«Når en kanarifugl kvitret om lystig lag bland metalvenner på Gran Canaria»
-leserbrev fra Hard & Heavy Tour 2017
Tsjo-hei nå er det jul igjen…eller bare nesten da. Det er i alle fall på’n igjen for en ny Hard & Heavy Tour som alltid er på samme tid hvert år hvor festivalen «Canarias Hard & Heavy Meeting» alltid havner på første helg i desember. Dette året slår alle rekorder da det totalt er over 80 personer som «joiner» fra hovedsakelig Norge, England, Tyskland og Nederland i tillegg til alle de lokale som deltar fra Gran Canaria samt noen av naboøyene. Vi får håpe denne suksessen fortsetter da det er en ypperlig måte å feriere med andre metal-heads eller som band kunne legge ferien til denne uka så de kan promotere sitt eget band utenfor Norge. Denne festivalen er jo ikke som alle andre festivaler, det er mer et slekts-treff for en stor metalfamilie som samles fra alle kanter.
Turen ned gikk som vanlig smertefritt. Alt var lagt til rette på forhånd så det var bare å finne innsjekkingsskranken og der lå alt klart. Koffert sent – Check, boardingkort mottatt – check, ja da var det bare å følge stimen inn til en bar i nærheten av gaten for å ta første frokost-øl og stifte nye bekjentskap og hilse på folk igjen som man har reist med nedover på samme tur år etter år. Dette var den ellevte i rekken.
Ingen forsinkelser og sjefsredaktøren og kanariske Astrid, som alltid stiller opp for festivalen og dets deltagere, var på plass da vi landet og viste vei til bussen. Så bar det av sted til hotellene som lå via a vis hverandre. Helt suverent å komme til slikt dekket bord hvor alt er tilrettelagt og man blir tatt hånd om i en hel uke. «Let’s the party begin».
På med tradisjonell t-skjorte og festivalbånd som lå klart på rommet – check, ut å handle og fylle kjøleskapet med flytende føde – check, kule’n ved bassenget inntil videre – check.
Samling i hotellbaren hvor Pepe & Juan spanderer Sangria på oss og deretter gruppebilde for så å tusle bort på metalbarene Turbo og Relax. FY FAEN det er deilig å være tilbake igjen. Dette er barene som er samlingspunkt på turen hele uka og hvor man vet og alltid finne noen fra «familien sin».
Torsdag er det opp til hver og en hva man ønsker å gjøre, men vi er alltid en gjeng på 20-30 stk. som stikker bort på «Chili’s – Tex Mex» restaurant og spiser en bedre middag. I år var vi nesten 50. Snakk om sammenkomst før vi avrunder kvelden på Turbo & Relax.
For de som er morgenfugler var det satt opp en tur til Puerto de Mogan dagen etter og det ble jaggu en full buss. Her var det mulig å shoppe på marknaden eller en av de lokale butikkene, spise god lunsj på en av de mange havnerestaurantene og spesielt fisk er en delikatesse her hvor du får den fersk fra dagens morgenfangst. Er du mer av den typen som vil slikke sol så har de en fin strand der og for oss andre så var det å finne første og beste taverna hvor det var Jordbær Daiquery og Tequilla servering. Deretter bar det hjem og skifte om før bussen hentet oss for å dra på festival. Sala la Choza ble vår redning i fjor da det opprinnelige stedet kansellerte festivalen vår en drøy dag før den skulle gå av staben. Kanskje flaks spør du meg, for dette stedet egner seg enda bedre til dette formål så her blir det nok heretter.
Første band ut var Bastarized som spilte røff og hard Rock n’ Roll ala Lemmy. Det var litt artig for da jeg snakket med vokalisten før turen så var de higen på å spille mer enn bare minutter og de fikk økt det til 45 og enda på visa var at det blei 17 for da var han helt skutt og mente han ville få hjerteinfarkt om han fortsatte. Det hadde visst gått litt vel hardt for seg kvelden før, men that’s Rock n’ Roll.
Andre band ut var det kanariske metal-core bandet An Endless Path som har spilt på festivalen tidligere. Hele bandet er suverent og spiller tight og lille spretne Kevin på vokal er bare et kapittel for seg selv der han er høyt og lavt med en energi uten sidestykke. Tredje band for kvelden var Viper Solfa som har gjort det tålelig bra hjemme i Norge og i utlandet for øvrig og Marion på vokal sammen med Ronny er en herlig sjonglering sammen med dyktige musikere som vet hva de holder på med. Siste band ut er Hole in The Sky, et relativt ny oppstarta band som har holdt på med musikk på hver sin kant i mange år og her var det de klassiske cover’ne av bl.a. Whitesnake, Ozzy, Billy Idol, Alice in Chains og selvsagt Black Sabbath, derav navnet, bare for å nevne noen. Kvelden toppet seg med dette bandet og det var vel knapt et menneske som hadde stemme igjen etter å ha sunget med for full hals på samtlige av disse låtene. Skulle ikke forundre meg om dette blir husbandet heretter og det er helt greit, Makan til party skal du leite lenge etter.
Selvsagt sol og bad og sove ut fra dagen før, for dere må ikke tro at festen sluttet når siste band gikk av scenen. Nei. Da var det selvsagt Turbo & Relax for de som ikke visste bedre og burde ha tatt kvelde. Første band ut denne lørdagen var Darkenized fra skikkelig kalde nord. Ja de er faktisk fra langt ut i havgapet på Helgelandskysten. De spiller bein-røff metal med egen nordavinds kald stil og jeg var mektig imponert av det jeg hørte. Dette er absolutt et band jeg skal følge mere på fremover. Neste band ut var Profane Burial som gjorde sin jomfru konsert året før her og i forbindelse med nytt plateslipp så fikk de sniket seg til å spille igjen. Om det var kult i fjor så var det nesten hakket bedre i år, men det er jo blant annet med musikere fra Viper Solfa og de vet vi jo allerede at veit hva de holder på med. Deretter ble det skikkelig black metal med Thyruz som også har vært med for..tsja..et-par-tre år siden. Disse ydmyke gutta utenfor scenen viser virkelig hvor skapet skal stå da de entrer scenen ferdig utkledd i lik sminke og kostymer som om de kom rett ut fra landsmøte med Hitler, men hvor Norge vinner den kalde krigen. Dette er showmenn på høyt plan innen sjangeren. We love it. Da regner jeg med at de halvsvette artistene fra Viper Solfa hadde fått ned adrenalinet og var klar for en ny dose for nå skulle de avslutte kvelden med å spille «Tribute to Metal» på en drit tøff måte og skulle noen begynne å få igjen stemmen fra gårsdagens avslutning så sørget de i alle fall for at den ble borte resten av uka. De hadde også gjesteopptreden fra Morten i fra Trollfest på bl.a. en Metallica cover. Kanskje den største overraskelsen var da Kim Arly, som nå har vært med en del år som deltager på turen og som også har spilt på festivalen med bandet Fånefjell tidligere, gikk opp og tok mikrofonen hvor han ville dedikere neste sang til sin høygravide kjæreste og i det de skal begynne å spille så ser alle på dama i det han tar frem ringen og spør: «Vil du gifte deg med meg». Et rørende øyeblikk som virkelig viser at dette er så mye mer enn bare en festival, men en gedigen familiefest hvor absolutt alle som er med er inkluderende. Og hun sa JA, om det skulle være noen tvil.
Det var deretter greit med og holde hviledagen hellig og ta en søndagshvil hvor det selvsagt ble tid for soling og bading og Turbo & Relax på kvelden. På mandagen likeså, portsett fra en liten vennegjeng som var ute og feiret et 40-års lag med de nærmeste og som avsluttet kvelden med champis på Relax da dagen hennes egentlig var etter midnatt. Gratulerer med dagen Milla.
Tirsdag var det siste shopping, sleiking av sol og pakke kofferten før bussen kom og hentet oss for å kjøre oss til avskjedsmiddagen. Det var ganske kult der vi så godt som fylte hele restauranten. God mat som alltid, litt salig stemning da det er trist at ferden for denne gang går mot slutten, men nye bekjentskaps er stiftet og nedtellingen til neste års tur begynner allerede da vi stod i innsjekkingsklen dagen etterpå og skulle hjem til kalde Norge. Takk for i år og for alle dere som aldri har vært med på denne turen så er det ikke for seint, verken som publikum eller band. Dere kan bare ikke gå glipp av et år til så meld dere på. Vi sees neste år.
-Kanarifuglen-