HARD & HEAVY TOUR 2018

 

Endelig var det tid for Hard & Heavy Tour igjen og denne gangen var det ca. 70 stk som reiste ned for å bli med på hele opplegget. Noen hadde allerede reist ned for å lade opp noen dager samt skulle bli igjen noen dager for å trappe ned igjen etter endt uke. Andre skulle bare ned for en lang hel, men 50 av oss skulle være sammen i en hel uke på samme hotell. Det årlige slekts treff som vi kaller det var atter en gang begynt.

Onsdag 28/11-18

Flyet gikk noe seinere enn tidligere år og i tillegg ble vi en time forsinket fra Gardermoen. Det betød mer øl og lenger tid på å stifte nye bekjentskap blant de som ikke hadde vært med før. Ombordstigningen kom etter hvert i gang og flyturen ned gikk smertefritt. Det samme gjorde bussturen til hotellet. Litt knapp med tid var det på å få fylt opp kjøleskapet og hentet ut festivaltrøyene før vi møttes nede ved «poolbaren» hos Pepe & Julio for den årlige Sangriaen og gruppebilde. Første stopp var på Twister, en ny bar for anledningen og deretter var det selvsagt Relax og Turbo. Jeg er ganske sikker på at samtlige var glade for å være tilbake på Hard & Heavy Tour og dette er 12’te året vi arrangerer turen.

Torsdag 29/11-18

Dagen etter var det sol og bad og Vikingparty. Vi hadde bestilt bord på «Chili» – Tex Mex restauranten som har blitt en favoritt gjennom alle disse årene og til tross for nye eiere var det de samme kokker som tidligere på kjøkkenet så biffene og den andre maten var like god som tidligere. For ikke å snakke om den frosne jordbær daiquiri’n som om mulig var enda bedre enn på lenge. 50 var vi samlet til bords før vi skulle på Twister for vårt vikingparty. Vi ble vel der et par-tre timer før ferden gikk tilbake til Relax og Turbo, med litt turer innom Karaoken rett nedenfor for de mest PR-kåte «lissom» rockestjerner…meg selv inkludert 😉

Fredag 30/11-18

Fredagen startet med sol og bad før bussen hentet oss for å komme oss på «Canarias Hard & Heavy Meeting». Første band ut var det spanske bandet The Void. Et band jeg aldri hadde hørt om, men som jeg absolutt vil høre mere på. De spilte metal med en innflytelse av både litt Black, Death og Thrash metal i en litt softere versjon. Stilfullt og rent låt det og en flott start på denne første festivalkvelden. Deretter var det spanske Zeason sin tur. Også dette bandet var nytt for meg, men er spådd en lysende fremtid. De spilte Rock inspirert av 70-talls rocken og absolutt et band jeg regner med at vi får høre mye av etter hvert. De ble også godt mottatt på festivalen. Band 3 ut var et band vi måtte «mekke» sammen siden det spanske bandet Scandelion kansellerte like før vi reiste ned og de bestod av Fierce Justice gutta foruten om Navid som landet i samme øyeblikk, Jonas fra Grums og Tobbe fra Hole In The Sky. For anledningen kalte vi dem «Norse Invasion» og de spilte gode, gamle metal klassikere fra både Metallica, Scorpions og Deep Purple bare for å nevne noen. Det ble absolutt allsang på grensen fakter her. Til slut var det Decipher som gjorde braksuksess. De regelrettet spilte fletta av de fleste og var en fin avslutning på denne fredagen. Deretter var det selvsagt en tur på Relax, Turbo og Karaokebaren før man tok kvelden.

Lørdag 1/12-18

Lørdagen utløp seg omtrent som fredagen, med sol og bad før bussen hentet oss for ny festivaldag. Første band ut var Muert fra naboøya Tenerife. De kledde bandnavnet god for dette kunne nesten betegnes som død og fordervelse. Maskerte og med blod spilte de dø-tøff terror metal. Kanskje ikke egnet for de fleste ørere, men for de spesielt interesserte og det var faktisk en god del. Deretter var det Grums sin tur og det var deilig å høre dem etter at Muert hadde spilt ørevoksen ut av en og tatt luftveien hjem til Lillestrøm. Med sin deilige stoner/doom var det som å være på spa nå sammenlignet med bandet før og det var tydelig begeistring i salen. Regner med at gutta syns det var gøy med slik en flott respons. Fierce Justice som med denne gangen har vært med hele 3 ganger har fått en liten hærskare med fans på øya og gutta flere dro kjensel på fra «Norske Talenter» ble også godt mottatt av de som ikke hadde hørt dem før. Spilleglade og mer ydmyke gutter skal man lete lenge etter. Til slutt var det Hole In The Sky som veldig mange hadde kommet for å se da de ble kjempepopulære året før med sin Black Sabbath tribute. De var ikke helt fornøyd med utstyret og Kristian som spiller ganske hardt spilte det lille trommesettet ned i gulvhøyde (liggende) og gikk av scenen i fult sinne. Det skal sies at Darrel, eieren av Adrenaline, gjorde så godt han kunne etter at både «La Choza» og «PKDK» la ned scenene sine og vi stod helt uten spillested for festivalen i månedsskiftet oktober/november. Når Darrel flyttet hjem fra Norge bare en drøy uke før festivalen da han hadde re-åpnet Adrenaline og sagt vi kunne spille der, så var frustrasjonen stor da han oppdaget at tidligere eier hadde solgt utstyret hans. Da var det bare å plukke sammen et sett som funket for alle andre band, men hvor trommesettet kanskje minnet mer om et legosett for Kristian sin del, men i stede for å ta all sorg på forskudd kunne man kanskje ha tenkt positivt og sagt til seg selv: «Klarer jeg å spille på dette så klarer jeg ALT». Og da kjæresten hans tvang han tilbake på scenen igjen så beviste han han at han mestret det bra allikevel. Litt dårlig lyd på vokalen var det på de første par låtene, men etter noen justeringer ble det bra og det var vel det man kan kalle trampeklapp. Bandet var kanskje ikke helt fornøyde til å begynne med, men er ganske sikker på at når de så og hørte responsen de fikk så gikk vel det sure humøret over… For noen av dem raskere enn andre og som de dyktige musikere de er så halte de seier’n inn med glans fra publikums side. Til tross for forsinkelser med lydprøven før start var vi ferdig i tide for å ta en snartur både på Relax og Turbo i kveld også.

Søndag 2/12-18

Det var nå klart for Afterparty/Jamsession/Karneval etter en lang dag i solen og vi var en gjeng som fikk oss litt tapas på Tango Tapas først. Litt greit å få med litt kulturbegivenheter også akkompagnert med ølen. Vi fikk også feiret bursdagen til Susan fra Holland som var med for første gang i år og rundt midnatt ble det ny runde på Relax/Turbo og karaokebaren.

Mandag 3/12-18

Mandag var det hviledag og takk og lov for det sier jeg. Var greit å få legge alt stress bak seg og ikke minst litt negativ energi som hadde vært en rød tråd for et par stykker under årets tur og som ble påpekt av flere uten at det la noen demper på de andre reisende, men alle kan jo ikke være positive hele tiden. Noen er bare født slik. For min del ble det shopping med de beste vennene og deretter samlet vi en gjeng og dro på Dragshow av alle ting. Litt av grunnen var vel at noen fikk litt sansen for det da de fikk med seg litt av dette fenomenet på vei til og fra Adrenaline på Cita senteret under festivalen og syns det var ganske artig. Denne kvelden var vi der i mot på Yumbo senteret. De homofiles paradis på øya. Det er nytt show hver kveld, så kveldens show hadde jeg ikke sett ennå. Kanskje ikke deres beste, men absolutt verdt besøket og den 1,6 liter store Bloody Mary mugga jeg fikk servert. Som vanlig ble det en tur på Relax og Turbo før man hadde vett til å finne senga.

Tirsdag 4/12-18

Siste hele dag med sol og bad før pakking og avskjedsmiddagen på vår populære kinabuffe «Taipei», eller nå mer kalt «Peking Wok». Alltid like vemodig med den siste dagen, men det aller beste er at samtlige har storkost seg tross alt og det er det som gir drivet i å fortsette å arrangere disse turene. Neste år er allerede Bastarized fra Norge og Epebo fra Spania. Etter å ha tatt noen øl og fått sagt «Adios» og «Hasta el proximo» til de på Turbo & Relax må jeg innrømme at denne natta var da jeg sov aller best og gjennom hele natten. Ille_sliten.no.

Onsdag 5/12-18

Siden flyet gikk litt seinere enn normalt så rakk noen en kjapp dukkert, en drink på strandpromenaden, en plankesteik til lunsj og en avskjeds øl hos Pepe & Julio på Tamaragua. Ingen problemer med innsjekkingen og for en gang skyld hadde vi litt god tid på flyplassen og kunne nyte den nye terrassebaren på taket hvor folk fikk seg en røyk, en siste øl og beskue flyene som landet og lettet før vårt eget fly var klar for avgang. Flyturen hjem gikk også bra, men med en noe trøttere gjeng enn på vei nedover noe som er forståelig etter et så tettpakka program.

Da er det vel bare for oss å få takke for denne gang og ønske dere alle sammen velkommen tilbake neste år og ikke minst… God Jul.

-Cayza-