TONS OF ROCK 2017

Det er atter en gang duket for TOR og vi har fortsatt fjorårets 17 timers lange tur fra Oslo i minne. For da vi nemlig kom oss til Moss så døde bobilen en gang for alle og sjåføren måtte haike tilbake til Lørenskog for å hente en bil med tilhengerfeste. For hell i uhell og etter at vi desperat hadde ringt «Gud & hvermann» i de små natterstimer så var vi så heldig å få låne oss en campingvogn av en som egentlig skulle telte på festivalen. Snakk om gentleman som reddet 3 jomfruer i nød.  Siden bilen med hengefeste var en 2-seter måtte sjefsredaktøren leke hund i bagasjerommet fra Moss til Sarpsborg og dere kan tro det var godt å få strekke på beina da kusina hennes var så snill og kom for å møtte oss da på toppen av det hele denne 2 seteren gikk tom for diesel p.g.a en dårlig bensin-måler. Vel, kort referert fra marerittet, i år gikk det på skinner og vi var glad vi endelig var på plass og kunne nyte disse 3 festivaldagene men gamle og nye venner. Let’s Rock n Roll.

Torsdag

Tons of rock åpnet med god, gammel, klassisk punk fra Marky Ramone. De spilte en rekke klassikere som gjorde at åpningen på festivalen ble ganske stemningsfull. Litt tynt, litt enkelt, men det er jo det punken er kjent for.

-Jan Inge-

Bölzer er et helt nytt bekjentskap for meg og at det kun var to stykker som sto på scenen var overraskende da lyden nesten blåste hue av meg. Trommer og en tistrengsgitar. Det så ut til å fange publikum for responsen var kjempebra. Absolutt ett band verdt å få med seg ved en annen anledning.

-Siv-

Eluveitie er et folke-metal band som kommer fra Sveits. De startet opp i 2002 og har siden den gang kommet ut med 6 album og det kommer ut et nytt album senere i 2017. Eluveitie bruker tradisjonelle instrumenter som gitar og trommer, men de har også med instrumenter som fiolin, sekkepipe og dreielire/Hurdy-Gurdy. Under konserten spilte de litt fra hvert album, men også min favoritt låt «The call of the mountains». Til tross for grått og kjedelig vær, så virket det ut som om publikum storkoste seg, der i blandt meg selv!»

-Monica-

Veldig hyggelig at vi har så gode naboer i øst. Entombed A.D kjørte på i kjent beinhard death metal stil. Det er vanskelig og ikke la seg rive med når det svinger sånn. Blytunge riff og brutal vokal kunne svenskene imponerte med. Upolert og rått. Alltid morsomt å se Entombed A.D.

-Jan Inge

TNT var bra, om noe labert i starten, men det tok seg opp etter hvert. Tony Harnell hadde litt problemer med stemmebåndet, men jeg tror ikke så mange brydde seg om det. TNT er TNT og folket så ut til å nyte det alt i alt.

-Siv-

Turbonegro steppet inn for Blink-182 som meldte avbud. De starter opp med «Hot For Nietzsche» og «Get it on» så publikum var elleville. En liten Queen-hyllest midtveis også klemte de inn med sangen «We will rock you» og ga showet en «høydare».

-Siv-

Trolske Myrkur. En fantastisk eventyrlig stemningen var det når Myrkur spilte. Det var en herlig blanding av trolsk huldra-vokal til den sinteste og mest brutale troll-vokalen. Det føltes som om man gikk i transe flere ganger, for så å brått bli vekket opp av bein tunge riff og sinnssyk tøff vokal. Herlig og trolsk.

-Jan Inge

Jeg gledet meg skikkelig til å få med meg Rob Zombie. Låtene “Superbeast” “Living Dead Girl”, “Meet The Creeper”, “More Human Than Human” og “Thunder Kiss ‘65” blir servert fortløpende og de avslutter med «Dragula» og da er «Bjørka» (undertegnede) fornøyd.

-Siv-

 

Fredag

 Avatar var kanskje det mest livlige og stemningsfulle bandet på Tons of Rock. Det var en glede å se at de koste seg på scenen. Større engasjement skal man lete langt etter. De spilte god variert melodiøs death metal. Gode låter som holdt rockefoten og headbangingen i høyt tempo. At de storkoste seg på scenen smittet over på publikum. Kjempe flott start på fredagens Metal fest!

-Jan Inge-

Mektige og dødssolide er min første beskrivelse av Emperor på Tons of Rock. Her snakker vi kvalitet av ypperste klasse. Drit bra lyd! Bein Tøft! Balsam for Ørene! Svart og rått! Synd konserten ikke varte lenger da jeg fikk høre at den skulle ha vart i 2 timer.

-Jan Inge-

Greske Rotting Christ er klare med sin cathy ekstrem-metal i teltet. Selv om man ikke kjenner låtene så godt, er dette så suggerende, catchy og lett å like at man lar seg rive med. En del av konserten er som et rituale med “bønn” på gresk, som f.eks. på den fengende låten In Yumen-Xibalba. Bandet poserer mye og er veldig visuelle, og det at de spilte i teltet gjorde nok konserten ennå mer energisk enn hvis de hadde spilt ute.

-Kvile-

Slayer er tilbake på Tons, og vi vet hva vi får. Dette er definisjonen på rå thrash, og vi får et langt set med mange klassikere. War Ensemble, Dead Skin Mask og Seasons in the Abyss låter alle bra, men litt lang pause mellom låtene tar bort driven på konserten. De bytter gitar omtrent mellom hver låt, noe som også tar bort noe av flytnn. Publikum er med, og et par damer som sitter på skuldrene til noen langt foran flasher puppene med stor fornøyelse mens mange i publikum forter seg for å få fisket frem mobilen. Da er det bare å nyte avslutningen med «South of Heaven», «Raining Blood» og «Angel of Death».

-Kvile-

Musikalen Dracula – Swing of Death, syntes jeg var helt fantastisk første gang jeg så det. Denne gangen er det uten Jørn Lande, og jeg var spent på hvordan det ville bli. Vokalisten de har med gjør en helt grei jobb, men det er tydelig at vokalisten og bandet ikke er helt innøvd. På Walking on Water kommer vokalen feil inn, og ellers er det også litt feil på piano og vokal et par ganger gjennom showet. Trond Holter spiller bra på gitar, men litt for mye bruk av ekko ødelegger. Siden låtene er så fengende så er dette tross alt en severdig og bra konsert, og damekoret på 10 de har med ser ut til å kose seg stort. Konserten føles litt mer som man er på et byde-show enn en proff oppsetning, men dette setter jo også litt sjarm på konserten.

-Kvile-

Det er ikke så lenge siden Devin Townsend Project fylte opp Sentrum Scene og showmannen er tilbake i Norge. Townsend snakker mye tull mellom låtene og ordspillet vi alle har hatt det gøy med, «tons of *ock» går igjen. Heldigvis hadde han ikke fått med seg Trollpikken-nyheten som gikk for fult på denne tiden, da hadde det kanskje blitt for mye humor. Bandet han har med spiller imponerende proft og spesielt startene sitter som et skudd selv om de kommer uten opptakt og ganske plutselig på oss i publikum når Townsend er ferdig med snakkinga. Halvveis i konserten dabber det litt av, men når «March of the Poozers» kommer er det jo umulig og ikke ta seg i å rive med. Mektige «Higher» avslutter konserten mens man står og er imponert over hvor proft og majestetisk dette er.

-Kvile-

 

Lørdag

Black Star Riders er lørdagens første band ut på hovedscenen, og mange er nok kommet for å høre gamle slagere. Og dette er jo det nærmeste vi kommer å se Thin Lizzy live. Bandet starter med All Hell Break Loose, før vi får Heavy Fire og The Killer Instinct. Selv om man kommer for de gamle hitene, så er disse nye låtene også bra og oser av kvalitet, gammal-manns rock. Bandet korer og spiller bra, og med prikkene over i-en med The Boys Are Back in Town og Whisky in the Jar har vi fått det vi ville ha.

–Kvile-

Delain
Utrolig magisk og herlig dame. Med sin fantastiske utstråling og stemme trollbandt hun publikum. Det var et fantastisk engasjert publikum. Delain spilte stemningsfullt og variert. Men det er synd at spilletiden ikke varer lenger på festivaler. Skulle gjerne ha sett og hørt disse en time lenger.

-Jan Inge-

Er det noe Sodom kan så er det å få med seg publikum. Sodom`s solide trøkk og varierte riff stålsatte publikum fra første sekund. Med en slik erfaring som Sodom har, så er det alltid en fest å se de live. Thrash Metal av beste klasse.

-Jan Inge-

Av oss som var på Tons 2017 er det vel ingen som tenker tilbake på at været var spesielt dårlig. At festivalen måtte stenge ene scenen pga vind virker dermed som dårlig planlegging. Svenske Horisont skulle spille på den lille scena, men på grunn av vind ble konsertene som skulle være her enten flyttet til telt-scena eller kansellert. For min del gjorde det at jeg gikk glipp av Horisont, så får vi håpe Tons ordner scenene litt bedre neste år. Det kan jo hende det faktisk blir dårlig vær.

-Kvile-

Stemningen settes fra første tone av introen. Satyricon er kommet for å levere, og det gjør de virkelig. Fra en solid innledning topper det seg når Wongraven frir til publikum med schlagere som «Now, Diabolical», «Black Crow On a Tombstone» og ikke minst «K.I.N.G». Dette var overbevisende. Spesielt med tanke på at festivalpublikumet ikke alle nødvendigvis kommer for å se kun Satyricon. Herlig, tøft og knallhardt!

-Paul

Ekte satan rock fra Bergen! Ufeilbare Enslaved! Herlig seigt og svart! Og som alltid god lyd og kjempestemning. Med et perfekt lys-show så ble det en perfekt konsert på Tons of Rock. Det er bare å glede seg til å se de live igjen.

– Jan Inge-

Five Finger Death Punch. Det er første gang «Bjørka» hører og ser dem live, men tydeligvis ikke resten av festivalgjengene for her var det allsang fra start til slutt. De tok seg også tid til en konkurranse, hvor en gitar var premien som en liten gutt vant og han lyste av begeistring.

-Siv

Med Sabaton så vet man hva man får og det er og blir et av mine favorittband. Man står i ekstase og ser på showet, for show er det og de avsluttet med låter som «Primo Victoria», «Sparta» & «Swedish Pagans» og da var jeg fornøyd for  jeg holdt på å fryse meg fordervet under hele konserten.

-Siv-

Taake har også blitt flyttet til telt-scenen, og etter en moro-show intro er bandet i gang med sin perfekte, skitne black metal. Det er litt lite folk i teltet, mulig det er flere som ikke har fått med seg forandringen i spilleskjema. Hoest er en underholder og poserer villig for fotografene, og bandet gjør en bra jobb. Til slutt får vi Myr med banjo-soloen, og etter et band som er så flinke til å underholde er det ikke bare bare å følge opp. Heldigvis er siste bandet på telt-scenen noen av norges beste underholdere.

-Kvile-

Amaranthe er et Heavy Metal/Power Metal band fra Göteborg i Sverige. De startet opp i 2008 og har hittil 5 album, hvor det nyeste er fra 2016 (Maximalism). Under konserten spilte de sanger fra det nyeste albumet men også fra de «gode gamle» albumene, slik som «Boomerang» og «Razorblade». Det som er særegent med Amaranthe er at de har 3 vokalister (Elize, Jake og Henrik). Godt med trøkk fra både bandet og publikum som skapte god stemning under hele konserten! Amaranthe er ett av mine favoritt band og det at de spilte på årets Tons of rock var utrolig morsomt og få med seg! Dette var desidert en konsert som var verdt å se!»

-Monica-

Få norske band har så stor bredde i fans som Vazelina Bilopphøggers. Dette er moro hele veien, og moshpiten er erstattet med dansing og allsang. Harry Hoover, Borghild, Det beste i livet er gratis, Gi meg fri ikveld, Ferje over Mjøsa, Bomull i øra, Blå lys og ikke minst Fem fyrer med ved er noen av klassikerne man blir litt overrasket over hvor godt man klarer å være med å synge på. Vazelina stiller med en ekstra trommis, og man kan jo lurer på hvorfor. Men jeg er ganske sikkert på at hadde de ikke hatt en ekstra person på slagverk, så hadde man nok skjønt hvorfor Høgger’n burde ha hjelp.

-Kvile-

Med dette så takker vi for laget og til tross for i overkanten mye vind på årets festival så har det som alltid vart flotte band, flott publikum og ikke minst flotte folk som står bak arrangementet. Vi håper vi sees igjen til neste år. God sommer.

Text: Jan Inge, Kvile, Siv, Monica & Paul. Foto: Monica & Cayza