SWEDEN ROCK FESTIVAL 2017

 

Ja da var det atter duket for Sweden Rock og med fjorårets bobil havarering godt i minne var det godt å vite at det var nå investert i en helt ny bobil, så vi ikke skulle få noen problemer nedover. Det gikk på skinner, i alle fall for oss som visste at det var helligdag i Sverige og allerede hadde hamstret opp nok drikke for å kunne ha en koselig kveld i hyggelig lag på campen før det brakte løs. I år rakk vi til og med en sving nedom pub’n rett på yttersiden og det før det hølja ned. «Fytt i katta» jeg var glad jeg ikke skulle ligge i telt for det så ut til å bli en fuktig festival…både på yttersiden og innsiden og Systembolaget ble absolutt første punkt på «to do list» dagen etter i tilfelle vi skulle regne bort og ikke bli stående uten drikkevarer fordi man ikke orket gå til baren før konserttid p.g.a regnværet. Med så mange bra band blir det selvsagt vanskelig å velge når man ofte vil se flere band som dessverre spiller samtidig, men man får bare velge og som tidligere har vi fått hjelp av venner til å sjekke opp andre band mens man selv er og sjekker ut sine favoritter.

Onsdag

A tributt to Led Zeppelin

Stemmingen var bra selv om lyden ikke var helt optimal, men helt bra for de fremmøtte og det var tydelig at de folka som trosset den lille regnskura var glade for at SRF 2017 endelig var i gang.

-Ann Henriette-

Art Nation

På vei til Lost Society passerte vi Art Nation og fy fader for en klokke klar stemme på vokalisten. Synd vi ikke kunne bli lenger for de spilte bra og det var god stemning foran scenen. Dette er absolutt et band vi skal legge på minnet å prioritere ved neste anledning.

-Ann-Henriette-

Lost Society

Sola kom tilbake og det var nesten litt synd at bandet spilte inne i telte, men fy fader for en bra konsert. Jeg hadde aldri sett de live før og stemmen var litt grøtete, men mulig det skulle være slik for jeg syns det var helt rått. Ikke nok med at han sang, men han var helt rå på gitar også og hoppet opp til trommisen og tok splitt hopp ned på scenen igjen. En skikkelig positiv opplevelse.

-Ann-Henriette-

Gran Magus

På vei ned til Helix fikk vi med oss litt av Gran Magus og stemningen foran scenen var på topp selv om sola nå var godt ned og vinden virkelig satte sitt kjølige preg på kvelden. Jeg bare elsker slike ydmyke svensker som spør om publikum orker å høre en låt til. Selvsagt gjør vi det.

-Cayza-

Helix blir presentert som bandet som gjør sin eneste opptreden nettopp her i Sverige når det gjelder Europa og vokalisten sier litt ut i settet at de kommer hit til Sverige av en eneste grunn og det er at de ELSKER Sverige. Gjennomsnittsalderen på publikum er nok 45+ men selv om vokalisten drar på åra så er han høyt og lavt og byr virkelig på deg selv. Dette kan vi virkelig like.

-Cayza-

Grave Digger

Vi avsluttet kvelden med Grave Digger, men det ble en kald og våt affære. Da vi sto bak var lyden veldig dårlig, men det var nok en refleks av pøsregnet som blåste på kryss og tvers for da vi gikk litt nærmere var lyden upåklagelig. Man merket at været kvelte litt av konsertemningen og en del satt nok fortsatt i campen eller hadde allerede tatt kvelden p.g.a en pangstart tidligere på dagen. Bandet gjorde i alle fall sitt og publikum var fornøyd.

-Ann Henriette-

 

Torsdag

Nifelheim Disse ga fulle mugger for fansen. Veldig bra lyd og samkjørte musiker selv om det mister litt sjarmen at de spiller så tidlig på dagen da dette er et typisk band som visuelt passer seg best etter mørkets frembrudd.

-Nina-

Iced Earth

Jeg var spendt på dette bandet da en av de jeg reiste med var blodfan «back in time». Både jeg og han, til tross for at hans interesse for bandet var blitt noe svekket p.g.a en del utskifting i bandet frem og tilbake, ble grådig imponert. De spilte en god blanding av nytt og gammelt og på slutten var det skikkelig allsang faktorer. Lydmessig var det supert og sola hadde tittet frem og folka både på og foran scenen var i storslaget og koste seg og da de var ferdig med siste låta fortsatte publikum å synge og da spilte de opp igjen før de gikk av scenen.

-Ann Henriette-

Hardline

De virket uinspirert og publikum virket litt skuffet der de ønsket låter som aldri kom. Lyden var god og musikerne er så bra at det virker som de var på autopilot. Egentlig ble hele opplevelsen dessverre litt kjedelig.

-Ann Henriette-

Doro Pesch’s Warlock

For min del var dette hovedattraksjonen da jeg aldri kan få nok av Doro. En mer jordnær og vennlig person skal du leite lenge etter. Jeg er sikker på at hun kjenner igjen sine blodfan for da hun fikk øye på meg smilte hun og så poserte hun perfekt for akkurat min linse, Sola hadde tittet frem og det var blitt varmt og godt og man koste seg der vi fikk alle gode hits’a som en perle på en snor og alle sang sammen på hver eneste låt. Dette var bra.

-Cayza-

Steel Panther

Har man sett disse en gang så har man sett dem liksom, men det er ikke det som er opplegget. Her er det show som er hovedpoenget og showe det kan disse som begynte med å drive harzelas med 80 – tallets glam og metal band. De visste neppe at dette skulle ta helt av da de startet og personlig blir jeg aldri lei av og se dem eller alle de «patetiske» damene som gjør hva som helst for å komme på scenen. Og med hva om helst så er det jo flashing av pupper som er temaet. Flash on – we love it!

-Cayza-

Coheed and Cambria åpnet med topplisten sin «Welcom home» noe som høyner nivået allerede på første låt. Veldig god stemning og sola skinte så det var jo selvsagt et pluss. Lyden var også veldig bra her. Fantastisk vokslistgitarist som man bare blir fasinert av.

-Nina-

Primus

Vi fikk kun med oss de siste låtene og det var tydelig her at blodbanen fikk det de ønsket seg. Synd de spilte samtidig med Steel Panther for disse hadde fortjent at flere hadde fått det med seg for dette var bra.

-Ann Henriette-

Alter bridge

Dette var veldig bra. Jeg hadde ikke hørt de før og skal absolutt sjekke de ut mer for dette ga mersmak. Flott lyd og stemning og masse folk som hadde møtt opp.

-Ann Henriette-

Aerosmith

Jeg vil nok si at dette var bandet de fleste hadde kommet for å se for det var fult så langt øyet kunne se. Muligens fordi de nå har annonsert om at det går mot slutten. Steve Taylor var virkelig i slaget og der jeg stod var lyden fantastisk, men skulle ønske han hadde brukt scenen litt mer enn akkurat kun midtpartiet. Man vil jo se han på nært hold for det er ikke mange som drar såpass på åra og ser enda mer smashing ut enn han gjorde i sin ungdom. Dem leverte virkelig der vi fik masse gode gamle låter som vil leve videre selv om de nå planlegger å legge opp.

-Cayza-

Wintersun

Det starter med at publikum som skriker «Junta» gjennom hele konserten. Selv om Aerosmith spilte samtidig, så flokket folk seg fint rundt scenen og det er tydelig at disse har blitt utrolig populære.

-Nina-

 

Fredag

Primal Fear

Dette var så jævla bra. Til å spille såpass tidlig var det utrolig mange fremmøtte og de eide scenen og publikum. Sola strålte i kapp med musikerne som leverte en perfekt konsert.

-Ann Henriette-

Mustasch

Dette er bare Sverige svar på Carburators. De shower og flørter med publikum og beviser at de ikke bare er populære blant svenskene, men har en stor tilhengerskare også utenfor landet. Virker i alle fall som nordmenn digger dem rått.

-Cayza-

Rockeclasikeres Allstars

Dette var ikke min greie i det hele tatt. Og når det blir mer viktig for bandet å ta selfie enn å ha øyekontakt da mister jeg totalt interessen for bandet.

-Nina-

The Dead Daisies

Dette var fett som faen og jeg tenkte det var rart jeg ikke hadde hørt om dem før. Litt Rock n’ Roll og party faktor band som jeg absolutt skal sjekke ut nærmere.

-Nina-

Gothard

Det ble nesten en nedtur å se disse etter Primal Fear sin opptreden. Mulig det er fordi de ikke har han forrige vokalisten. Rip. Jævla synd egentlig for Gothard er egentlig et jævla bra band. Uansett virket det som blodfansen var begeistret og det er kanskje det viktigste.

-Ann Henriette-

Ministry

Veldig mye folk og stemningen var på topp. De levere og festivalen trenger absolutt også slik musikk.

-Nina-

Ratt

Hele bandet var i slaget, men vokalisten sleit litt med både stemme og tekst virket det som. Men gamle helter blir fort tilgitt. Det var som på Helix, veldig tydelig at dette var de eldre sitt publikums trekkplaster og det er deilig å stå på en konsert med albuerom.

-Ann Henriette-

 Scorpions

Sist jeg så Scorpions var på WOA for en del år tilbake og det var en sørgelig opplevelse, så jeg var veldig glad for at jeg ga de en ny sjans og fikk dem med meg her for dette var jævla bra. Jeg ble litt dratt tilbake i tid og det var skikkelig hårreisende. Det var tydelig at mange andre også var kommet for å se disse tyske helter som hadde sin storhetstid på 80-tallet og de delte mer enn gjerne ut både trommestikker og plekter mm.

-Cayza-

Running Wild

Dette var bare dødskult. Dette er et band som lager liv og får med seg publikum på allsang selv om de ikke kan låtene. Det var en del pyro og siden vokalisten forsvant ut flere ganger trodde vi nesten han var blitt skadeskutt. Vanligvis syns jeg ikke lange trommesoloer har noe å gjøre på en festival men dette var rått.

-Ann Henriette-

 

Lørdag

Amorphis åpnet festivalens siste dag og det var nesten smekkfullt til tross for at publikum begynner å bli slitne. Selv om de er slitne vil de liksom ha mer og man vil liksom ikke at festivalen skal gå mot slutten.

-Nina-

Saxon er jo også et band som har vært med i gamet lenge og vi så de for ikke lenge siden på Karmøygeddon. Og ellers har vi jo sett dem ofte på WOA og antagelig har jeg sett det litt for mange ganger nå for det begynner nesten å bli litt som å sette en video på repeat.

-Cayza-

Artch måtte vi jo bare se da de er gamle helter fra Sarpsborg og halve campen vi bor med er jo fra Østfoldområdet. Jeg misset dem da de spilte på Tons of Rock for en tid tilbake og var glad jeg fikk dem med meg her for dette var like kult som jeg husker det fra 80 – tallet. Det er rett og slett nostalgi.

-Cayza-

Corrded var et band jeg var blitt anbefalt og det var deilig å slappe av med dette bandet på bakken i solsteiken. Lyden var litt sur i starten, men det kom seg betraktelig. Dette var også et band som ga mersmak.

-Nina-

Sator var et band som ikke traff meg i det hele tatt. De hadde tydeligvis en liten fanskare som koste seg, men her måtte jeg melde pass og gikk videre til Candlemass.

-Nina-

Candlemass

Candlemass er Candlemass og de leverer som vanlig og gir fansen det de vil ha. Korset var fremme som alltid og man fikk som forventet. Skal se disse igjen om 14 dager så blir gøy å se om det blir like bra da.

-Nina-

Venom

Jeg trodde ikke jeg skulle si det, men nå var jeg faktisk glad for at årets festival var ferdig og Venom var absolutt en fantastisk avslutning på en fantastisk festival og et lite øyeblikk var også minnene om regnet borte og tonene fra Venom trengte inn i marg og bein og ga energi til og orke å starte på den lange hjemturen bare man fikk samlet sammen de andre festdeltagerne.

-Cayza-

 Da takker Helvete Magazine for seg og reiser hjem med mange nye gode minner og vi håper vi får komme tilbake igjen neste år og at sola da virkelig er på festivalens side igjen. På gjensyn.

Ann Henriette, Nina & Cayza