Tons of Rock 2015

Text: Tina, Kvile, Astrid, Tom, Jan Inge & Cayza. Foto: Tina, Tom & Cayza

Nytt år og nye muligheter. Været var litt mer på festivalens side i år selvom det ble en liten regnskur eller to på åpningsdagen. Mulig det var noen få regnbyger mer i løpet av helgen, men de ble overskygget av det flotte programmet og den gode stemningen. Vi syns også det virket som om flere hadde funnet veien til Tons of Rock i år så håper det betyr at vi har fått en festival som skal vare fremmover i tid. Etter en snartur til Sverige for litt mat og drikke som skulle fylles opp i bobilen så satte vi kursen tilbake til Halden. Bobilcampen var allerede full, til vår store frusterasjon, men etter litt forhandlinger så viste seg at vi hadde plass allikevel da noen venner av oss allerede hadde holdt av plass til vår doning. Festivalen kunne endelig starte for vår del, i god tid før første band gikk på.

TORSDAG

Spacerockerne Black Debbath trosser regneværet og åpner årets Tons of Rock 2015 med sin kombo av Black Sabbath og Stonerrock ispedd store doser tørr humor. Gutta gjør et bra show og fyrer løs med kjente melodier som «Dum Dum Minister», «Problemer innad i Høyre» og «Nei til Runkesti på Ekeberg!» (Skulpturpark låta) og glimter til med tøffelseremoni og demonstrasjon av Black Debbath kjøkkenklut innimellom slagerne. Samtlige er kledd i romdrakter i sølv og bedyrer at de bare er innom på en snarvisitt på planeten vår. Det er ikke til å unngå å trekke på smilebåndet når du ser på denne gjengen her. -Tina-

Gjørme åpner årets Tentstage med hardtslående rock på norsk ispedd litt orgel her og der med kjappe og til tider funky beats og gitarsoloer med ropete fuzzvokal. Bandet har festivalens dølleste image, men skinnet bedrar. Lyd og lys er bra og det er sånn passe spredt med publikum. Det virker som festivalen ikke har kommet ordentlig igang ennå og det er nok mange som fortsatt sitter og vorser på campen. -Tina-

Ihsahn startet på tid og det var første gang jeg så ham. Folk som deltok likte tydelig dette bandet, men selv så føler jeg at det manglet noe. Det var mange mennesker og lyden var veldigbra og de fremmøtte var tydelig fornøyde. -Astrid-

Franske Alcest er et band jeg tror jeg så vidt har hørt live en gang tidligere. Den gang beit jeg meg ikke noe særlig mer merke til dem, men fytti rakker’n det gikk gjennom marg og bein på meg og rett inn i sjela når jeg hørte dem spille i teltet denne gang. Det var musikk av en helt annen dimensjon enn jeg hadde forestilt meg og de er desidert en av topp 5 for min del på årets festival. -Cayza-

Så er det klart for litt pur ekte rock´n´roll. Og hva kan vel være bedre da enn Backyard Babies som er pur ekte i sinn, skinn og musikk. Dregen og Co sparer ikke på noe og fyrer løs med fengede og skranglete sleaze rock med masser av bra energi og topp intensitet. Publikum er litt preget av regnværet, men er glade og det er bra allsangfaktor. Etterhvert tøer publikum opp og det blir full jubel foran scenen. -Tina-

Eluveitie fikk jeg sansen for da de spilte på Karmøygeddon for noen år siden, så jeg gledet meg rått til å få se og høre dem live igjen. Atter en gang spilte de fantstisk og med en sjarm som kan smelte de fleste. Der i mot var det et par patetiske tilskuere som kastet sine nesten tomme halvlitersglass opp på scenen mens de underholdt og da blir jeg rett og slett flau over at det finnes slike folk. Om de ikke liker musikke så kan de jo stikke å gjøre noe annet isteden for å forsurne stemningen for oss andre som storkoste oss. Dette bandet kommer også under festivalens 5 beste. -Cayza-

Testament fremstår som et superband og det eneste negative med konserten er det lille regnet gjennom hele konserten. Lyden er bra og gitarene er noe delt på hver sin side slik at man kan gå til venstre hvis man vil ha fokus på Skolnick sine soloer, eller til høyre for å høre Peterson sin fantastiske riffing. Chuck Billy’s vokal fungerer supert og i vokalpausene spiller han mikrofonstativ-gitar og koser seg. Rytmeseksjonen til Testament er jo også noe av verdens beste så etterhvert merker man ennå en negativ ting med konserten: 1 time er alt for kort for dette superbandet. -Kvile-

Parkway Drive føles veldig energisk, selv rett etter Testament. Det kanadiske metalcore bandet får enkelt med seg publikum i mosh pit og man kjenner det i bakken når bandet roper “jump-jump”. Lyden er bra i det fulle teltet hvor gjennomsnittsalderen kanskje er festivalens laveste. -Kvile-

Opeth var et band jeg hadde gledet meg til å se da jeg virkelig liker musikken deres. De startet på tid, men jeg jeg ble litt skuffet over at jeg ikke kunne se dem så godt pga av den sterk belysningen. I tillegg føler jeg at selvom det er et bra band, så foretrekker jeg å høre på dem hjemme i godstolen og ikke se dem live da jeg følte at det ble litt kjedelig.              -Astrid-

Motörhead tribute bandet Bömbers lirer av seg en hardtslående og solid dose rock n´ roll som er selveste sjefen Lemmy verdig. Det er første gangen jeg ser dem og kan ikke annet enn å bli imponert. Musikken er høyspeeda og det er fullt trøkk hele veien. Gutta i Bömbers har scenetekke så det holder og det gjør ikke noe at Abbath er en skikkelig Lemmy lookalike. Stemmen hans er ikke så rent ulik den heller. Ekstra moro er det da å høre ham snake vestlandsdialekt. Det er vanskelig å ikke bli revet med for foran scenen er det ville tilstander. Innimellom rekker Abbath publikum mikrofonen så de kan juble og heie. Det er ikke uten grunn at Bömbers er å se på festivaler i både inn- og utland.       -Tina-

FREDAG

Fredagens første band, Supernova Downtown, er det ikke mange som har møtt opp for å se. Hardrock, litt tostemte gitarmelodier og passe trøkk kunne fungert bedre hvis de ikke hadde stirret ned på gitarene og hatt bedre overganger mellom låtene. På det beste kan det minne litt om Motörhead. Låta «Alcoholic» funger greit og litt sprelling på scenegulvet på slutten trekker opp. -Kvile-

NiteRain spiller hard rock ala 80-tallet. Det er ingenting å si på engasjementet hvor bl.a gitaristen spillte både på ryggen og med tenna og vokalisten var både høyt og lavt. For meg virket det som de var litt for tent for jobben og det ble derfor en litt ujevn forestilling. Glissent blandt publikum var det også, noe som ofte skjer når et band spiller såpass tidlig på ettermiddagen, men noen satte i alle fall pris på at vokalisten etter konserten delte øl med publikum. -Tom-

Aspherium ga oss god musikk, men de var veldig kjedelige på scenen. Den eneste handlingen som skjedde var da sangeren som også spilte gitar byttet fra sort gitar til hvit gitar for de siste låtene. Det var mange tilskuere der, godt lys og god lyd og fra mitt synspunkt var det heller ingen tekniske problemer. Det var en god atmosfære under hele jkonserten. -Astrid-

Pagans Mind er etterhvert blitt et av norges beste band i sin sjanger. Det er heller ingen tvil om at de kan sine saker, men det ble litt for mye instrumentalt for min del. Folk strømmet til utover konserten uten at det ble noe større stemning av den grunn.      -Tom-

Diamondog spiller voksen kvalitets rock ‘n roll, men de faller nok litt mellom to stoler på en slik festival. De få folkene i publikum står med hendene i lomma og nikker annerkjennende til det vi får servert. Lyden er igjen bra og Oslo-bandet spiller bra for oss få som er tilstedet. -Kvile-

70-talls rockerne Graveyard fra Gøteborg har snart holdt på i 10 år. De kjører løpet fult ut med 70-talls look med mye dongeri. Låtene har mye trøkk, men også mye rolige partier som det er helt fint å lytte til i solsteiken på gresset. -Kvile-

Staudfaust er et forholdsvis nytt band bestående av dyktige musikere fra andre band. De spiller «skitten» rock n roll. Rett frem og ikke så nøye om alt er perfekt. Det store øyeblikket for vokalisten og oss var når de fikk hjelp av selveste JJ French fra Twisted Sister på en låt. Folk sto litt sjokkskadet tilbake i teltet og skjønte ikke helt hva som skjedde. -Tom-

Gojira var et av de band jeg hadde gledet meg mest til å få med meg på årets festival. Sist jeg så dem varmet de opp for Metallica på Valle Hovin og det ga absolutt mersmak. Kveldens forestilling var om mulig enda bedre. Flott vær, lyst og klart og kara stråler på scenen. Kveldens høydepunkt var når vi i tillegg fikk vite at vi var de eneste som fikk intervju med dem på festivalen etterpå. Enda et av mine topp 5 på Tons of Rock 2015.     -Cayza-

Nifelheim. Dette bandet ga mye blackmetal-show på scenen med lys litt mere dystert enn de andre. Det var nok av tilskuere som likte konserten og personlig likte je showet deres meget godt. -Astrid-

Legendariske Dumdum Boys og kanskje norges beste rockeband gjennom tidene leverte som alltid solid. Jeg var litt overraskende over hvor få som kom for å se dem live. Det var svært lite folk da Preple og gutta satt i gang. Nå appelerer kanskje Tons of Rock til en annen type publikum, men dette var ettet min mening høydepunktet under festivalen. -Tom-

Aura Noir spiller hardt og brutalt som forventet. De dæljer løs med sin Unholy Thrash Metal og harde riff kaster deg rundt og rundt, fort fort, med temposkifter og hes raspete vokal. Black Thrash Kongene fra Norge gjør en styggbra konsert. Det skal mer til enn et fall ut av et vindu for å stoppe disse gutta. Flaks for oss! Publikum fremst er helt i ekstase. Ekstra moro er det at Prepple og Kjartan fra Dum Dum Boys plutselig står blant publikum til tross for at de bokstavelig talt gikk av scenen selv midt i denne konserten til Aura Noir. -Tina-

Twisted Sister er vel bandet de fleste av min årgang har vokst opp med og inspirert oss til å fortsette å lytte til metalmusikken. Da de annonserte at de hadde holdt det gående i over 4 tiår da skal jeg innrømme at jeg faktisk følte meg litt gammel, men faen heller. Se på Dee Snider. Han er like kjekk i dag som da han startet opp…om ikke enda kjekkere. De annonserer at de nå skal pensjoneres, men det gjennstår å se da, om de klarer det når fansen vil ha mer og mer og mer. Uansett så gjorde de et forykende show, bokstavelig talt. og det var virkelig en av festivalens beste fremføringer. -Cayza-

Legendariske Mayhem fyller Tentstage til randen, faktisk så det ser ut til at hele festivalen har tatt turen. Mayhem gjør som forventet en vanvittig bra gig med enorme mengder røyk og strober. De åpner som vanlig seansen med “Silvester Anfang” og spiller mye nytt i starten før de går over på eldre materiale. Introen til «De Mysteriis Dom Sathanas” føles som en ren forløsning og «Freezing Moon» følger tett etter. Skrelte grisehoder og knokler er atter på plass, men det blir bittelitt rart når det lukter som ferdigmatavdelingen på Meny foran scenen. -Tina-

Det er moro når de eldste leverer så sterkt og bra show som Venom gjorde på Tons of Rock. Jeg var litt i tvil om jeg orket å se Venom etter å ha sett en så gnistrende og fantastisk konsert med Mayhem som for øverig var en upåklagelig konsert, men de gamle er eldst og det beviste Venom med sin konsert. Moro at de leverer så bra etter så mange år og en veldig bra avslutning på kvelden. -Jan Inge-

Kiss Army var siste bandet på fredagen og Bjørka var superdupertrøtt, men måtte få med seg dette. Teltet var stappfullt og publikum i partymood og klar for Kiss låter…og de kom som perler på en snor. Eneste jeg må si jeg savnet var «Lick it up» og «I was made for loving you». Mulig de spilte dem, men jeg fikk de ikke med meg. Alle rundt meg rocker og er i ekstase og det er tydlig at de er fornøyde. Flere sier at dette var heilt konge. -Siv-

LØRDAG

Selv om bandet heter The last band, begynte de først på den siste dagen av festivalen. Et aggressiv band med veldig god lyd mix. Fra mitt synspunkt likte jeg dette bandet som jeg heller aldri hadde hørt om før, men det var ikke mange fremmøtte så tidlig på dagen. -Astrid-

Etter å ha sett den flotte fremførelsen Triosphere hadde på Karmøygeddon med masse glede og et flott publikum så ble det nesten en liten nedtur her på Tons of Rock. Mulig det skyldes tidlig opptreden og siste dag for folk glimret med sitt fravær.  Mulig de var slitne, men jeg syns liksom ikke bandet hadde den glede over seg som jeg er vandt med at de har når de spiller. Uansett så leverte de låtene sine perfekt, med litt unntak av noe feedback og lyden som forsvant litt et par ganger. Men det er vel heller lydteknikker’n sin feil. -Cayza-

Foran et svært flaggermusskjelett åpner svenske Tribulation med kirkeorgel før en sjeldent hes og skurrete stemme tar deg langt inn og ned i mørket og til The Return of the Vampire! Samtlige bandmedlemmer har kritthvite fjes, sorte øyehuler og langt hår. Gitaristene kaster på håret og overkroppene der de ballettaktig, marerittaktig og snikete danser med gitarene sine. Noen av riffene er gongaktige og leder tankene til Bauhaus sine strofer “The bats have left the bell tower. The victims have been bled. Red velvet lines, the black box..…” Tribulation leverer en melodiøs, dyster og stemningsfull konsert med bra sceneshow. -Tina-

Dunderbeist leverer rock som passer til festivalens navn. Det er mye trøkk i bandet og sola og varmen gjør nok den ivrige fansen svett. Dette er fengene party-rock, men litt mye “oi, oi, oi” for noen av oss. -Kvile-

Planet Mastergod spiller tung, seig og mørk hardrock men lever dessverre ikke helt opp til navnet. Gutta fra Halden er nokså rolige på scenen og gjør ikke så mye av seg. Nedpå og rolige beats gjør meg såpass rastløs at jeg stikker og sjekker ut Solstafir istedenfor. -Tina-

De islandske cowboyene Solstafir er litt innadvendte på scenen, men det låter pent og litt publikumfrieri får vi også med snakking på norsk. «Fjara» og de andre nydelige låtene fungerer ok, men med såpass lite folk i publikum hadde det nok vært mer stemning innendørs. -Kvile-

«Mini-scenen»

Hva, er det 4 scener? Etter å ha hørt noe musikk i bakgrunnen ved et pissoar-besøk, fikk jeg med meg at det var ennå en scene. 200m fra hovedscenene har festivalen gjemt en liten scene for småband og noe flottere sted å holde konsert skal man lete lenge etter. Pass på å ta en tur hit neste år så får du flott utsikt utover byen mens et lokalband underholder deg. -Kvile-

Rammsund på Tons of Rock var noe jeg gledet meg til. Sist jeg så de var i Jungelen langt inni skogen i Sørum «long time ago» før de tok pausen som de har hatt i noen år nå. Å se dem på scenen nå var som om de ikke hadde vært borte i det hele tatt. «Du Hast» (Du har på Nynorsk) er noe spesielt, men også råmorsomt og kult. Teltet var stappfult og alle sang med. Gleder meg til neste gigg med gutta. -Siv-

Artch startet opp for over 30 år siden, men dette ble nok første gangen for mange til å se dette klassiske power-metal bandet live. På det beste høres de tunge partiene ut som gammal Iron Maiden og de rolige partiene som Judas Priest. Det noe eldre publikumet nikker annerkjennende i takt med musikken nå som vi endelig får muligheten til å høre låter fra  «Another Return to Church Hill» live. -Kvile-

The Good The Bad & The Zugly var enda et ukjent band for meg. Det var et band med punk stil og selv om det er en festival med «tons of rock» så var det flere mennesker der enn på en del av de andre konsertene. Ikke helt min stil, men publikum likte det.       -Astrid-

Svenske In Flames fyrer løs med heftig metal ispedd litt hardcore og thrash. Innimellom drar bandet på med litt akustisk og en og annen ballade. Bandet gidder ikke spille for slappfisker og oppfordrer sterkt til crowdsurfing. Og de får det som de vil! Det blir heftig crowdsurfing og moshpit foran. In Flames gjør en bra konsert med ordentlig sceneshow. Det spares ikke på røyk og pyro og gutta har bra med publikumstekke. Lyden er dessverre litt variabel, men det skal mere til for å legge noen demper på stemningen.   -Tina-

For noen band er ikke for mye nok og det italienske death metal-bandet Fleshgod Apocalypse tar det så langt det går. Gutta stiller i barokkdress med sløyfe og operadama med maskerade kostyme. Synthen har de gjemt i et piano og selv micstativ har pyntet seg. Bandet går innøvd av og på scenen mellom låtene, vi får teatralsk opplesing fra en bok og lite er overlatt til tilfeldighetene. Det faller i smak hos publikum som har fylt opp teltet og det er gøy å se noen som endelig satser litt på sceneshowet sitt. -Kvile-

Ny Glød! Jeg har fulgt med på Seigmen helt i fra starten og har vært veldig stor fan av dem og jeg ble veldig skuffet når de la opp. Jeg var på gjenforeningkonserten for noen år siden som var knallbra, men releasekonserten i våres var ikke så bra. Den var preget av dårlig planlegging og dårlig selvfølelse, så jeg var veldig spent på å se Seigmen på Tons of Rock. De presterte til de grader en bedre konsert enn den i våres og det var nesten et helt fullkomment show. Enkelte partier kan man kalle for kunst, men jeg savner fortsatt at de spiller noe hardere partier og at de produserer noen hardere låter i fremtiden for Seigmen er et skikkelig live band som jeg håper å få se i mange år til. -Jan Inge-

Enforcer er nest siste band til å røske løs i teltpluggene på årets Tentstage. De spiller opp til full fres med kjapp, klassisk Heavy metal med skurrete og skrikete vokal som til tider går i fistel og kule, fengende riff og heftige gitarsoloer. Gutta er helstøpt gjennomførte og tar deg rett tilbake til 80 tallets liberalisme. Det er skikkelig gøy å se på dem. De poserer villig for publikum og leverer et suverent sceneshow. Lyd og lys er bra. Røyken ligger tungt over scenen så man nesten får inntrykk av at festivalen prøver å bruke opp røyken de har spart på de andre dagene. Det er bra med folk selv om Enforcer må konkurrere med Seigmen som spiller samtidig. -Tina-

Om Kreator kan jeg bare si to ting: Ingen over, ingen ved siden av. Jeg har sett bandet live utallige ganger, men kveldens forestilling må ha vært en av de beste ever. Mille Petrozza er ikke bare en av de kjekkeste vokalistene jeg vet om, men han er en utrolig hyggelig fyr generelt når man sitter i baren å snakker med han (noe jeg har fått gleden av å gjøre hele 2 ganger på Karmøygeddon) Han har en sjarm som bare utstråler seg så utrolig at man kan ikke annet enn å like både fyren og bandet. Låtene hans kom som perler på en snor og det virket som om verken han eller publikum ønsket at konserten skulle ta slutt. Et forrykende show som avsluttet med påde pyro og konfetti medførte at det la seg inn på min listen Topp 5 og jeg gleder meg allerede til å se dem live igjen.          -Cayza-

Iron Made Em startet i teltet mens Kreator fremdeles spilte og det var vel også grunnen til at det ikke var så mange tilskuere i starten, men da «666 the Number of the beast» kom dundrende over høytaleren tok det ikke lange stunden før teltet var overfylt. Det er en fryd å se de på scenen. Det var en imponerende innpakning og fremførelse og de viser en glede som smitter over på oss forran scene. Publikum elsker dem. -Siv-

Med det var årets Tons of Rock over for denne gan og vi i Helvete Magazine håper virkelig at festivalen er kommet for å bli. Takk til alle involverte som gjorde festivalen så fantastisk bra.

Bildeserie fra Festivalen