Waken Open Air 2015 – Rain or Shine

På grunn av flyforsinkelser, var vi ikke i tide til å se det som var første dag, slikt som The Gentle Storm, New Model Army, Uli Jon Roth og Europa, men vi får med oss de andre tre «store» dager. Som om den første dagen ikke var stor nok.

Etter å være utstyrt riktig, hovedsakelig med gummistøvler, kom vi inn på Festivalområdet for vår første gig av Wacken Open Air 2015: U.D.O. med den tyske orkester hæren på True Metal Stage. Han starter med «So Spoke Zaratustra» og både orkester og Udo Dirkschneider ga oss et stort show, inkludert noen deler av hovedtemaet fra Star Wars og Kalinka og selvfølgelig noen gamle sanger, som «Metal heart» og «Princess of the Dawn», melodi som avsluttet hans show.

In Extremo fulgte neste ut på Black Stage, rett ved siden av True Metal Stage. Å være et folk-metal band som jeg har sett flere ganger, var dette en spesiell konsert fordi de skulle ha sitt 20-års jubileum show, bursdagskake inkludert. Flott lyd og en positivt attitude er hva denne fyrene har hver gang han står på scenen.

Etter tyskerne, forflyttet jeg meg til Bullhead City Circus, teltet som har to etapper på innsiden, WET og Headbangers scener, for å se Dark Tranquillity. Jeg savnet noen låter, spesielt «Lost to Apathy» og vi kan si at showet var enorm, men kort.

Solen var nesten gjemt på dette punktet og det var endelig på tide og trolig det mest ønskede og ventede show av denne Wacken Open Air 2015: Savatage og Trans-Siberian Orchestra. Med denne Savatage gjenforening, var vi i litt forvirret. Det skulle være på samme tid som Trans-Siberian Orchestra, det andre Jon Oliva bandet, men … det var det ikke. I alle fall ikke ennå. Fra og med «Gutter Ballet» og ikke før den tredje sangen da Zak Stevens gikk på scenen. Etter «Hall of the Mountain King», ledet lyset oss til True Metal Stage, hvor TSO startet med «Madness of men», en ny sang som vi kunne høre her for første gang. Alt i TSO er stort: fiolin spillere, sangere, kor … til «A Last Illusion». Etter det kom galskapen til jorden. To etapper, True- og Black Stage, forent samtidig og det lød som om det bare var en … med to fulle band og vi må huske at TSO er ikke et lite et. Begge band gjorde en rask gjennomgang, alternerende Savatage og TSO sangere. Det burde være komplisert for de som styrte lyden: to trommekit, fire gitarer, to bass gitarer … og ikke minst det å spille på samme tid, mer enn 30 personer bare på scenen … utrolig.

Det var Ensiferum’s tur neste dag og jeg må si at de ikke hadde en flott lyd. Jeg snakke med noen flere folk og det virker som det er vanlig for dem og ikke å ha den beste lyden når de spiller live. Sepultura kommer etterpå og personlig var dette en av deres beste showet jeg noensinne har sett. Stor attitude av deres sanger mens de er på scenen. Etter de sprø brazilianere, gikk jeg til en av de «små» scenene, Party Stage, for å se Stratovarius. De starter hardt med «Black Diamond» og de gjorde nesten bare klassisk låter som: «Eagleheart», «Against the wind», «Paradise» … og «Shine in the dark» som de spilte for første gang live.

Etter en teknisk stopp, er det Dream Theater som spiller på True Metal Stage. For et flott show de gjorde! Virtuelt på scenen, men også følelsen av hva de skulle spille. Deretter var det tid for Black Label Society. Jeg må si de gjorde et stort show, med harde riff på Mr. Zakk Wylde gitar. Personlig syns jeg det var en av de beste show, (forutenom Savatage og TSO som jeg ikke teller med denne gangen) jeg har sett på Wacken.

Etter dem, In Flames. Må si jeg egentlig ikke liker deres stil, med kun ett unntak: «Only for the weak». Utrolig for meg var det deres første låt, så … tid til å droppe dem og gå å få seg litt mat, fordi nesten samtidig var det Within Temptation som spilte på Party Stage. Det å ha mye forskjellig samarbeide gjøre noen av deres sanger nesten umulig å spille live, men de fikse det med pre-innspilte spor som «Paradise (What about us?) med Tarja Turunen.

Siste dag av Wacken Open Air var begynt, men et intervju med Skindred som til slutt vi ikke ble noe av fordi de ble sittende fast i trafikken, gjorde at jeg måtte hoppe over noen band. Det første jeg så denne siste dagen var Amorphis, som jeg må si at jeg ikke fikk gitt riktig oppmerksomhet, da jeg var på vei til presseområdet for å gjøre et annen «pit stop». Rock møter Classic var de neste som var på min liste. Et stort orkester + superrockere + Wacken baller. Hva kan gå galt? Vel, ingenting i det hele tatt. Første sanger til å gå på scenen var Marc Storace, fra Krokus, for å gjøre «Thunderstruck». Etter ham, Jennifer Haben og Christopher Hummels, Beyond the Black. Den neste gjest var Joe Lynn Turner, for å spille Rainbow sanger og Michael Kiske for å synge noen Helloween låter, men det vi virkelig ventet på var Dee Snider, neste gjeste sanger. Etter å gi en rask gjennomgang gjennom Twisted Sister sangene kom alle gjestene på scenen for å synge «Highway to Hell», noe som gir publikum den slutten de fortjener.

Blodbad ble neste, et band jeg virkelig ikke liker, så da ble det prioritert tid for å få noen drinker og mat. Sabaton, neste bandet på scenen gjorde også innspillingen av sin live DVD og de som dro ned teppene var også ikledd kamuflasjeklær. Et flott show, full av vitser og god musikk så la oss se på DVD’n når den kommer ut!

Judas Priest var den siste dagens headliners. En full setliste med alle sine klassikere, motorsykkel på scenen og Rob Halford skiftet også klær flere ganger. Et flott show, akkurat hva vi forventet fra denne sanne heavy metal legenden hvor Rob fortsatt holder stemmen sin høyt som faen.

Etter Judas Priest følte vi alle at kraften ikke var med oss mer. Tid for litt mat og deretter tilbake til campingteltet. Wacken 2015 var over for denne gang. Vi sees på Wacken i 2016, regn eller solskinn!

Tekst: Alberto Sanz, Bilder: Andrés Abella (Fotoconciertos.com)

Bilder