Endelig stod SRF for døren, men når bobilen gikk til helvete så stod festivalen i fare for vår del, men med litt griseflaks klarte vi å oppdrive en ny en fra en dag til en annen og vi peiset på for å rekke polet i Strömstad så vi kunne rekke en liten fest denne tirsdagskvelden sammen med de som allerede var på plass dagen før. Vi rakk det med en margin på 8 minutter og fikk fylt bilen med både «alkohyler» og fast føde og så var vi endelig «on our highway to hell». Turen ned gikk fint, flott vær var det som vi håpet ville vare og det var ganske digg når vi så skiltet med Sölvesborg. ENDELIG. Det ble jo selvsagt gjensynsglede med de andre som man bare møter her nede og det var en smooth overgang fra dagliglivets arbeids stress til 4 dager med flott musikk, hyggelige mennesker og et fantastisk mannskap som står bak festivalen. Vi bøyer oss i støvet, bokstavelig talt, for det var ganske mye sand og støv i lufta inne på festivalområde, så det var nesten så man ønsket at det skulle komme en regnskur så det fikk senket seg litt. Støv, sol eller regn. Vi var klare så «give it to me baby»…
ONSDAG
SAFIRE ble nummer to i band konkurransen etter norske NiteRain. Og takk til SRF for at de fikk sjansen. Dette var et av høydepunktene mine. Ikke ga de bare en god konsert, men de bydde også på seg selv. Et band som spiller god gammel melodisk og kraftfull rock med fengende låter. Hyggelige karer var de også, som jeg hadde gleden av å ha en lang prat med backstage på kvelden. Absolutt et band å se opp for. -Tom-
MIKE TAMP lever nok enda på sin tid i White Lion. Det er noen år siden jeg så han live, så jeg var spent på hvordan konserten kom til å bli. Jeg ble overrasket over hvor bra han sang og låtene som kom var helt ok. Bandet han hadde med seg var ikke eldre enn de gamle klassikerne, noe han selv påpekte, men de gjorde jobben. Hverken mer eller mindre. Han hadde en ny vri på klassikeren «When the children cry» jeg ikke har hørt før. Kanskje en bedre versjon, etter min mening. -Tom-
ECLIPSE var nytt for meg. Men jeg er glad for at jeg fikk med meg denne konserten. Vokalisten Erik Mårtensson var i toppslag og leverte både på sang og underholdning. De leverer en melodiøs og god rock av den mer lette typen som passer for både radio og på festival. Det er fortsatt tidlig for festivaldeltagerne, men de kommer litt mer med etterhvert. -Tom-
BONAFIDE kan minne om AC/DC. Kraftfull og rå rock. Det er klart at de er store i hjemlandet, for det var bra med publikum som hadde funnet veien hit. Bonafide har bl. a. Laget kjenningsmelodien til SRF «Fill your head with rock» En fantastisk låt. -Tom-
SKITARG var det bandet som jeg på forhånd var mest interessert i å se denne dagen, for jeg mener jeg hadde sett dem på en oppvarming i Oslo eller noe en tid tilbake og da jeg sjekket dem ut på YouTube før vi dro så virket bandet «grymt»… Det var møtt opp en del fremfor scenen og når gutta boys, eller klovnene, gjør sin entré så gjør de det med stil. De utnevner seg selv til Sveriges «larvigaste» band som startet opp for 10 år siden og annonserer at de skal se både Slayer og Megadeth. Et artig band med partyfaktor på høykant. Var absolutt å verdt å se. -Cayza-
AMARANTHE har jeg ikke hatt sansen for før. Jeg har ikke helt forstått konseptet med 3 vokalister. Jeg er ikke tilhenger av vokalister som «ødelegger» fine låter med sin grawling, så hadde de kuttet ut den delen, ville konserten vært perfekt. Første band på festivalen som brukte pyro og festivalens mest «sexy» kjole, gjorde at folk våknet og skjønte at nå var det festival igjen. -Tom-
BLIND GUARDIAN ble en kjedelig affære. Visst har de gode låter og visst kan Hansi Kürsch synge, men det fungerte liksom ikke helt. Om han hadde en dårlig dag eller det var vi som ikke helt var kommet i gang med festivalen, vet jeg ikke. Men for meg ga det meg ingenting. Jeg skal se dem igjen på Copenhell, så kanskje det gir meg mer da. -Tom-
TORSDAG
LORDI er mest kjent for sin deltagelse i Melodi Grand Prix med låten «Hard Rock Halleluja». Og når de spilte den, eksploderte rockerene i Norje, men Lordi har mye mer å by på. Jeg hadde ikke de store forventningene, men det funket som f**n. Greit nok, mange vil mene at kostymene er «overkill», men spør du meg, så ble det ikke plagsomt. Musikalsk var det bra og stemmen til Mr. Lordi himself fungerte bra. En av mine topp 5 opplevelser på årets festival. -Tom-
THE STRUTS er et forholdsvis nytt band som leverer en rå og kul rock ‘n’ roll. Vokalist er en krysning mellom Steven Tyler og Mick Jagger. Veldig energisk og opptatt av sitt eget hår. Musikalsk er det et band som man skal sjekke ut, om man ikke allerede har gjort det. En kul greie jeg aldri har vært borti før er at vokalisten Luke Spiller får «alle» til å sette seg ned på bakken midt under konserten. For så å reise seg på kommando. Spesielt å se på. -Tom-
SIXX:AM var et band som jeg hadde store forventninger til, men på en eller annen måte ble litt skuffet over. Mulig forventningene var for høye og at det var for tidlig på dagen for at folk hadde kommet seg på beina så stemningen ikke var den jeg hadde forventet meg med tanke på hvem som stod på scenen. Når det er sagt så var det allikevel bra lyd (mye bedre enn all feedbacken som var før de gikk på scenen) og et fantastisk vær så det var en soft start før det litt mere ekstreme jeg for min del hadde tenkt å se seinere. -Cayza-
L.A. GUNS var et band jeg faktisk hadde gledet meg til å se, men jeg syns faktisk det ble litt nedtur. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg hadde på en måte forventet meg noe mer og kanskje en tur skikkelig tilbake til 80-tallet, men den følelsen kom liksom ikke. Når det nå er sagt så spilte de bra og lyden låt også bra der vi sto så ikke noe å utsette på selve bandet. -Cayza-
THERAPY hadde jeg store forhåpninger til. Sist jeg så dem leverte de en energisk og meget bra konsert, men jeg ble litt skuffet denne gang. Musikalsk er det bra, men energien manglet. Og når de i tillegg ikke spilte den største hiten, «Diane», ble det antydning til pipekonsert når folk skjønte at de ikke kom tilbake på scenen. -Tom-
SLAYER er et av mine desidert favoritt band opp igjennom tidene og jeg er sikker på at uansett hvor dårlig de hadde fremført så hadde jeg hatt både stjerner og hjerter i øya, for det er få som drar på åra og de ekstra kiloene og som allikevel er så sexy som Tom Araya. Kerry King lever seg inn i spillinga og noen ganger føles det som om han er i sin egen verden, kanskje slik som jeg selv er når jeg er på Slayer konsert. -Cayza-
MEGADETH er et av de mest ustabile bandene jeg har sett live og denne konserten er sånn midt på. Vi får de beste låtene fra nyeste skiva, noen av de beste låtene fra «Rust In Peace» og jevnt over låter dette bra uten at det tar helt av. -Kvile-
QUEEN + Adam Lambert var det nok mange som hadde ventet lenge på. Selv har jeg aldri vært noen Queen fan, men der i mot Adam Lambert har hatt et par bra hits så jeg var nysgjerrig på denne samensetningen. Ikke noe å si på stemmen til Adam, men han vil jo aldri bli noen Freddie. Når det er sagt så virket det som om det ikke brøy publikum så mye og det var skikkelig allsang på grensen til tider der i nattemørket. -Cayza-
KING DIAMOND er det ikke ofte man får sett, så denne konserten har jeg lagt opp hele festivalen etter for å være i perfekt form når dansken entrer scenen. Hele konserten er fantastisk. Stemmen hans fungerer optimalt og jeg bruker noen låter før jeg ser at han har med seg en kvinnelig vokalist (kona hans?) som hjelper til, noe som sikkert er noe av grunnen til at dette låter så bra. Gitarsoloene til Andy LaRocque låter supert og med et par Mercyful Fate-covere i løpet av settet er dette verd hele kjøreturen til SRF ene og alene. -Kvile-
FREDAG
220 VOLT fra Sverige var visst stort på 80– tallet uten at jeg har fått det med meg. Bandet har holdt på i perioder, men uten å funnet noe fast vokalist. Konserten var grei nok, men ikke en konsert som går inn i historiebøkene. -Tom-
TWILIGHT FORCE er et power metal band med elementer fra folkemusikken og fantasi verdenen. Musikalsk er det fengende og greit, uten å imponere stort. Mot slutten av konserten kom det en dame opp på scenen og ble gjort til ridder, eller noe i den dur, uten at jeg helt fikk tak på hvem eller hvorfor. -Tom-
LOUDNESS er kanskje det eneste rene japanske bandet jeg har sett live. Det begynte bra med den største hiten deres fra 80– tallet, «Crazy Nights», men ble dårligere og dårligere. Til slutt orket jeg ikke mer og gikk. Minnet mange satt igjen med var buksen til vokalisten som ikke la skjul på hva som var under, og jeg snakket med en god del etter konserten. Man skal ikke la slike ting ødelegge konserten, men det gjorde dessverre det for mange. -Tom-
LITA FORD har en lang og varierende karriere bak seg. Jeg var litt spent på konserten, da jeg synes det var en dårlig konsert sist hun besøkte festivalen. Hun ødela en av mine favoritter «Close my eyes forever». Hun leverte bedre enn forrige gang, men langt fra ønskelig. Hun var faktisk mer opptatt av å selge boken sin enn å synge virker det som. «Close my eyes forever» var bedre, men denne gang ødela gitaristen som sang duett med Lita sangen. Tviler på at jeg kommer til å se henne igjen, men man vet jo aldri. -Tom-
FOREIGNER har jeg sett tidligere på Sweden Rock Festival og de leverer en stødig og grei konsert. Vokalist Kelly Hansen har en flott stemme og har en energi på scenen som få er forunt. Han var høyt og lavt og fikk med seg publikum. Han tok seg også en tur ned til publikum til stormende jubel. Foreigner har også en god del hits som blir godt mottatt. -Tom-
TWISTED SISTER så jeg første gang på SRF og dette blir muligens siste gang jeg ser favorittbandet mitt. Denne ganger spiller de uten sminke, med ny trommis og Dee Snider klarer å legge inn mye god-snakk om bandet sitt i løpet av konserten. Han gjør det også veldig klart at dette er siste gangen de er på turnè. Bandet har jo nok av låter å velge i og jeg er meget fornøyd med å få høre «What You Don’t Know» som åpningslåt etterfulgt av blant annet «Burn In Hell», «The Fire Still Burns» og «Come out and Play». Det er ikke store forandringene i setlista fra de spilte i Norge sist, men at vi får «Destroyer» er et bonus. På slutten blir det litt mye takking av crewet, men dette er med på å gjøre det veldig klart at dette er en avskjedskonsert. -Kvile-
SATYRICON spilte samtidig som Twisted Sister, men er jo selvsagt en helt annen stil, men absolutt 2 konkurrenter når det gjelder å trekke den litt eldre garde som meg selv da Twisted Sister er et av banda som det hele startet med når jeg gikk inn i Metal’ens verden en gang for leeeenge siden. Satyricon er jo fra Norge og man er litt patriot som god Nordmann i utlandet man er. Selvom vi ikke fikk med hele konserten så vet man jo egentlig litt hva man får når man hører Satyr & co… Det er ikke mye forandringer fra konsert til konsert, men de som hadde møtt opp var mer enn fornøyd over det de fikk servert. -Cayza-
LØRDAG
NITERAIN var første band ut og det var nok hardt for mange å stå opp etter så mange festlige dager som for mange varte ut i de små morgentimer. Vi var patrioter og stilte mannssterke og NiteRain viste virkelig at de ikke har ligget på latsiden det siste året. De har virkelig vært på veien og levd glam rock livet som artister som virkelig har vokst.. Det koster, men er absolutt verdt det og det så vi resultatet av… Eneste vi var litt skuffet over var at vi ikke fikk dedikert låta til oss til tross for at vi ble lovet det om vi kom oss opp og foran scenen… -Cayza-
GUN var forholdsvis ukjent for meg før festivalen. Låtmessig holder det mål, men konserten blir litt kjedelig. Ikke så mye som skjer på scenen og da er det heller ikke så mye som skjer i publikum. På de mest kjente låtene blir det dog antydning til allsang, men ikke helt det store. -Tom-
THE WINERY DOGS er et superband bestående av medlemmer som tidligere har vært med i bl.a. Poison, Mr. Big, Dream Theatre, Twisted Sister. Konserten krasjet med en annen konsert, men jeg fikk med meg slutten og den var bra. Neste gang jeg kommer over bandet skal jeg se hele konserten. Mike Portnay, som for tiden sitter bak trommene hos Twisted Sister, er vel den personen jeg har mest kjennskap til og det var kanskje han de fleste kom for å se da Dee Snider oppfordret alle til å møte opp kvelden før under Twisted Sister sin konsert. -Tom-
THE HOOTERS er et band som kanskje ikke hører hjemme på Sweden Rock Festival, men selv den hardbarkede hard rockeren kjenner igjen hitene som kommer. Greit nok, ikke hardt, men fengende. Mange hadde møtt opp for å høre radio hittene bli fremført live. De leverer en god konsert hvor allsangen runger utover sletten i Norje. -Tom-
FINNTROLL er et band jeg har sett et-par-tre ganger før og det var virkelig trøkk og godt drag det de gjorde på SRF i år. Jeg hadde med meg stolen min og ei kald pils så jeg koste meg skikkelig der jeg satt mens de fremførte sitt show med skikkelig trolsk stemning i god nordisk stil. -Rolf-
SYMPHONY X er et prog metal band som ikke trenger nærmere introduksjon. De leverte på det jevne. Man fikk det man kom for. Hverken mer eller mindre. At vokalisten Russell Allen kan sine ting er det ingen tvil om. Han tar seg også god tid fremme på «Catwalken» for å komme nærmere publikum. Og jo nærmere idolene kommer publikum, jo mer liker publikum bandet. -Tom-
DEATH DTA reiste jeg til Polen for å få se og jeg storkoste meg med konserten i Oslo. Det gjorde jeg ikke her. Uansett hvor du har sett dem før, så låt det nok bedre enn dette. Bandet gjorde det sikkert bra, men jeg klarte knapt å høre hva de spilte og jeg kan ikke huske å ha hørt så dårlig lyd fra et band på SRF før. Så etter de to første låtene tok jeg heller turen over til Dirkschneider for å høre gamle hits. -Kvile-
DIRKSHNEIDER er på en siste turne hvor han utelukkende spiller Accept klassikere. Og for en konsert! Her kommer perlene på rekke og rad. En fantastisk konsert hvor både band og publikum koste seg. Gitaristene og Udo selv flørtet med publikum og vi følte deres nærvær gjennom hele konserten. Udo kan fortsatt fremføre låtene og stemmen holdt stort sett på alle låtene. Det blir spennende å følge UDO fremover når han utelukkende skal spille fra egen katalog.
ANTHRAX er også et band jeg har hatt sansen for siden fjortis tiden. Sist jeg så dem var vel på Tons of Rock og jeg vil vel si at dette bandet ikke svikter sitt publikum. Her var det full trøkk fra A til Å. -Cayza-
SABATON er et band som ikke helt har catchet min interesse tidligere, men «fytt i katta» for en konsert. Vi fotografer ble som på Twisted Sisters tilbydd å stå foran under hele konserten og det sa man jo ikke nei til, for nå hadde natten senket seg og det var rett og slett kaldt ute. Da er det bra med et band som ikke sparer på kruttet for det ble godt og varmt på første rad da ildkulene kom tett på tett. De kan virkelig å fremføre og Sabaton er ikke bare musikk, det er et komplett show fra A til Å og en herligere «attitude» som disse folka har skal man leite lenge etter på scenen. Lyd og lys gikk hånd i hånd og for oss var dette den perfekte avslutningen på nok en fantastisk festival og jeg skal absolutt dra å se Sabaton ved en annen anledning. -Cayza-
Årets festival er over og man syns som vanlig tiden har gått så alt for fort. Det er mange lange dager, men det er verdt hver eneste time selvom man nå vet at veien hjem er lang. Vi takker for oss denne gang og håper vi får komme tilbake igjen neste år 🙂
Text: Tom, Kvile, Cayza & Rolf / Foto: Tom & Cayza