Endelig er det påske igjen og for oss som ikke feirer påsken på tradisjonelt vis så blir det Inferno Festiva i hovedstadenl. Eller, det vil si at det er blitt vår tradisjonelle påskefeiring.
Nytt for året er at klubbdagen på onsdag utgår og det er lagt til en dag til slik at det nå er 4 dager, fra torsdag til søndag, hvor alt foregår på Rockefeller og John Dee. For oss som begynner å dra på åra er det en perfekt oppgradering og føttene våre har det litt bedre ved at de slipper å gå fra A til B til C til D før de må tilbake til A igjen.
Torsdag
ODIUM
Alderen innhenter oss allerede første Inferno kveld spesielt siden vi allerede kvelden før hadde vært ute for å se igjen gamle fjes og stifte bekjent med nye. 17.30 var Odium-gutta klare på scenen og selvom det var det første bandet så var det mange fremmøtte både nede foran scenen og oppe på balkongen. Med en kraftig og atmosfærisk og melodiøs svart metal åpner Odium dørene til helvete. En god musikalsk forestilling med keyboard på begge sider av scenen. Dette var 45 minutter med god svart metal.
-Asmodeus.
ERIMHA
Blandt publikum var energie og de gode vibbene økende i takt med disse kanaderes fremføring og det blir lagt merke til fansens tilværestedelse. Bandet klarte å samle en god mengde folk til showet sitt og John Dee hadde god lyd og det gjorde bandets lyd kraftigere og fansen til Erimha var fornøyd med den Black/Death metal de fremførte-
-Asmodeus-
NAGLFAR
Med følelser og energi begynte folk å føle varmen fra Inferno. Man nyter en øl og kommuniserer muntert med folkene rundt meg. Naglfar ga et godt show, men plutselig kommer en sikkerhetsvakt som hadde bestemt seg for at jeg var litt for glad for at årets Inferno endelig var startet så hun mente jeg måtte forlate lokalet. Til tross for at han jeg stod å snakket med forklarte at vi bare var emosjonelle etter å treffes igjen, snakket vårt eget morsmål og ikke hadde tatt mer enn 2 øl så var hun ikke til å rikke, men truet med å koste ut min Latin Amerikanske venn også om han ikke holdt kjeft. Uten å lage noen scene, men smått forbannet og misfornøyt da det var andre mennesker der som faktisk allerede var fulle og kranglete, men fikk lov å bli, ble jeg med ut og forlot stedet da de sa de ikke ville se meg igjen.
Jeg tror ikke det var noe personlig, men hun må ha hatt en utrolig dårlig dag og burde kanskje ha holdt seg hjemme da jeg dagen etter fikk vite av flere som fikk festivalen sin ødelagt fra å bli enten kastet ut eller nektet adgang igjen etter at man hadde vært ute å tatt en røyk. Her burde alarmklokkene ringe for arrangøren siden flere kommer langveisfra og har spart til denne festivalen i mange år og gleden og kanskje til og med væremåten hos de “over there” er en mer munter opptreden enn her i kalde nord UTEN at det betyr at man er drita. Noe å tenke over til neste gang for jungeltelegrafen går og jeg regner med at arrangør ikke er interessert i å få et rykte for å selge billetter til en festival i et relativt dyrt land, med overpriede priser på både mat og drikke i tillegg til hotelovernatting hvor feststemte og glade mennesker blir kastet ut og ikke får komme tilbake allerede første kveld. Så for min del ble det takk for laget alle disse årene og takk for meg.
-Asmodeus-
SHINNING
Siden vi av en uforusett årsak måtte kaste oss rundt å ta over skrivepennen så kom vi hesblesende inn når Shinning hadde sin intro med Carola’s “Himlen i min favn” og ærligtalt trodde vi først vi var kommet til et vekkelsesmøte, men det ble heldigvis helomvending da vi kjente igjen neste låt som var “Han som lurar inom” og det var ikke minst drit kult å høre covering av Seigmen sin “Ohm”. Og med den var det deilig å få igjen pusten og avkjøt seg med en øl mens man kunne nyte resten av konserten som var helt innafor mens stemningen var til å taog føle på.
-Asmodeus-
ONE TAIL, ONE HEAD
Trønderne er tilbake på Inferno med sin energiske black metal. Vokalisten er kanskje litt for energisk i starten og setter hansken sin fast i håret. Litt ekstra show blir det da han med blodsminke i ansiktet må dra løs hanske og hår mens han synger, noe som passer punk-attityden dette bandet utstråler. Vi får låtene One Tail, One Head og Arrival før det også blir noe nyere. Selv om det går raskt blir det spilt så tight at det ikke blir kaotisk og raske overganger gjør at energien holder seg gjennom showet.
-Kvile-
DARK FUNERAL
Disse svenskene er ingen nybegynnere på Inferno og sist jeg fikk med meg de der var om jeg ikke tar helt feil i 2008, mulig de har vært det i mellom da og nå også, men det er den konserten jeg husker best for Dark Funeral er bare KONGE. Årets opptreden var nok en av dem publikum hadde ventet mest på å se denne kvelden og de skuffet ikke. Verken bandet eller publikum og jeg tror nok dette er en av de bedre konsertene jeg har sett med dem foruten om da jeg så de live i Mexico City i 2000.
-Cayza-
OBITUARY
Det er ennå noen av de legendariske ekstrem metal-bandene som ikke har vært på inferno, og i år er det Obituary som er det nye. Etter de raske black metal-bandene føles dette sakte, men tungt er det. Etter en instrumental-intro tar det ikke lang tid før publikum er i gang med moshpit og crowdsurfing. Litt lange pauser mellom låtene gir oss noe pusterom før det tar helt av under avslutningen Slowly We Rot.
-Kvile-
Fredag
MEPHORASH
Disse svenskene er i Norge for første gang. Scene er så dekorert med symboler, flammer fra små skåler, bannere og hodeskaller at dette ser mer ut som det er kveldens siste band i stedet for dagens første. Munkedrakter, masker og bruk av religiøs symbolikk preger showet. Synth fra tracks gjør at det låter litt vel pent, men piano/synth mellom låtene er med på å opprettholde den (anti)religiøse atmosfæren.
-Kvile-
ULSECT
Det er klart for mer nederlandsk metal med noe gjenbruk av musikere fra i går. Deathmetalen til Ulsect låter best når de spiller mest ekstremt, men de kjedelige stemningspartiene faller ikke i min smak.
-Kvile-
Auðn fra Island veksler mellom rolige partier og hard, melodisk metal. Dressjakker passer den melodiske metalen helt fint. Heldigvis er ikke de rolige partiene så veldig lange før de trøkker til igjen, slik som på «Skyggar» med rolig intro før det tar av og gitaristene både spiller og banger energisk.
-Kvile-
EARTH ELECTRIC
Rune «Blasphemer» Eriksen’s nye band tar deg tilbake til 70 tallet med sine prog/hippie/avantgarde toner ispedd urnordiske naturkrefter der stemmen til vokalisten er dominerende i lydbildet. Ikledd sølvponcho, sølvturban og store øreringer står hun der som en venus-figur og messer for oss kun avbrutt av lange gitarsolo partier.
-Tina-
EMPEROR
De norske black metal pioneerene skuffer ikke for å si det mildt. De er ekstremt populære blant publikum – lokalet er stappfullt og trengselen foran scenen er til å ta og føle på. Folk jubler, klapper, synger med og roper på Emperor. Angst og doble bassbeats sirkler rundt og blander seg med harde strober og røyk. Man kan ikke si annet enn at det er rett og slett glimrende fremført.
-Tina-
NECROPHOBIC
Necrophobic er uten tvil kveldens morsomste band der de snerrende farer ut på scenen i full fres. Det er noe heftig og dyrisk over dem, der de kledd i lær, nagler, pentagrammer, tunge kjettinger, tatoveringer og langt rufsete hår kaster rasende, brutal og svart ljomende death metal imot oss så set-listene dirrer. Necrophobic er som et heftig men friskt pust fra de mørkeste dype avgrunner.
-Tina-
FLESHGOD APOCALYPSE
Italienske Fleshgod Apocalypse kjører full barokkstil og drama til fingerspissene og ser ut som støvete spøkelser på scenen. Musikken er storslått og brutal, i et særegent sammensurium av klassiske elementer, growling, kvinnelig operakoring og brutal death metal. Midt oppi alt dette takker de publikum ydmyket for at de ble igjen for å se dem og innrømmer at de ikke synes det er helt trivielt å spille rett etter at legendariske Emperor sto på samme scene. Vi synes de gjør en ypperlig opptreden uansett.
-Tina-
Lørdag
NORDJEVEL
En fantastisk åpning på lørdagens Inferno hvor Nordjevel satte en solid standard for en råtøff metaldag. Det låt i ekte Sogndalsound akkurat slik vi liker det; hardt og brutalt! Selv om det til tider låt litt tynt, ble dette kompensert med en fantastisk lyssetting og noen brutale bomber som kunne vekke opp de døde. Skikkelig dødsrå kickstart på lørdagens Inferno!!
-Jan Inge-
NECRONAUTICAL
Necronautical fortsatte der Nordjevel sluttet; rått, hardt og brutalt. I tillegg kjørte de på med rå thrash og brutal vokal, men dessverre så ble det lite variasjon.
-Jan Inge
KRAKOW
Så var det dags for litt roligere takter. Litt pause trenger man fra de harde slagene, men ingen demper av den grunn. Krakow låt tungt og melodiøst. Med fantastiske progressive overganger, som var tydelig preget av doom og stoner rock, fikk jeg senket hjerterytmen noe! Rå-digg musikk!
-Jan Inge-
SINISTRO
Det er andre gangen jeg ser Sinistro på et halvt år nå. Og jeg blir like overrasket av galskapen til vokalisten… Hun er noe helt for seg selv! Så nå var det duket for Psykedelisk stoner rock med Crazy dance. Jeg hadde litt problemer denne gangen også med å forstå stilen til bandet. Uansett må jeg bare si at det er ei vanvittig tøff og rå dame!
-Jan Inge-
MEMORIUM
Så var det igjen et takt skift. Fra psykedelisk stoner rock til beinhard thrash i høyt tempo. De spilte aggressivt og hadde mange tøffe og dødsråe riff, men ble til tider noe stressende!
-Jan Inge-
VANHELD
Svenskene kommer! Igjen så var det thrash som sto på Inferno sin setting liste. Vanheld spilte thrash-metal med melodiøse overganger og deilige tunge riff; med på- smykket growling. Ble litt ensformig og kjedelig etter min smak, men en bra gjennomført konsert.
-Jan Inge-
IHSAHN
Endelig var det tid for litt teknisk svartmetall som skulle gjeste scenen på lørdagens Inferno. Og Ihsahn var absolutt det mest tekniske band denne kvelden. Helt sinnsykt rått levert! Til tider så ble det litt ensformig her også, og det var ikke helt de store overraskelsene de spilte. Men dritbra lys show og dødsbra lyd!
-Jan Inge-
AHAB
Headbanging kan jeg begynne med! Ahab Leverte råtøff thrash metal med fantastiske, herlige melodiøse overganger uten å miste trøkket! Råtøff og herlig growling stemme på vokalisten! En seriøs, mørk og deilig konsert som satte rockefoten i takt!
-Jan Inge-
SATYRICON
Så endelig kveldens høydepunkt for mange! Det var kun få måneder siden jeg så Satyricon sist. Jeg har sett de mange ganger nå, så det er ikke mange overraskelsene de har å by på for meg. Men det trengs ikke! Satyricon leverer alltid! Og med den nye skiva med seg i bagasjen så er det nødt for å bli bra! Dritbra lys show og lyd! Eneste demper på konserten var at gutta var litt slitne etter måneder på turne. Savnet litt mer brutalitet! Men totalt sett så var det en dritbra avslutning på lørdagens Inferno 2018!
-Jan Inge-
Søndag
DJEVEL
Holder metalpublikumet ut i 4 dager? Vel, det er i alle fall lang kø for å komme inn på Inferno før Djevel starter. Det lokale black metal-bandet har gjort det ganske fult på Rockefeller allerede. I motsetning til gårsdagens første band, har Djevel ingenting av scene-effekter, ikke engang backdrop. Til gjengjeld er de kledd med nok av lange spiker og kjetting. De låter best når de spiller på sitt med ekstreme og raske, men litt fengende ah-koring fungerer også, og Det svartner paa likbleik hud passer jo til bandets sminke.
-Kvile-
EMPYREAL
Etter å ha opplevd festivalens store nedtur i går, kunne vinneren av tyske bandkonkurranse, Empyreal, blitt en av festivalens høydepunkter for min del, men for mye tull ødelegger. Bandet spiller fengende melodisk death-metal, og etter oppfordring fra bandet blir det også en moshpit mot slutten. Vokalisten gjør en fin figur når han synger, men i snakkingen mellom låtene virker han nervøs, noe som kan være lov på bandets første konsert i utlandet. Dette topper seg før siste låt da ha gjør den ultimate tabben: “Thank you so much, Denmark.” Og ja, hva som var festivalens store nedtur: Kniven gikk tom for bayer på tap i går.
-Kvile-
TSJUDER
Det er klart for mer spiker på Rockefeller. Tsjuder låter old school røff black metal, men de er ikke redde for å bruke catchy hardrock riff og fengende, enkle trommerytmer også. Bandet utstråler en attitude som bassisten/vokalisten har skrevet på magen i sort skrift: faen. På slutten av settet får vi tre coverlåter av Bathory med gjestemusiker Fredrick Hanoi på bass, en av original medlemmene i Bathory. Born for Burning, Satan My Master og Sacrifice blir tatt meget godt imot av publikum.
-Kvile-
Naðra gir oss enda mer islandsk musikk. De gir bånn guffe hele veien og når du tror at de må bli slitne og låtene skal dabbe litt av, så holder de på i noen minutter til. Black metalen de spiller har litt viking preg over seg. Litt overraskende hvor dødt publikum er under dette bandet, men de får i alle fall mye applaus mellom låtene.
-Kvile-
NAPALM DEATH
Etter å ha sett mange radmagre blackmetal-artister er det klart for britiske pub-mager og grindcore med Napalm Death. Vokalist Mark «Barney» Greenway viser oss hvordan ADHD ser ut på scenen, og det er ganske underholdene når han plutselig tar en helt annen karakter mellom låtene når han snakker humoristisk med sin britiske aksent. Bandet har ennå mer pondus, og klarer man å få fokus vekk fra den dansende vokalisten hører man at bandet spiller bra. Publikum koser seg og humrer av vitsene vi får servert, og før de forlater scenen får vi en Dead Kennedys-låt, litt politisk nazi-fuck-off og et par Guinness-rekorder (verdens korteste låt, som de tar to ganger).
-Kvile-
SCHAMMASCH fra Sveits gjør det igjen dyster nede på John Dee. Bandet både ser og høres ganske rituelle ut i sine kjoledrakter med “prekener” og munkesang. 7-strengerne gjør det mørkt, og selv om de lange låtene går mest i rolig tempo så får vi også noen raske metal-partier i blant, ellers kunne dette blitt langtekkelige og ensformig.
-Kvile-
ELECTRIC WIZARD
70-tallet preger scenen på Rockefeller når engelske Electric Wizard gjør sitt sett. Bandet stiller i slengbukser og hippie-hår, men mest iøynefallende er projektorvideoen som snurrer bak bandet. Videoen er en psykedelisk blanding av 70-tallsfarger, 70-talls videoeffekter og 70-talls filmer med mye hud, kropp og pupper i okkulte ritualer. Slett ikke så ille. På noen av doom låtene repeteres riffene så mange ganger at du er ganske sikker på at du har hørt låta før, selv om du ikke kjenner bandet.
-Kvile-
GRAVE
Siste band på John Dee er svenske Grave. Death metalbandet fra 80-tallet lager liv i kjelleren, og publikum holder fortsatt koken. Bandet har litt tekniske problemer med intro-tracks mellom låtene, men ellers det lite å utsette på old-school death’n vi får servert. Når man ikke kjenner låtene blir det litt likt i lengden, men likevel synes jeg konserten faktisk blir bedre mot slutten, kanskje ikke så rart hvis de har spart det beste til slutt.
-Kvile-
Årets Inferno-festival er den første hvor de avslutter på søndag i stedet for lørdag og siden det ved flere år har helt klart har vært færre/få folk igjen mot slutten tenkte jeg at i år er det sikkert ganske glissent når siste band skal spille. Men nei da, nå var det da mye mer fylt opp enn det bruker å være mot slutten.
Carpathian Forest har æren av å avslutte årets Inferno, og dette norske black metalbandet er en salig blanding av det meste. Scenen er dekorert med hoder/masker på påler, en referanse til Vlad sin herjing i Karpatene, mens backdropen har runeskrift med referanse til Norge og vikingene. Bak på scenen står to scene-roadier og poserer med armene i kors og det norske flagg opp/ned-korset på trøyen når de ikke går fram for å skru litt på trommene. Med låt-titler som Knokkenmann og Rock’n Roll Glory Hole på set-lista er det ingen tvil om at dette er rock’n rølp black metal, og de er heller ikke redde for å spille låter som høres disko ut. Og for å få med mest mulig tar vokalisten litt munnspill for oss også, så korte innslag at ikke alle får det med seg. Når man ser krølltoppen som spiller bass, blir man ganske klar over hvor uvant det er å se krøllhår i black metal. At han attpåtil har rosa jack-kabel og spiller på en hvit Rickenbacker hvor at han bare burde hatt litt mer farge på sminken i ansiktet for å være klar i et glam-band. Det blir liv og rock’n roll under All my Friends are Dead, før vi igjen får litt black metal med avslutningen The Suicide Song.
-Kvile-
Inferno Festival er over for denne gang. 4 lange dager, hyggelig gjensyn med gamle kjente og fantastiske nye bekjentskap er stiftet. Heldigvis er det en dag til å komme seg på før man eventuelt skal tilbake til den ordinære jobben, så der og da er vi lit hyklere og glade for at helligdagene vi har ennå ikke er avskaffet med kristendommen som virker å være på vei ut. Takk for denne gang, vi sees igjen neste år.
Text: Tina, Asmodeus, Kvile, Jan Inge & Cayza/ Foto: Tina