KARMØYGEDDON 2018

Det var en laaaaang kjøretur med bobilen over fjellet i år og den virket lengre enn noen sinne. Etter å ha tilbakelagt både elg, rådyr, grevling og mus så kom vi endelig ut av den artige tunellen med rundkjøring som vi bruker å fleipe med at skulle hatt en hamburgerkjappe også. Endelig Karmøygeddon.

TORSDAG 10 MAI

MENTAL DISASTER

Sørlandsbandet Mental Disaster er første band ut på Karmøygeddons 15 års jubilumsfestival og i dag er alle konsertene på den lille scenen. Det meste stemmer, lyden er bra og heldigvis er det ikke plagsomt høyt. Det låter best på de mest fengende og melodiske partiene og death-kvintetten blir tatt godt imot.

-Kvile-

STAM1NA  

Dette er rask, fin metal og masse hår. Me like a lot. Stemningen foran scenen var kjempegod og det var en skikkelig pangstart på Geddon for Bjørka da dette var mitt første band ut denne åpningsdag.

-Siv-

PURPLE HILL WITCH

Dette Oslo baserte bandet spilte god gammeldags 70/80 talls… tsja..det jeg kanskje vil kalle litt sleezy doom rock. Man kunne jo høre litt Black Sabbath igjennom det meste og det var rett og slett behagelig og deilig å få servert en dose av dette etter en lang kjøretur bare for å få i gang go’foten. Man kjente at nå kunne man senke skuldrene i takt med deilige gitar riff og bare nyte at det nå lå 3 fantastiske dager for ens føtter

-Cayza

 SKALMOLD  

Det er nå sjangerbytte på gang. Mørkt, tungt, litt dommedag & heavy folkemusikkaktig. I grunnen ganske ok da jeg ikke hadde hørt dette bandet tidligere.

-Siv-

HARAKIRI FOR THE SKY  

Dette østeriske bandet spiller post-black metal. At de spiller tidlig legger ikke noen demper på stemningen, tvert i mot. Det er stinn brakke med svartkledde metal-fans, hvor det er stor overvekt av menn, De damene som har tatt turen til lokalet denne kvelden er hjertelig til stede. Det låter, blytungt & tight, som tungt godstog fra Wien til Haugesund.Det er første gang jeg opplever disse gutta, i en for meg ganske uvant sjanger, men jeg hører dem gjerne igjen.

-Hanne-

 MÅNEGARM
I kveld var vi alle vikinger på Karmøy og dette svenske viking metlbandet rocker kåken. Frontmann og vokalist Erik Graviro er en karatmatisk frontmann, som leder an i showet. 3 gitarer rister liv i publikum. Når den ene gitaristen drar fram fela og slenger med sitt knallalangt blonde hør og skjegg så må jeg innrømme at  mitt vikinghjerte banker ekstra hardt. Det er fabelaktig stemning og publikum synger med og det er helt tydelig at mange kjenner bandet fra før av. Ragnar Lodbrok kan bare gå og legge seg. Månegram er framme lenge før han Når Erik dedikerer neste låt til sin mor, som forøvrig har sett videoen til låta 30 ganger, and still hate it…..ja da gapskratter metal fansen godt. Dette er gitarbasert rått og heftig, Jeg ante virkelig ikke at jeg elsket vikingrock, men jaggu gjør jeg det. Et band vi garantert kommer til å høre mer fra. Heia Sverige!

-Hanne.

IN VAIN

Dette er et ekstrem – metalband fra Kristiansand. Det er i hovedsak gitaristen Johar Haaland som lager musikken i bandet. Det er stinn brakke og både publikum og bandet er skikkelig med på notene.. Det er faktisk allsang faktor, med growling på høyt nivå. Bandet fremstår som meget energiske og dette smitter over på publikumet. De doble basstrommene truer med å sprenge trommehinnene. Altså alt er på stell på en norsk Death metal konsert. Hører de gjerne igjen og selv om dette er en nokså fremmed sjanger for meg personlig så lar jeg meg rive med av stemningen.

-Hanne-

OMNIUM GATHERUM  

Finske Ominum Gatherum avlyste fjorårets opptreden på Karmøygeddon, men for deres norske fan som har måtte vente ett år så er de nå på plass for å avslutte festivalens første dag før de tar turen videre til en ny norgeskonsert i morgen. Dette er melodisk, catchy death metal. Bandet stiller i skjorter med band-logo og bruken av synth og drikking fra Imsdal-flasker på scene gjør at bandet fremstår meget pent og dannet. Mulig vokalisten hadde litt dårlig tid før han gikk på scene for han har i alle fall tatt en Tweek og kneppet skjorta feil. «The Pit» starter showet i full fart før «Skyline» gjør det litt mer tungt og melodisk med catchy gitarlinjer og tøff gitarpumping. Med slik musikk er det ikke vanskelig å få liv i publikum. Noe tekniske synth-problemer ødelegger litt av starten. Midt i settet får vi den fengende «The Unknowing», og da «Storm Front» avslutter settet har bandet vist at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

-Kvile-

FREDAG 11 MAI

SLEGEST

Det var disse karene fra et sted i Sogn og Fjordane som fikk æren av å åpne dag 2 av festivalen. Når Ese forlot Vreid og startet opp dette bandet som skulle være inspirert av Black Sabbath, men med en hardere vokal så klarte han det bra, Dette er er et godt eksempel på hva Black Sabbath kunne ha vært i dag om de var en gjeng med black metal’ere. Men nå er det nå bare en Black Sabbath og en Slegest og akkurat her og nå er tommelen opp for Slegest for de fikk virkelig kickstarta denne dagen hvor uforskammet mange hadde klart å komme seg opp til tross for sein og lang kveld i går og tidlig opp igjen i dag. Jeg vet i alle fall at om det ikke hadde vært for Slegest så hadde jeg sikkert sovet ennå.

-Cayza-

ALFAHANNE

Dette kan man nesten kalle swing-metal altså og dette var tøft. Mye aggressivitet og forskjellige vokalveksling gjorde susen. Utrolig bra oppmøte var det også midt på lyseste dagen. Det var herlig stemning som man både kunne ta og føle på.

-Siv-.

MORS PRINCIPIUM EST
Disse finnene så dagens lys som band i 99 og føyer seg pent inn i rekken av finske rockeband. De låter tight og har god lyd. Energi har de i bøtter og spann. Stemningen er svært god og publikum koser seg. Trur det er flere enn meg som drømmer seg bort til sauna på Finnskogen her. Hører de gjerne igjen på en annen norsk scene for finnene har et godt grep på mitt eget rockehjerte.

-Hanne-

 THE CARBURETORS
Gutta drar i gang i kjent sti med full gass fra første gitar tone. Dette 60-talls inspirerte bandet har vært på veiene lenge og makan til rå spillekåtskap skal en lete lenge etter. Vokalist Eddie Guz, som naturlig frontmann, er i storslag Når de drar i gang «Burn» spruter pyroen en halvmeter fra meg og panneluggen står i stor fare for å bli svidd. Sånne bagateller skremmer imidlertid ikke en rockedame. Eddie forkynner at han syns denne festivalen er den beste å spile på ever og at den første gang de spilte her  var i 2005.Her er høy det allsangfaktor og  han snakker om Maiden og 80- tallet; « these are the days of metal» og tar et skikkelig ballegrep så damene blir slørete i blikket. Alt er på stell, publikum storkoser seg og for undertegnede ble dette en av årets absolutte favorittopptredener. Carburators og deres stil går aldri av moten. Litt tekniske problemer midt i konserten og da ble til en naturlig pause der Kai sin whiskeyflaske går fra munn til munn på første rad. Ble en sup på meg også, jeg som ikke drikker Whiskey i det hele tatt. Alt for Guz og gutta. Nå jobber ikke jeg i Vg, men hadde jeg gjort det hadde sekseren på terningen vært soleklar. Gleder meg allerede til å høre disse neste gang.

-Hanne-

 NIFELHEIM

Bröderna Hårdrock er metal og brødrene har fått sammen et bra og underholdene band med Nifelheim. Lange spiker, metalsusp og blackmetal-sminke som går langt opp til månen (vi snakker hårfeste) passer musikken utmerket. «Infernal Flame of Destruction» freser avgårde og de balanserer akkurat der hvor det høres ut som musikken bare blir kaos. Titler som «Evil Blasphemies»Sodomizer» og «Witchfuck» passer stilen, men tvillingene Tyrant og Hellbutcher har fått sammen et så bra band at dette er bedre enn rølpe-black som det fort kunne blitt. Litt klatring i høyttalerne, noe som forrige band også gjorde, er med på å skape stemning. Festen er i gang.

-Kvile-

VORBID

Salen er ikke veldig full når det er klart for norsk thrash fra sørlandsbandet Vorbid. Gutta riffer som bare det, vokalen er skarp og alt er som det skal være. Dette låter tight i et meget høyt tempo. Introer vi fort kunne fått fra tape tar de like så godt og spiller, noe jeg setter utrolig  pris på. Låten «Zombie» med lys, rask gitarintro, tostemte melodier og riffing er knalltøff og vokalen passer musikken utmerket.

-Kvile-

 JINJER

Dette er et Ukrainsk metalcord band, som så dagens lys i 2009. Hører tydelig inspirasjon fra band som Opeth. Tatjana Shmailyk vrenger stemmebåndene så du kan se hva hun spiste dagen i forveien. Magetoppen hennes er oppunder øra og alt er som det skal være. Stemningen er god og bandet leverer en forrykende konsert. Jeg hører de gjerne igjen.

-Hanne-

ROTTING CHRIST

Musikken til greske Rotting Christ veksler mellom suggerende, sakte, tunge partier før det slår over i fullt tempo. Dette er musikk det er lett å like og bandet har heller ikke problemer med å få med seg folk både i moshpit og på “oh”-inga som man for eksempel finner på låten “In Yumen-Xibalba”. Er det mulig og ikke bli revet med av «Noctis Era»? Dette er så fengende at det nesten er for mye av det gode.

-Kvile-

SKID ROW

Litt glam og nostalgi må vi jo ha og hva er vel bedre enn 80- tallets Skid Row. Eller? Det var jo ikke godeste Sebastian Bach som frontet bandet i kveld, men ZP De Villiers Theart som opprinnelig kommer fra Dragon Force, gjorde en strålende jobb. Kanskje noe nervøs i begynnelsen, men da publikum begynte å stemme i rulla det på med gromlåter. Vi ønsket oss glam og nostalgi og det fikk vi.

–Cayza-

AXEL RUDI PELL

29 år etter at Axl Rudi Pell startet bandet sitt, skal han endelig stå på den norsk scene for aller første gang. Reint personlig er det dette jeg har gledet meg aller mest til på årets festival. Jeg har et sterkt forhold til bandet gjennom mange år. Det går ikke etter planen fra første stund, bandet blir forsinket p.g.a. store problemer med lyden. Alvorlige tyske crew styrer rundt og blir ikke fornøyd. Trommelyden er ikke bra, keybordet er totalt uten lyd. Ting tar tid og det er tilløp til piping blant publikum. Etter ca. en halvtime er bandet endelig klar. Alt fra første låt hører man at lyden fortsatt er svært dårlig, men etter tre låter tar den seg heldigvis opp. Vokalisten Johnny Gigioli er på og tent og det syntes på hele han. Sjefen sjøl, Rudi Pell, virker uinspirert, en bevares fyren kan spille gitar. Når «Mystica» runger gjennom lokalet er stemningen endelig satt og publikum koser seg. Selv om Mr. ARP,virker litt lunken, er Gigioli kanskje litt overtent. Og da går det galt, han sveiver mikrofonstativet rett i bakhodet på Rudi Pell, som sporenstraks fosvinner backstage. Bandet forsetter og spille og det er full forvirring. Etter to låter kommer Rudi Pell på scenen igjen, heldigvis, tilsynelatende uskadd. De avslutter settet og forkorter det litt. Dette ble nok ikke den opplevelsen verken publikum eller bandet selv forventet, men som Gigiolli korrekt sier, dette er live Rock N’ Roll og «shit happens». Håper å høre bandet igjen en gang, uten lydproblemer og uhell og kanskje med en Rudi Pell som er litt mer inspirert.

-Hanne-

 THE RUINS OF BEVERAST

Tyske The Ruins of Beverast satser mer på stemning i musikken enn gjenkjennelige melodier. Dette låter helt greit og det er relativt god plass. Muligens fordi en annen tysker, Axel Rudi Pell, var noe for sent ute med sin konsert og satte en liten demper før dette bandet startet opp. Det var ikke mye sprell gjennom denne konserten i det hele tatt.

-Kvile-

ENSLAVED

Kveldens headliner er norske Enslaved og dette blir en litt uhøytidelig konsert med nok tull. Det kan virke som publikum er litt slitne, men på partiene som låter mest folketone ble det i alle fall mye liv. Vokalisten prøvde å formidle noe iblant i mikrofonen som ble mest mumling og vi fikk også litt bløtkakekasting-humor som kunne vært mer vellykket. På siste låt tok bandet farvel med sin trommis og inn kom den nye og da fikk vi enda mer bløtkakehumor. Men oppi alt dette så låter da bandet bra og «Isa» er fengende.

-Kvile-

SABBATH IN BLACK

Ja det må ha vært Black Sabbath som har vært den røde tråden for festivalen så langt for jeg har til nå i alle fått med meg «dem» i sjangeren sleezy doom og black metal. Dette Karmøy-bandet spiller selvsagt Black Sabbath sine egne låter og det var ingenting som tydet på at noen hadde tenkt å gå å legge seg ennå. Fin avslutning på dag 2.

-Cayza-

 

LØRDAG 12 MAI

DRAKAR er første band ut i på denne siste festivaldagen. Det er tungt og det er mørkt og de får virkelig liv i folket, muligens fordi det er lokale helter. Tankene vandrere mens bandet leverer toner som egentlig hører natten til og ikke midt på lyse dagen. En tung men fin start på siste dag.

-Siv-

Deretter får vi ALLFADER. Herlig rock og raske rytmer som «Bjørka» liker. Publikum rocket med til dette raske metalbandet og med blandede følelser er festen i gang, for samtidig vet man jo at det er siste kvelden så det er om å gjøre å få med seg det som er igjen denne dagen av både musikk, vennskap og en kald pils.

-Siv-

BACKSTREET GIRLS er på Karmageddon for 5 gang og er vel praktisk som et husband og regne. De kommer godt i gang og Bjørn’s vokal slår meg som det skal rett i trynet. Petter’n er som alltid i storslag og de praktisk talt “boogies the life away”. Stemningen er på topp og publikum rocker & synger med. Når Tore Bratseth blir introdusert som gjestevokalist vil jubelen ingen ende ta. Tore og Bjørn er samstemt rå begge to. Når Bjørn begeistret forteller at de har vært på veien i over 30 år, men at det føles som det var i går de startet opp, Det sier mye om gutta’s rocke attitude. Backstreet girls ER rock n’ roll. Det er pur spilleglede som smitter så over på tilhengerne. Ingen norsk festival, er «fullgod » uten Backstreet Girls.

-Hanne-

 COR SCORPII

Da er det klart for vestlandets black metal fra Cor Scorpii. Knallsola bidrar muligens til at det er litt få folk til stede. Vokalisten fremstår ganske sivilisert i skjorte og vest, men kjettingmikrofonstativet ser jo tøft ut. Sogn-metalen har en særegen sound og den kommer klart frem hos Cor Scorpii. Synthen er en viktig del av lydbildet og heldigvis blir den spilt live uten bruk av backtracks. Den nye låten «Fotefar» låter fint og klart med melodilinjer fra gitarene sammen med black-vokalen. Litt underliggende folketoner iblant er det også å finne i musikken og litt folketoner gjør jo at publikum blir med. Bandet har med seg ei dame som korer på noen låter, men det mest særegne med musikken er de lange, fine melodisk instrumentalpartiene som fungerer fint også live. Musikken minner meg om datamusikken fra de gamle Commodore-spillene med mye arpeggios og at de klarer å gjøre en hel instrumentallåt med slikt musikk interessant og fengende er imponerende. Bandet får masse applaus. De avslutter med maratonlåta «Oske og Innsikt» hvor noen partier blir repetert litt for mange minutter. Rett etter konserten kommer festivalens mest romantiske øyeblikk da vi får et frieri fra scenen. Neppe noe bandet kunne noe for. Mannen hoppet så ned fra scenen og til mye applaus virket det som den utvalgte svarte ja. Lykke tell.

-Kvile-

LEPROUS

Progbandet Leprous starter rolig før det ganske fort blir tungt. Dette er detaljert teknisk metal fra dresskledde gutter og det blir en ganske stor overgang der i fra og til den dystre atmosfæren inne i røkelsen når man etterhvert beveger seg inn på den lille scenen for å se norske SHAARIMOTH. Bandet står med ryggen til publikum under lange introer mellom låtene. Hettegensere og liksminke gjør settingen fin, og man blir nesten litt redd den svære vokalisten. Atmosfæren er viktigere enn melodiene og som bandet selv skriver; Shaarimoth is not music, it is ritual.

-Kvile-

WOLF ON FIRE

Frisk metal med litt 80- tall’s preg over seg innimellom. Det var er en utrolig bra spilleglede fra musikerne som raskt smittet over på publikum og stemningen var fortsatt på topp på årets festival

-Siv-.

 EVERGREY

Svenske Evergrey er et progressivt metalband med vokalisten Tom Engelund i spissen. Han er også en racer på gitaren og har en gudegave av en stemme. Han er et solid stykke mannfolk på nærmere to meter og eier hele scenen med sin store personlighet. Det er litt glissent blant publikum Kan folk være slitne på dag 3 mon tro? Evergrey fortjener stinn brakke og gjør etter min mening en av de beste konsertene på årets Karmøygeddon. De av oss som er tilstede på konserten får en solid dose av  progressiv metal og stemningen er helt på topp og bandet koser seg på scenen. De frir rått til publikum og rister på metervis av langt hår så jentene på første rad blir mo i knærne. Jeg er en av dem på første rad! Hører disse Gøteborgerne gjerne igjen snart.

-Hanne-

SOLSTAFIR fra Island har jeg sett noen ganger nå, men jeg syns kveldens opptreden kanskje var den dårligste hitil. Jeg syns rett og slett de virket slitene og umotiverte. Det var også litt lite folk i starten, men de fleste var vel ute for å kose seg med en kald øl i sommervarmen før de inntok plassene sine igjen.

-Cayza-

 PRIMORDIAL så jeg vel sist på Karmøygeddon i 2011. Det var kult da og kult nå, men kanskje hakket bedre nå med en litt større scene og et større område foran scenen nå som det var i garasjeanlegget. Heftige saker var det i alle fall og publikum storkoste seg.

-Cayza-18

 AMORPHIS

Hvis man synes Rotting Christ var for mye av det gode vil man slite med finske Amorphis. Lydmannen trenger noen sekunder på å få på plass lyden, men etter dette låter det fint resten av settet. Hvis det finnes en grense for hva man kan gjøre innenfor metal uten å bevege seg over disco-streken er Amorphis langt over. Dette kan man danse disco til. Dette er catchy fra starten og «Sacrifice» er som veslefrikk med fela for metalfolk som har discorytme i blodet. Vokalisten synger meget pent på clean vokal, og «Sky is mine», «Bad blood, House of Sleep og  Black Winter Day låter alle bra. Vel, skal man på disco så blir det ikke bedre enn dette.

-Kvile-

 KREATOR

Noen band har spilt mange ganger på Karmøygeddon, men Kreator er vel et av de største som nå er på plass for tredje gang. Etter introen med «Mars Mantra» er Mille og gutta i gang med «Phantom Antichrist» og fra nå av går moshpiten omtrent hele resten av settet. Med så mange fantastisk bra låter fra de nye albumene bør det ikke være vanskelig å levere en bra konsert og det gjør de også. Lead-gitaristen virker litt uinspirert, muligens må han bare konsentrere seg for å gi oss perfekt spilling. Vi får heldigvis mange nye låter, men virkelig liv blir det når Mille tar flagget før vi får klassikeren «Flag of Hate». Han deler også publikum på midten så vi kan få prøvd krefter i en «Wall of Death». Nest sist får vi den litt sentimentale låten «Fallen Brother» og det setter stemning å få høre litt tysk fra scenen. Til slutt er det bare å gi jernet og ta ut de siste kreftene man har igjen i moshpiten til «Pleasure to Kil»l. Festivalens høydepunkt er over og takk til alle metalheads som klarer å lage en intensiv moshpit uten at folk blir skadet og for at man hjelper hverandre opp med en gang noen faller. «Hordes of Chaos». Men festen er ikke slutt, det er klart for mer thrash med musikk fra et ikke ukjent band.

-Kvile-

METAL MILITIA

Det er ikke så lenge siden Metallica var i landet, men nå har man muligheten til å oppleve musikken med bra lyd på en intimkonsert med coverbandet Metal Militia. Lokalet er fullt av folk som vil tviholde på den siste timen av festivalen. Bandet er satt sammen av musikere man fort har sett før og kvartetten spiller knallbra samtidig som de legger inn passe med humor i settet. Vi får en pause midt i «Seek and Destroy» hvor bandet lurer på om det er på tide å ta kvelden, noe som blir veldig nedstemt av publikum. «Battery» freser avgårde, «For Whom the Bell Tolls» viser vel at festen snart er over og hiten «Enter Sandman» tar ut siste rest av allsangen.

-Kvile-

Hva kan man vel si etter 3 nye, flotte festivaldager på Haukalandet annet enn; «Karmøygeddon, takk for den beste førsommerferien man kan ha».

 

 

 

 

.