ble ganske frustrert over at arrangøren greide å la så mange bra band spille helt samtidig eller med en overlapping som gjorde det umulig å få med seg alt man ønsket å se og høre. Akkurat det fungerte mye bedre i Halden syns jeg, men nå startet festen og husbandet var allerede på plass.
TORSDAG
Black Debbath
Med selveste Black Debbath som åpningsband på hovedscenen måtte det jo bli bra stemning. Og et mer lokalt band kunne det knapt bli. De spaserte vel ned til scenen i fra balkongen på Bøler i slippers eller crochs… Vel, fra fleip til fakta. Kulere og bedre band kunne knapt ha åpnet festivalen. De leverte på en måte alt. Altså, god underholdning med mange kule vitser og satirer. Kul sceneimage og kostymer, om man kan kalle det for det. Og selvfølgelig som de dyktige og profesjonelle musikere de er, så smeltet de straks i ett med publikum. Med kule tekster og rå-deilige Sabbath riff som kom som på perler på snor ble dette en perfekt start på årets Tons Of Rock!
-Jan Inge-
Perturbator
Så fra den ene stilen til noe helt annet. Franske James Kent og hans bandPerturbator. Det er vesentlig at man må like synthesizer for å like dennemusikken og det var det mange som gjorde. Om man liker Trance og Techno såvar dette perfekt. Et skikkelig ungdomsband vil jeg si at dette var.
-Jan Inge-
While She Sleeps
Metalcore-bandet fra Sheffield, England er et uskrevent kapittel for min del, men gutta går «all in» fra første låt. Bra trøkk fra scenen, dog litt rusten lyd i starten. Litt lite folk i starten var det også, men det kommer seg ut i konserten. Det er en veldig energisk vokalist i dette bandet, noe som gjør konserten til en grei opplevelse.
-Atle-
Behemoth
Endelig et band jeg hadde gledet meg til å se igjen. Polske Behemoth skuffer aldri og selv om showet gjør seg best i bekkmørket så er det ingenting å si på opptrednen til disse karene. Det er også tydelig at mange var kommet for å se nettopp disse polakkene. En av topp 3 på årets festival.
-Cayza-
Heave Blood & Die
Unge Heave Blood & Die leverer en form for «Doomy Stoner Rock». Da de stort sett spiller i samme takten, i alle fall de første 4 låtene, blir det fort litt kjedelig. Vokalisten er i grenseland der han skriker stemmebåndet av seg. Personlig vil jeg påstå at dette hadde vært tøffere med en «clean» vokal.
-Atle-
Amaranthe
Det svenske bandet Amaranthe har vært å se på flere forskjellige norske scener de siste par år og det er ikke så veldig merkelig. Amaranthe er veldig målrettet mot publikum, slik at det skal være topp stemning. Mange mener at det er vanskelig å typefeste stilen til Amaranthe fordi de er så varierte. Jeg selv kaller denne stilen for variert og melodiøst powermetall. Med sine 3 vokalister sørger Amaranthe for stort spenn i vokalregisteret. Og med resten av bandets gode samspiling så ble dette nok en gange en underholdene konsert av svenskene.
-Jan Inge-
Djerv
Etter litt venting på grunn av tekniske problemer var det klart for Djerv. Bandet har ikke spilt LIVE på ca. 6 år, så det var en ivrig gjeng som entret scenen. Deres blanda stil av rock, heavy og black metal fungerer ypperlig. Med en solid frontfigur i Agnete Kjølsrud blir dette en meget bra opptreden.
-Atle-
Dropkick Murphys
Ja, dette er dagen for det store sjangerspriket. For man kan absolutt bli frustrert av mindre. Uansett så ble det en fantastisk stemning når det amerikanske punkrock bandet Dropkick Murphys entret scenen. Jeg personlig synes denne stilen ligner veldig til forveksling Irsk folkemusikk og ikke så mye punk. Britisk punk er noe helt annet i hvert fall! Mye tøffere stil det! Men Dropkick Murphys var helt klart populære bland vanlige folk. Det ble en skikkelig folkedans med rikelig med allsang og toppers stemning med mange blide fjes.
-Jan Inge-
Satyricon
Ett enormt folkehav har samlet seg i og utenfor teltet da vinkongen & co står klare på «Scream Stage». Her er det rett på sak da hele albumet «Rebel Extravaganza skal fremføres. Det låter rått og brutalt og vanvittig tight. Gutta drar til med låta «Phoenix» og avslutter med konge-låta «K.I.N.G.! En helt knall opplevelse.
-Atle-
Ulver
Endelig så var vi kommet til et av de store høydepunktene. I hvert fall for veldig mange svart-metall hoder. Nemlig Ulver! Men FOR en skuffelse! Jeg og mange andre som jeg så konserten sammen med orket bare litt over halve konserten. Vi lurte flere ganger på om det var feil konsert vi så på. Det minnet om en krysning mellom Pet Shop Boys og Datarock. Vi var jo forberedt på at de skulle spille noe av det nyeste materialet med Ulver, men ikke at det skulle dominere så å si hele konserten. Vi svartmetall-elskere hadde håpet på å få høre noe av det gamle Ulver. Men det uteble! (kanskje det kom helt på slutten, men da hadde vi dratt i skuffelse, så det gikk vi i så fall glipp av!) Rå-skuffende konsert!
-Jan Inge-
Kiss
Sist jeg så Kiss var da de spilte i Oslo Spektrum hvor vi allerede var utslitt etter Karmøygeddon og spesielt den lange turen over fjellet og rett hjem for å parkere bobilen og så første tog inn til Oslo og Koss-konsert. Til tross for ubrukelig stemme på Paul Stanly den gang så var det en kul konsert og denne gang hadde de jukset skikkelig med en voiceboks for å filtrere vekk den sure ubrukelig vokalen og da ble det jo så godt som perfekt. Strålende vær, flott publikum og nesten sånn allsang på grensen og for ikke å snakke om zipline’n hvor Paul var ute og svingte seg bland publikum i topp stemning.
-Cayza-
FREDAG
Pga noe togstans som gjorde at det ikke gikk tog fra Lillestrøm var det ikke mulig å rekke frem til The Hu dessverre, så neste band ble Hällas.
Hällas
Ja, svenskene har virkelig tatt et innhogg på de norske scener de siste årene. Det svenske heavy/stoner rock bandet Hällas fikk en velfortjent plass på scenen på årets TOR. Svenskene fra Jönköping serverte oss 70 og 80 talls rock som det andre bandet på scenen denne fredagen og er det noe svenskene kan så er det stoner-rock sjangeren. Det låt som en blanding av Hawkwind og Graveyard pakket ut i 2019 sound. Velig groovy start på fredagens party.
-Jan Inge-
Conception
Forventningene til bandet er store etter jeg så de på Karmøyggedon tidlig i mai. Gutta skuffer ikke og de leverer rein klasse. Khan`s stemme blir bare råere og råere. Instrumentalt sett låter dette også guru. Vi blir servert låter som blant annet «Grand Again», «A Virtual Lovestory», «A Million Gods» og «Cardinal Sin». Høydepunktet i konserten kommer da gutta fyrer løs med «Roll The Fire», en tidløs klassiker.
-Atle-
Vltimas
Death metal sjangeren er en av de vanligste formene for metal. Og dermed også den vanskeligste sjangeren å skape noe nytt og skille seg ut i. Og selv om det er godt rutinerte musikere som har spilt i velkjente band som Aura Noir, Mayhem, Solium Fatalis og Morbid Angel så ble alt litt tynt og kjedelig. Det var liksom ikke noe nytt eller nyskapende. Noe skuffende konsert!
-Jan Inge-
TesseracT
Musikk for alle og enhver var tydeligvis slagordet for arrangørene for årets festival. Britisk prog-rock sto nå på tur. TesseracT med sine 4 album i ryggen og en lang rekke festivaler og konsertopptreden (også tidligere Norges besøkte) gjestet nå scenen. For meg så var dette et helt nytt band som jeg garantert skal sjekke ut mer i fremtiden. TesseracT serverte en blanding av tøff og sint prog-metal med gode innslag av melodiøse og behagelige partier. Mega topp stemning her også.
-Jan Inge-
Wolfmother
Det er ingenting å si på oppmøte da australske Wolfmother entrer scenen. Bandet har bygd seg opp en god fanskare her til lands. Det svinger bra av gutta, som også er flinke til og få med seg publikum. Bandets gitar-tech har bursdag denne dagen og det feires med å synge «Happy Birthday to you» hvor publikum er med og synger; «Dear Guitartech». Låter som «Mother» og «Joker & The Thief» er blant publikums store favoritter.
-Atle-
Vreid
Endelig Vreid! Ekte norsk svartmetall/krigsmetall. Her snakker vi altså! En real og ærlig brutal konsert i fra Vreid på sitt beste. Så varierte! Så Tøft! Så bra spilt! Så Sogndal! Herlig og NORSK! Bare å glede seg til neste gang!
-Jan Inge-
Mayhem
Fra hardere til enda hardere. Og ikke så mye melodiøst her i gården. Mayhem går på scenen som alltid med 100 % punch! Det har ikke alltid vært like bra på Mayhem konserter, men nå så leverte de til den store gullmedaljen. Jeg bare må beskrive denne konserten som tidligere skrevet.. Brutalt, sint, og fandenivoldsk satanrock på sitt jævligste! (=BEST) Det er slik jeg må beskrive Mayhem. Dødsrått!
-Jan Inge-
Bury Tomorrow
Med ett energisk driv drar kara fra Southampton i gang på Vampire Stage. Det er Metalcore vi får servert her, med både scream og clean vokal. Bandet har ett veldig tøft sound og lyden er bra. Rimelig fullt i teltet også og det er jo veldig bra da Mayhem spilte samtidig på Scream Stage. Godt gjennomført.
-Atle-
Slayer
Så var det duket for kongene av thrash-metal på Main Stage. Som vanlig er det fullt øs av gitarer og trommer og Tom Araya basser og låter fett som fy. Savnet etter Jeff Hannemann(RIP) er der enda, men du verden. Gary Holt leverer sakene sine så de holder. Med låter som «Postmortem», «Mandatory Suicide», «South Of Heaven» og «Dead Skin Mask» etc., blir det aldri feil å se Slayer LIVE. Synd dette er siste gang om vi skal tro dem når de sier at nå er det over.
-Atle-
Raga Rockers
Her var det skikkelig tilbake til «fjortistiden». Man ble reint litt nostalgis for disse har man rocka mye etter på lokalpuben «Martin’s» i Lillestrøm og «Lusa Lotte» i sentrum, hvor disse var et must over høytaleren og vi kjørte allsang i rommet. Det var intet unntak i kveld og publikum viste seg og være en god del av den gamle rocke-gjengen man ikkje hadde sett siden den gang,
-Cayza-
Possessed
Jeg hadde ingen forventninger til hvordan Possessed skulle låte LIVE. Må si jeg ble satt ut, for det låter fett som bare det. Deres blanding av thrash/death fungerer selv den dag i dag. Det er rått og brutalt, og gitarsoloene kommer som perler på ei snor. Jeff (Beccera) sitter dog i rullestol, men han leverer til de grader som bandets frontfigur. En minneverdig kveld.
-Atle-
Volbeat
Disse danskene er utrolig populære her til lands, noe jeg personlig ikke helt har forstått.Men igjen, smaken er som baken… Men når det er sagt så skal sies at frontfiguren Michael har sin sjarm og er flink til å få med seg publikum på notene. Absolutt ALLE kan låtene og synger med og stemningen er til å ta og føle på.
-Cayza-
LØRDAG
P.g.a. litt logistikkproblemer og valgets kvaler da 2 band man ville se startet likt så falt valget på det bandet som muligens er vårt hjerte nærmest. Nemlig Circus Maximus.
Circus Maximus
Første band ut på Scream Stage denne lørdagen var våre egne Circus Maximus. Disse gutta er vel nå blitt kjent for de fleste som er glad i litt progressivt. Lydmessig låter det tett på perfekt og det er stor glede å spore på scenen. Det låter tight og dynamisk til tross for et par tekniske problemer der bassen plutselig forsvinner i lydbilde. Høydepunkter i konserten må bli «Game of Life» og «Namaste».
-Atle-
Obliteration
Brutalt! Brutalt! Brutalt! Ja, slik beskriver jeg Obliteration i fra Kolbotn. For å si det sånn … De presterte til en sekser! Blytungt og seigt med plenty power og kropp! Seigere og tyngere trash metall finnes knapt … Og de hadde temp inne også! Rockefoten gikk ustanselig😊 Fantastisk moro!
-Jan Inge-
The Dogs rakk vi dessverre ikke, så de må vi bare få ha til gode til en annen anledning…
Inglorious
Etter en liten forfriskning i varmen var det klart for Inglorious. Her får vi servert klassisk hardrock av den gode gamle sorten og det låter veldig bra. Vokalist Nathan James, som tidligere har sunget med Trans-Siberian Orchestra og Uli Jon Roth, er en god frontfigur og synger utrolig bra. Er du glad i denne type hardrock burde du sjekke ut Inglorious. Du vil ikke bli skuffet.
-Atle-
Powerwolf
Disse tyskerne har jeg vel ikke sett siden Wacken 2008 så det var gøy å se dem igjen. Scenen var pyntet til fingerspissene og selv om jeg personlig ikke er overbegeistret over tysk power-metalmusikk så var det tydelig at både bandet og publikum likte det de fikk servert.
-Cayza-
Dream Theater
Disse gutta er vel kjent for de fleste og de som har hørt dem LIVE før veit hva de har i vente. Profesjonelle til fingerspissene og musikere av rang. Petrucci (gitar) er vel blant de ypperste i verden på sitt instrument. Synes dog La Brie (vokal) sliter tidvis med stemmen da han skal treffe de litt høyere notene. En kar som har fått mye kritikk fra fans er vel trommis, Mike Mangini. Ikke fordi han på noen som helst måte er en dårlig trommis, snarere tvert imot, men og ta over etter Mike Portnoy er ikke en jobb for hvem som helst. Han leverer i alle fall så det holder og ingen kan si at denne karen ikke holder mål. Det var morsomt og se dem igjen.
-Atle-
Kalmah
Det er ikke akkurat feil med finsk metall heller. Finske Kalmah har holdt på siden 1998 og har gitt ut en mengde med materialer igjennom årenes løp. Og jeg kan si med en gang at Kalmah var det verdt å se. De spilte ekstremt tight med hyppige taktskifter med råtøffe riff og med en tøff og brutal kul vokal. Det ble også til tider melodiøs deathmetal med pomp og prakt!
-Jan Inge-
Testament
Mange hadde tatt turen bort på Scream Stage da Testament sto klare for og rocke Ekeberg. Vanvittig trøkk er det vi får servert, og med Gene Hoglan på trommer blir dette aldri kjedelig. Chuck Billy er en fantastisk frontfigur og synger like fett som i gamle dager. Med låter som «Brotherhood Of The Snake», «Practice What You Preach» og «Over The Wall» blir dette en konsert og huske i lang tid fremover. Meget bra.
-Atle-
Oslo Ess
Ja, nå er vel jeg den som liker norsk rock på norsk aller minst og derfor tok jeg oppfordringen til å lide meg igjennom denne opptrednen. Men hva har skjedd? Antagelig har jeg blitt voksen og mindre kresen for dette var jo norsk sommerfest p sitt besste. Kald pils og god stemning så langt øye kunne se så da var det jo bare å stemme i når de kom til»Alt jeg trenger… Jeg trengte visst en liten vekker på at norsk rock er fett som faen.»
-Cayza-
In Flames
Blei jo nesten nedtur å bivære disse svenskene etter forrige partyopptreden. Nei da, jeg bare tuller, men noe mere dystert var det selvsagt, slik røff, svensk heavy metal skal låte. Må sies at jeg ikke har sett disse LIVE på flere år da jeg blei litt skuffet over det som virket som et sjanger bytte den gang, men i kveld var det gutta boys fra Sverige som stod sentralt og ingenting kan jo slå sjarmen til svenske metalgutter 😉
-Cayza-
Gluecifer
Oslo bandet Gluecifer hadde mye å spille opp til når så mange bra band hadde spilt. Bare så synd at man ikke fikk med seg alle godbitene pga. for tett program! Det føltes nesten som en konsertmaraton den siste dagen! Det var mange som gledet seg til Gluecifer. Selv om det var mange som begynte å bli utslitte av varmen og flere konsertdager, så underholdt Gluecifer publikum i fra første minutt med sin punk/hard rock stil. Full Pønk Trøkk og Rock `n Roll!
-Jan Inge-
Carcass
Liverpool`s råeste band, Carcass, ankom sletta visstnok uten mye av sitt lydutstyr p.g.a. rot med flyselskapet. Noen velvillige medmusikanter hadde ingen problemer med og låne gutta litt utstyr, så da var alt klart for en aften med herlig Grindcore. Detta bandet låter superfett LIVE, tight og brutalt om hverandre. Med låter som «Buried Dreams»,»Incarnated Solvent Abuse»,»This Mortal Coil» og ikke minst «Heartwork» blir dette utvilsomt en av festivalens beste opplevelser. Helt konge.
-Atle-
Def Lepard
Ja, da var det nostalgien som slo til igjen og foruten om på Sweden Rock så har ikke jeg sett disse LIVE, så vidt jeg kan huske, siden de spilte på Skedsmohallen i 1988. Og ut fra set-lista si kunne dette like gjerne vært spolt tilbake til den gang, men nå i åpne forhold på Ekeberg sletta. Allsang blei det jo selvsagt og det kunne vel ikke vært en bedre stemning når mørket smøg seg over oss og lysene slukket på scenen og Tons of Rock var over for denne gang. Vi håper vi ser dere alle igjen neste gang.
Hilsen oss i Helvete Magazine