Karmøygeddon har blitt en tradisjon for mange, ikke bare oss i Helvete Magazine. Her samles vi til folkefest i sitt beste slag og vi treffer igjen folk fra nært og fjærnt hvor flere er folk som man bare treffer her på Karmøygeddon. Man gleder seg et helt år i forvei, hvert år og endelig står årets festival for døren…igjen. Vel innlosjert på båthotellet så er det bare å karre seg opp de 5 min spasertid det tar bort til festivalområdet og starte klemmerunden blandt våre gode venner. Let the fun begin…
TORSDAG
Pictures of Pain er første band på årets festival, og som alle band denne torsdagen spiller de på den lille innendørsscenen, Uno Stage. Vestlandsbandet spiller melodisk metal med mye temposkift med vokalen som bytter mellom klassisk heavy metal-vokal og growling. Ting som ikke var optimalt for bandet, var at noe av den klare vokalen druknet litt og noe av det to-stemte gitarpartiene låt ikke bra. Låtene har touch av norske folketoner og litt Grieg-riffing hører med. En liten stund trodde jeg de skulle ta en Helloween-cover, men etter introen forandret låten seg. Til slutt får vi en lang låt hvor bandet viser at de kan dra blues-soloer og -riff også. Helt fin start på festivalen dette, men det man virkelig legger merke til er hvor mye publikum det er der allerede og bandet koser seg. Endelig er vi igang igjen og det sultne publikumet har mange timer med bra musikk å se fram til. -Kvile-
Festivalen fortsetter med mer vestlandsband og nå blir det tyngre. Escapetor spiller en blanding av heavy og thrash-metal med passende skitten vokal og fengende riff. Bandet får det til å groove, både på de raske og sakte partiene og når vokalen også er bra er det ikke rart publikum er med. -Kvile-
Innlosjert i festivalbalja bare noen meter unna festivalen var jeg klar for første bandet som jeg hadde ansvar for å skrive om. Tad Morose som forøvrig var band nr 3 denne første dagen av festivalen. Ingen tvil om at «fansen» var møtt mannsterke når Tad Morose spiller. Tempoet er høyt og musikken er hard. For min del er det første gang jeg hører/ser bandet og jeg ser de gjerne igjen. En hard og rocka begynnelse på denne fantastiske festival. Let’s the party beginn. -Siv-
Band nr. 4 ut er Leprous. Folket er nå i stemning og musikk pompes ut i lokalet. Det er som et rytmisk eventyr full av power og akkorder. Lokalet er fullt. Lepros har tydligvis publikummet med seg her på Karmøygeddon. -Siv-
Rotting Christ er bare en gave fra Satan til metalfolket. Er en god stund siden jeg så de live sist og de har byttet ut noen av sine musikere siden den gang, men dette var fett som faen. Jeg hadde vel kanskje ikke forventet meg noe annet etter de siste skivene deres heller, men det er ikke alle band som er like rå på plate som på scenen, men Rotting Christ viser at de glatt haler seier’n inn som «pice of cake». Kongekonsert. -Cayza-
Har blitt en god rekke konserter med Susperia etter hvert, men detta var første etter vokalist bytte. Jeg var spent på hvordan dette kom til å bli med Bernt som har sitt andre virke i Guardians Of Time og har en annen type vokal enn Pål/Athera. Han er jo er en dyktig vokalist med en autoritær og kul scene personlighet og var en stor del av Susperia soundet. Som alltid i sånne sammenhenger er det nok delte meninger om resultatet, men for meg blei detta en veldig positiv overraskelse. Bernt er i besittelse av et veldig stort spekter i stemmen og det benytta han også. Flere av låtene og bandet fikk nesten en ny dimensjon. Når det i tillegg låter skikkelig tight, teknisk og gjengen nyter kvelden så kan det ikke bli feil. En skikkelig kul konsertopplevelse på lille Uno Stage. Nå er det bare å glede seg til neste konsert og nytt låtmateriale. -Frank-
FREDAG
For de som har kommet seg opp og ikke vil kose seg ute i sola er det lokale bandet Dwelling Souls fredagens først band. Etter en majestetisk intro snur bandet seg mot oss og vi får en høy lydvegg. Bandet virker noe usikre, men black metalen de spiller faller i smak hos publikum og igjen er det ikke vanskelig å se at både publikum og ikke minst bandet stortrives på scenen. Litt vel høyt kanskje og noe mye brumblebass, men ikke en dårlig debutkonsert dette her. -Kvile-
Tyske Parasite Inc. er ukjent for mange, men her kommer festivalens overraskelse og høydepunkt. Stilen er ganske lik Göteborg-deathmetal. Vi får melodisk deathmetal med fantastisk growlevokal hvor det er mulig å høre hva han synger og bandet har bra låter og riff, selv om noen av låtene sikkert er litt for kommersiellet for noen. Men steike, låter som «Armageddon in 16 to 9» trenger man ikke å ha hørt før for å bli glad av å høre live. Bandet storkoser seg på scenen og de virker ekte overrasket over både den positive responsen de får og at det er så mange folk i salen for å se dem. -Kvile-
Folket som slaver på jobben er så vidt ferdig med lunchen på sine kontorer, mens jeg rocker videre. Night leverer og vekker til liv 70- og 80 tals Heavy Metal’n. Stor koste meg med resten av de fremmøtte. -Siv-
Engel er festivalens første band på hovedscena. Dette er veldig catchy og mektig og det er ikke vanskelig å høre at bandet er fra Gøteborg. Bandet bruker mye backing track, men en hel balade med backing track og bare vokal live blir vel kleint. Lysmannen bruker veldig mye stober og det er bare lys bak bandet, så er det faktisk meget plagsomt å se på konserten. Vel, etter dette er man i allefall helt sikker på at man ikke har epilepsi. Bandet har en proff framtoning på scenen, men på siste låte høres dette mer ut som et rave-party enn en metal-konsert. -Kvile-
Jeg har begynt å like Power Metal mer med åra og jeg vil si at svenskene er en faen på denne sjangeren og Bloodbound legger seg selvsagt i rekka på band som det er hyggelig og ikke minst behagelig å se og høre. Den lile «jävulen» med sine horn i panna tar publikum med storm og man ser at både deforan scenen og de på scenen koser seg like mye. En fantastisk konsert. -Cayza-
Nå skulle man egentlig sett Pagans Mind, men de måtte trekke seg. Synd for de er i utgangspunktet et tøffere live band enn erstatningen Circus Maximus. Når det er sagt har jeg stor sans for det Circus leverer på skive og de har også blitt et kult liveband som er verdt å få med seg. Sist jeg så dem var på Progpower i Oslo og da leverte de en veldig bra konsert. Nå har de ny skive ute og etter åpningen med «Namaste» kjørte de videre med en ny låt. Etter det blei det en god blanding av nytt og gammalt. Personlig syns jeg de gamle låtene fungerte best. Generelt leveres det veldig tøff lyd fra Gassco stage, men desverre var ikke Circus helt heldig. En litt skarp lyd gjorde at blant annet vokalen ikke blei så bra som den burde vært. De hadde fortjent bedre for som alltid er det ingen ting å utsette på det tekniske. Bortsett fra lyden var detta nok en bra konsert av Circus Maximus. -Frank-
Orkan burde hatt tid til å rigge opp utstyret sitt siden det ikke har vært noen band på den lille scenen på en stund, men etter litt fikling er bandet igang noe på etterskudd. Bandet består av musikere som har koblinger til andre black metal-band, blandt annet Taake. Norsk vokal passer bra på den skitne sounden og det som virkelig imponerer er hvordan de får det til å låte så bra når men egentlig ikke hører hva gitaristen spiller eller hva de synger. Dette er proft levert og gjør seg bra på den lille scenen. -Kvile-
Snowy Shaw var i slaget og det samme kan sies om publikum. Scenen og kostymene var dødskule. Snowy er definitivt en mann med mange egenskaper og musikkgenrer. Om det hadde vært kåring av best show.. ville helt sikkert denne gått av med seieren. -Siv-
Med Katatonia vet man nesten hva man får og personlig syns jeg aldri de skuffer. For meg er det nostalgi og gåsehud som gjelder når de er på scenen, selvom jeg hørte flere sa de syns det var kjedelig fordi det sjelden er noe nytt. Katatonia leverte så absolutt og stemningen var til å ta på av de som virkelig liker bandet og var til stede under konserten. Smaken er som baken, og det er helt greit. Jeg syns de gjorde en strålende jobb som alltid. -Cayza-
Ingen tvil om at mange hadde sett frem til Kamelot. Det blei også full trøkk fra første låt. Selv om man veit hva man får og de stort sett alltid leverer blei detta en helt annen opplevelse enn da de sist spilte på Sentrum Scene. Hele bandet viste stor spilleglede og de leverte rett å slett alt mye bedre. Syns også Tommy hadde lagt fra seg mye av «Roy kopien». Det syntes godt at de hadde det dritkult i teltet og at festen sammen med det fantastiske Karmøy publikumet var noe de satt pris på. Både Kamelot og publikum bøy i hvert fall på seg sjøl. Det blei selvfølgelig noe nytt, men også flere forventa klassikere dukka opp. Når lyd og lys i tillegg er på topp kan man ikke si annet enn at at detta var en veldig bra Kamelot kveld. -Frank-
Finntroll er et band jeg ikke har sett live før, men mye mulig at jeg stikker innom neste gang de spiller opp til dans med sin folk metal. Liv og røre blandt Karmøy publikumet var det også og innimellom tok det helt av i teltet med møljemetaldans, fest og høy stemning. Finntroll hadde publikum i sin hule hånd og de var med hele veien. Var egentlig ganske lett å la seg rive med av trollgjengen. Fra der jeg sto hørtes det også ut som lydteknikeren hadde skrudd ting riktig. Litt merkelig var det da når jeg hørte noen si at en viss gitarist ikke hadde vært helt fornøyd etter konserten, men det må i hvert fall skyldes noe helt annet en publikum. – Frank-
LØRDAG
Å starte dagen med AC/DC coverband på dag 3 er bare helt konge. Selv etter en lang fredag med mye drikke og sikkert minimalt med søvn på de fleste, så var det fullt forran scenen. Heatseekers fikk definnitivt opp partyhumøret denne lørdagen som bare må nytes da det er festivalens siste dag. -Siv-
Year of The Goat er enda et svensk band som spilte på festivalen og som jeg gledet meg til å se. Det jeg liker med dette bandet er at de har en sound fra typ slutten av 60- tallet og begynnelsen av 70- tallet som gjør det til en salig atmosfære når de fremfører låtene sine. Hva er det å ikke like her liksom. God humor har de også og jeg syns liksom det var over før de fikk startet og det er jo et bra tegn på at det var en god konsert. –Cayza-
Ingen Karmøygeddon uten Backstreet Girls og sjøl gleder jeg meg alltid til et show med den gjengen. Det blir som regel bra selv om de kanskje har en dårlig rockedag. Alt rundt Backstreet er 100% ekte og de lever og puster rock’n Roll. Fra første riff og så fort beina var planta på scenen så var festen i gang og stemninga satt. Ikke uventa var det stinn brakke. Petter fløy i kjent stil fram og tilbake hele tida med duckwalk og gitaren på nakken mens Bjørn var høyt og lavt og ofte så nærme publikum i front som mulig. Kult var det også at Tore Bratseth fra Studfaust og Bömbers blei med på gjestevokal på «Awright, awright, awright». Ellers var detta morro hele veien og jeg tipper publikum var fornøyd også. Litt overraskende at det ikke blei noe ekstranummer, men mulig det hadde noe med en liten forsinkelse i programmet å gjøre. -Frank-
Guardians of Time: Var litt lite folk når de dro igang, men tok ikke lang tid før det fyltes opp. Selvom lyden er bedre i teltet tenkte jeg vel at alt i alt hadde det vært bedre med lille scenen på dem, da det hadde blitt mer trykk der. Spør du meg er jo Bernt en gavepakke til Metalen. Han kan synge alt med stort spekter og er utadvendt og ikke påtatt på scenen. Han er seg sjøl og har det kult. Fikk ikke sett slutten da det kræsjet med Abyssic på lillescenen, men alt i alt var det veldig bra det jeg fikk med meg. -Frank-
Abyssic spilte for en tid tilbake på Betong og fikk bra kritikk av oss allerede da. For min del var dette første gang jeg så og hørte dem så jeg legger meg i rekka for å gi god kritikk her i fra også. Med sine sorte munke-drakter (må ikke forveksles med de hvite kkk draktene som en kritiker klarte å assosiere dem til) fremfører de doom/death metal i orkester format. Det er dystert og rått. Enklerer eller bedre kan man bare ikke få beskrevet det. Gleder meg til å følge dem videre på veien. -Cayza-
Karmøygeddon har vært flinke til å få med seg de store, tyske thrash-banda og i år er det Sodom som står på scenen. Dette er rett fram thrash og tyskerne får fram moshpiten i publikum. Tom Angelripper ber folk ta en hyllest “to the Godfather of rock ‘n roll” og publikum roper med en gang “Lemmy – Lemmy”. Sodom får med seg Tore Bratseth fra Bömbers på vokal og vi får en velspilt cover av «Iron Fist» noe bandet storkoser seg med. -Kvile-
Candlemass benytter seg av sin kjente begravelsesmarsj-intro, «Marche Funebre» og dette skal bli et sett med mange gamle klassikere. På første låt bruker de to forsøk på å komme igang, hvor det nesten virker som de diskuterer hvilken låt de skal spille eller hvordan låta starter, men dette er det eneste tullet vi får. Like greit å bli ferdig med det liksom. Vi får «Bewitched» og «Mirror mirror» og Mats Levén viser at han kan fylle kappa etter Messiah Marcolin og at han har større spenn på vokalen. «At The Gallows End», «Crystal Ball» og «Solitude» avslutter settet. Litt rart å se bandet uten bandsjef Leif Edling uten at dette påvirket showet. -Kvile-
Samael: Her snakker vi doom metal. Tung og mørk, men føler meg straks mye lysere etter å ha hentet meg en øl. Stemningen i salen er stigende og trøkket øker, et par av låtene gir en ståpels og en følelse av å være langt uti universet. Ingen tvil om at Karmøygeddon har hentet rett band i denne kategorien i år. -Siv-
Jeg var så heldig å få oppleve Einherjer her på Karmøygeddon i fjor også og de leverte også i år. Kjente låter får publikum i stemning og man hører folket synger med. Rett og slett en fantastisk konsert…igjen. -Siv-
Black metal-bandet Thyruz fra Eidsvoll er festivalens siste band på innescenen. De har hatt tid til å dekorere scenen og den tiden har de benyttet godt. Dyreskaller, levende lys og bandets utseende viser at dette blir ekstremt. Under introen marsjerer vokalist Hedin Varf inspiserende rundt på scenen i sin outfit som ser ut som en militæruniform fra en skrekkfilm. Etter første låt må vokalisten kaste frakken og hjelmen, ikke så rart for dette er heit. Resten av bandet har masker, horn og sminke, men selv om bandet satser mye på det visuelle legger man merke til at dette låter bra. Det er bandets første konsert på over ett år, men den raske og dystre black metalen de spiller låter tight. Mot slutten forsvinner vokalisten ut før han kommer inn i slakterdrakt og to bukkeskaller med horn før siste låt. Bandet har klart å få mye show ut av en halvtimen. -Kvile-
Helloween er jo en gammel traver og tar oss godt voksne tilbake til fjortistiden. Tror ikke jeg har sett dem live siden jeg så de på Rockefeller for en 10-15 år siden så dette var et av banda jeg desidert gledet meg mest til å se. Det ble spilt gamle og nyere låter og det er vel kanskje opplagt at for den eldre garde så er det de gamle slagerne som fenger mest, men vil allikevel si at de leverte en fantastisk konsert og hadde en flott utstråling mot publikum. -Cayza-
Ensiferum fra Helsinki avsluttet årets festival og et kvarter for sent er de igang med folkemetal på hovedscenen. Finnene er et passende avslutningsband til festivalen for det begynner å bli seint, men dette er festmusikk som holder folk våkne. Med trekkspill og låt-tittler som Twilight Tavern» og «In My Sword I Trust» er det bare å fylle opp drikkehornet. Karmøygeddon, takk for i år, ses neste år. -Kvile-
Karmøygeddon vil nok med årets festival for alltid sette Kopervik på kartet. Makan til arrangement skal man leite lenge etter. Hatten av for Johnny og gjenget bak festivalen som absolutt er en av de aller beste i sin klasse. Som jeg alltid har sagt; Det er ikke om og gjøre å være størst, men best og her ruler Karmøygeddon til de grader fordi de har en flott gjeng som arrangerer, de har flotte band som opptrer og ikke minst har de et fantastisk flott publikum. Vi ser allerede frem til karmøygeddon 2017. Helvete Magazine takker for i år.
Text: Kvile, Siv, Frank & Cayza. Foto: Cayza